Covid-19

Ivaretakelse av hjelpere

Ansatte i helsetjenesten skal føle seg trygge på arbeidsplassen også under den pågående pandemien. Ved helseforetakene i Helse Nord finnes det en rekke samtale- og støtteordninger.
Det er også utarbeidet et sett anbefalinger for å hjelpe ledere ivareta de ansatte.

Colourbox.com

De ansatte i Helse Nord gjør en svært viktig jobb som kan være vanskelig og krevende. Nå har barnehager og skoler åpnet igjen, men reduserte åpningstider stiller fortsatt større krav til familiene for at livet skal gå opp. 

Langvarig slitasje kan gi stressreaksjoner som irritasjon, kortere lunte, søvnforstyrrelser eller trøtthet. Dette er normale reaksjoner vi opplever og håndterer forskjellig. Vi har derfor samlet noen råd til deg som ansatt og deg som leder i helsetjenesten.

Lenger ned i artikkelen finner du en oversikt over støtteordninger i de forskjellige helseforetakene

Veileder til deg som er leder 

Våre ansatte i helsevesenet er helt avgjørende for befolkningens helsetilbud under pandemien. Det har stilt store krav til deres omstillingsevne, samtidig som mange har hatt en utfordrende hjemmesituasjon. 

Samfunnet har nå gradvis åpnet opp skoler og barnehager, selv om den nye hverdagen har reduserte åpningstider og usikkerhet knyttet til pandemiens utvikling. Det krever sitt, også i tiden fremover. Langvarig slitasje kan gi stressreaksjoner som irritasjon, kortere lunte, søvnforstyrrelser eller trøtthet. Dette er normalt, og vi opplever og håndterer stress forskjellig. 

Et godt arbeidsmiljø virker beskyttende mot stress, fremmer motstandsdyktighet og reduserer sannsynlighet for utbrenthet. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA)  ved Universitetssykehuset Nord-Norge har utviklet en veileder til ledere med gode råd om hva som fremmer et godt arbeidsmiljø. Veilederen er basert på forskning, beste praksis og eksperters anbefalinger. 

Her finner du veilederen (Powerpoint)

Også Helsedirektoratet har utviklet en veileder for kollegastøtte. Denne finner du her.

Øker risiko for egen helse

Helsepersonell er personer med sterk motivasjon for å hjelpe andre.  Det er positivt og helsefremmende i seg selv, og bidrar til å gi den enkelte identitet og mening.  Samtidig vil den spesielle situasjonen vi befinner oss i, med stort arbeidspress, redsel for smitte og belastende erfaringer, øke risikoen for hjelpernes egen helse.

Anders Lundesgaard

Psykologpesialist Anders Lundesgaard ved RVTS Nord.

– Å hjelpe svært syke mennesker under press kan over tid føre gå ut over hjelperens egen helse. Det kan gi helseplager som søvnvansker, trøtthet, og muskelspenninger. Det er heller ikke uvanlig å kjenne på følelser som angst og irritabilitet, avmakt, håpløshet, skyld, tap av mening og skam. Slike reaksjoner er menneskelige. Det er et viktig å være klar over, sier Anders Lundesgaard.

Han er psykologspesialist og jobber ved RVTS Nord, et regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Senteret er en enhet ved Universitetssykehuset Nord-Norge, men betjener Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard. 


Viktig å ta vare på seg selv

Psykologspesialisten understreker at vi klarer oss bedre gjennom kriser som korona-pandemien når vi selv er robuste og har et godt grunnlag.

– Det er spesialt tre ting som gjør oss godt rustet til å være i en hjelpesituasjon: God rolleforståelse, en stødig faglig plattform og selvivaretakelse i form av nok hvile, tilstrekkelig mat og drikke, samt fysisk aktivitet, sier Anders Lundesgaard.

Han understreker at det dessuten er viktig at livet inneholder beskyttende faktorer som sosial støtte fra kolleger, venner og familie.

– Mange har dessuten glede av å være i naturen. Tenk igjennom hva som gir deg energi, oppfordrer psykologspesialisten. 

Det viktige arbeidsmiljøet

Noe annet som er viktig for å ivareta hjelperne, er et godt og helsefremmende arbeidsmiljø. Det er nemlig en nær sammenheng mellom arbeidsklimaet i en personalgruppe og mestring av stress.

– Mange av de som jobber i front har lange og travle dager uten naturlige kontaktpunkt med sine kolleger, noe som gjør at de mister mange av de vanlige treffpunktene som gjør at vi tilhører et fellesskap, sier Anders Lundesgaard.

Han oppfordrer derfor både ansatte og ledere å legge til rette for faste, korte møtepunkter som tillater medarbeidere å møtes, snakke ut om opplevelser og legge ting bak seg. 

– Slike møtepunkter er svært viktige i den situasjonen vi nå står oppi. Helsepersonell er mennesker som andre, og kommer også hjem til en familie med barn, partnere eller en tom leilighet. For å holde ut og stå i det, er det viktig å holde belastningen på et nivå som vi håndterer, understreker psykologspesialisten.



Trenger du noen å snakke med?

Ved helseforetakene i Helse Nord finnes det en rekke samtale- og støtteordninger. Se oversikten under. Savner du noe i oversikten? Send en e-post til webmaster@helse-nord.no, så hjeper du oss med å gjøre denne siden enda bedre.

Finnmarkssykehuset

Psykososial støtte fra bedriftshelsetjenestenPreste- og samtaletjenesten


Universitetssykehuset Nord-Norge

Psykososialt team - rådgivningstjeneste for alle UNN-ansatte

Prestjenesten (for pasienter, pårørende og ansatte 

Nordlandssykehuset

Kollegastøtte ved Nordlandssykehuset

Helgelandssykehuset

Kollegastøtte ved Helgelandssykehuset

 

Nettbaserte verktøy og mer informasjon

Stressmestring

Spørsmålet er ikke om du blir berørt, men hvordan og hva du kan gjøre med det. Stress er ofte positivt og kan skjerpe sanser og øke produktivitet. Ukontrollerbart og økt stress over tid kan derimot gi uheldige psykiske og fysiske konsekvenser.

Mer om stressmestring, undervisningsmateriell og verktøy (psykososialberedskap.no)


Ivaretagelse av hjelpere 

Personell i kriseteam, helsepersonell og frivillige gjør en avgjørende innsats for å ivareta personer som er rammet eller direkte påvirket av koronaviruset. Hvordan kan hjelperne ivareta seg selv og hverandre?

Les mer om iverategelse av hjelpere (psykososialberedskap.no)




Hva er kollegastøtte

Vedkommende har taushetsplikt og skal ikke føre journal eller ta notater fra samtalen. Kollegastøtte er ikke et behandlingstilbud, men et lavterskel støttetilbud. Den enkelte kan selv kontakte kollegastøtten ved behov eller ledelsen kan anmode kollegastøtten om bistand dersom det oppstår en situasjon. 

Pasientskader rammer også helsepersonell (nordlandssykehuset.no)Kollegastøtte - foredrag på Pasientsikkerhetskonferansen 2019.pdf


Andre tilbud fra legeforeningen og psykologforeningen

Noen fagforeninger tilbyr sine medlemmer kollegastøtte og har utviklet nettsider der ordningen beskrives. 

Psykologforeningens nettsider Legeforeningens nettsider