Én journal og felles rutiner i helseregionen

Innføringen av én journal ved helseforetakene i Nord-Norge er første skritt på veien mot myndighetenes ambisjoner om "én innbygger, én journal". Omleggingen bidrar til å gjøre det tryggere for pasienten ved å samle pasientens historikk på én plass. Samtidig kan helsepersonell ta farvel med unødig tidsbruk for å sende journaler mellom sykehusene.


INNFØRING AV ÉN JOURNAL: Sykepleier Kristine Hellesvik ved kirurgisk poliklinikk ved Helgelandssykehuset Mo i Rana. Foto: Helen Åsli

Mange pasienter er til utredning eller behandling ved ett sykehus, for deretter å bli fulgt opp ved et annet sykehus. I slike tilfeller ble det tidligere opprettet to ulike journaler på pasienten. Inntil nylig har nemlig hvert sykehus operert med separate journalsystemer. Når vi vet at det er elleve sykehus fra Hammerfest i nord til Mosjøen i sør, betyr det at sykehuspersonell i Nord-Norge har vært nødt til å bruke mye tid på å sende journaldokumenter mellom sykehusene etterhvert som en pasient har forflyttet seg fra ett sykehus til et annet for videre oppfølging. En tungvint og lite pasientvennlig praksis.

Stortinget: Journalen skal følge pasienten​

Myndighetene har gjennom vedtaket av ny Pasientjournallov 1. januar 2015 besluttet at journalen skal følge pasienten. Dermed lå det meste i Helse Nord til rette for å samle relevante pasientopplysninger i én felles journal (DIPS).​

For å gi nord-norske pasienter én journal, måtte man imidlertid slå sammen flere sykehusdatabaser i helseregionen til én. Gjennom 17 omfattende tekniske operasjoner har Helse Nord samlet pasientens opplysninger på én plass - i én journal. Enorme mengder pasientdata skulle ivaretas underveis. Et offentlig regelverk regulerer behandlingen av pasientrelatert informasjon, noe som selvsagt ble hensyntatt i omleggingen. Selv om helseregionen samlet pasientdataen på én plass, sørget man for å lage "logiske skiller" mellom Finnmarkssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehusets pasientdata. I omleggingen sikret man at pasientopplysinger for ett helseforetak kun skulle l​egges inn av foretakets egne medarbeidere. Samtidig har man etterhvert gitt leger og sykepleiere med tjenestlig behov en "eksplisitt" lesetilgang til pasientopplysninger fra øvre helseforetak i regionen. At man har kommet frem dit, representerer et enormt løft for pasientsikkerheten ved spesialisthelsetjenesten i nord.

Enklere tilgang til relevante pasientopplysninger

​For helsepersonell betyr omleggingen til én felles journal blant annet at:

  • Sykehuspersonell som har et tjenestlig behov for det, får enklere tilgang til viktig og oppdatert informasjon om pasienten - uansett hvor i helseregionen pasienten har vært til utredning eller behandling. Henvisninger, epikriser, legemiddelbruk og prøvesvar er nå enklere tilgjengelig ved at pasientens journaldokumenter lagres i ett og samme journalsystem.
  • Sykehuspersonell slipper å bruke unødig tid på å sende pasientopplysninger mellom sykehusene, slik praksis har vært tidligere.
  • Sykehuspersonell har fått felles rutiner i helseregionen for bruk av journalen. Dette innebærer mindre behov for opplæring ved bytte av jobb eller vikariat ved andre sykehus i regionen.

Veien frem til én journal i nord

Innføringen av én journal ved helseforetakene i Nord-Norge har vært et omfattende prosjekt. Teknisk har det vært krevende, juridisk har det vært mange hensyn å ta, og rent praktisk har det vært en omfattende prosess å for å få helsepersonell til å ta i bruk de nye, regionale rutinene som er vedtatt innført ved elleve sykehus i Nord-Norge. Å endre etablerte arbeidsvaner og tankesett for flere tusen medarbeidere i helsevesenet er ingen enkel oppgave. Fra våren 2013 til medio 2016 har flere hundre personer fra sykehusene i regionen vært involvert i prosjektarbeidet. I tillegg har en lang rekke prosjektressurser bidratt i arbeidet, både fra FIKS-programmet i Helse Nord, Helse Nord IKT og fra systemleverandørens side.

Nordlandssykehuset fikk én journal høsten 2015, Helgelandssykehuset og Finnmarkssykehuset fulgte etter i februar og i juni 2016. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) fikk én journal allerede i 2009, men foretaket tar høsten 2016 i bruk de regionale rutinene som er vedtatt for helseregionen.

Spørsmål? Kontakt gjerne regional prosjektleder Ann-Britt Nilssen.

Fordeler med felles DIPS for pasient og helsepersonell

  • Bedre informasjonsflyt mellom ulike somatiske sykehus og distriktspsykiatrisk sentre, bedre mobiliteten i helsetilbudene og redusert risiko for uønskede hendelser.
  • Bedre ressursutnyttelse og samarbeid mellom helsepersonell
  • Kortere ventetid på behandling
  • Bedre oversikt over pasientens historikk​

Medieomtale