Sikrere legemiddelhåndtering med elektronisk kurve

Ny studie: Effekter av å ha farmasøyter tilknyttet en intensivavdeling

Elektronisk pasientkurve kan bidra til å redusere legemiddelfeil ved sykehusene, mener farmasøyter som nylig publiserte en forskningsartikkel i et internasjonalt farmasitidsskrift om effekter av å tilføye farmasøyter ved intensivavdelingen på UNN.

 

Farmasøytene Elisabeth T. Johansen, Stine M. Haustreis og Ann S. Mowinckel startet i 2012 å arbeide på Intensivavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). De gikk inn i teamet sammen med leger og sykepleiere, som en del av sykehusets kvalitetssikring. Farmasøytene veiledet om riktig bruk av legemidler i forhold til alder, vekt, organsvikt, interaksjoner og laboratorieverdier. Hver dag deltok de på møter med leger og sykepleiere for å drøfte medikasjon av pasientene.

– Vi svarte på spørsmål om legemidler og ga råd. Vi la også frem legemiddelrelaterte problemer som vi hadde registrert i løpet av dagen og kom med forslag til løsninger, forteller farmasøyt Elisabeth T. Johansen.

 

Elisabeth T. Johansen og to farmasøytkolleger registrerte arbeidet de gjorde på Intensivavdelingen. I ettertid har det resultert i en forskningsartikkel i et internasjonalt farmasitidsskrift. Foto: Helse Nord

Optimal medisinering med farmasøyter

Farmasøytene merket at de ble verdsatt og at rådene de ga ble fulgt opp av personellet. På avdelingen var pasientene kritisk syke eller hardt skadet, flere svevde mellom liv og død og små feil kunne få fatale konsekvenser. Pasientene trengte spesiell overvåkning og akutt medisinsk behandling for å opprettholde de vitale funksjonene. Farmasøytenes spesialiserte kunnskap om legemidler ble viktig, de var i forkant og kunne oppdage feil før de skjedde.

Legemiddelbruk blir stadig mer komplisert. Pasientene har oftere flere sykdommer og det er mange legemidler å forholde seg til. Når vi har farmasøyter med i teamet blir medisineringen mer optimal. Det er betryggende å vite at legemidlene vi gir har gått gjennom nåløyet til et fokusert øye, spesielt med tanke på interaksjoner, sier avdelingsoverlege Bjørn Anders Kroken på Intensivavdelingen ved UNN.

Hverdagen på Intensiv er hektisk med usikkerhet knyttet til pasientforløp og tilstanden til den neste pasienten som skrives inn. – Ofte må vi avslutte det vi holder på med, og løse en annen oppgave før vi fortsetter der vi slapp. Rask tilgang til data om legemidler er veldig viktig, sier Kroken, her sammen med farmasøyt Stine M. Haustreis og intensivsykepleier Bodil Solvang. Foto: Elin Vinje Jenssen, Helse Nord FIKS

Dokumenterte arbeidet

I løpet av det første året farmasøytene arbeidet på avdelingen registrerte de alle avvik, spørsmål og saker som de løste. De lagde også et foredrag til sykepleiere om temaene det var mest spørsmål rundt, som administrasjon av legemidler i sonde, nye legemidler og forlikelighet av legemidler i sentrale venekatetre.

I ettertid dokumenterte farmasøytene arbeidet, sammen med overlege og professor Lars Marius Ytrebø ved OPIN klinikken på UNN, med å skrive en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet European Journal of Hospital Pharmacy. Dette er det første kjente studiet om effekter av å tilføye farmasøyter i det kliniske teamet ved en intensivavdeling i Skandinavia.

Feil i papirkurver

I artikkelen beskriver farmasøytene inngående legemiddelrelaterte problemer som de registrerte ved avdelingen. Problemene dreide seg blant annet om dosering som ikke var tilpasset til den individuelle pasient og klinisk relevante interaksjoner. Hele 87 prosent av problemene ble enten akseptert direkte, korrigert eller vurdert som relevant og tatt til etterretning av klinikerne.

De fleste legemiddelproblemene oppstod i forskrivnings- og administrasjonsfasen. I tillegg registrerte de overføringsfeil på medisinoversikten i pasientkurvene. Pasientkurven er skjemaet helsepersonell bruker for å notere medisindoser og behandlingen pasientene får, blodprøvesvar, observasjoner og annen informasjon. Det er et viktig dokument og arbeidsredskap. I dag føres denne informasjonen for hånd ved sykehusene i Nord-Norge, og for intensivavdelinger lages det nye kurver hver dag.

Vi oppdaget tilfeller der legemidler ikke var overført fra en kurve til den neste og at det tidvis var utfordrende å lese og tolke informasjonen som var skrevet inn i kurvene, sier Elisabeth T. Johansen.

Sikrere legemiddelkontroll

 Farmasøytene så andre og bedre måter å overføre pasientdata på enn den tradisjonelle håndskrevne pasientkurven. I evalueringen trekker de frem den elektroniske kurve som et virkemiddel for å redusere antall legemiddelfeil.

–  Elektronisk kurve tvinger seg frem om vi skal tenke bedre og sikrere legemiddelhåndtering. Vi får tilgang til pasientens legemiddelliste i hele pasientforløpet, og vi får bedre oversikt over interaksjoner, dosering, bivirkninger, utblandinger og administrasjonsmåter. I tillegg slipper helsepersonell å fylle ut samme informasjon flere ganger og sparer tid når de ikke lenger trenger å tyde andres håndskrifter. Vi oppnår færre feiltolkninger og feildoseringer, og til syvende og sist øker vi pasientsikkerheten, sier Johansen.  

Innfører elektronisk kurve i Nord-Norge

I dag deltar Elisabeth T. Johansen i prosjektgruppen til Helse Nord FIKS som skal innføre den elektroniske medikasjons- og kurveløsningen MetaVision ved alle kliniske avdelinger på sykehusene i Nord-Norge. Kurven skal samle pasientens hendelser fra innleggelse til utskriving og blir tilgjengelig for alle som jobber med pasienten. Den skal bidra til at riktig pasient får riktig legemiddel i riktig dose til riktig tid. Kurven gir i tillegg en grafisk oversikt over kritiske parametere i pasientens tilstand, hvilken behandling pasienten har fått og skal ha.

I kurveprosjektet til FIKS deltar også Lars Marius Ytrebø. Han ser flere fordeler ved å erstatte papirkurve med elektronisk kurve.

–  Elektronisk kurve gjør informasjon tilgjengelig for helsepersonell flere steder samtidig. Den tilbyr prosess- og beslutningsstøtte som vil øke kvaliteten i pasientbehandlingen. Videre vil tilgangen til kurve og medikasjonsdata gi oss en unik mulighet til effektiv rapportering av virksomhetsdata, kvalitetsindikatorer og annen type kliniske data, og i tillegg være en rik datakilde for forskning og utvikling av virksomheten, sier Ytrebø.

Planen er at de første avdelingene på sykehusene i landsdelen skal ta i bruk den elektroniske kurveløsningen i løpet av 2017.

Snakker samme «språk»

På sykehuset er det mange legemidler i omløp på avdelingene og korrekte føringer kan være livsviktig for pasienten. På Intensiv skjer ting i høyt tempo. Arbeidsdagen er uforutsigbar med usikkerhet knyttet til pasientforløp og tilstanden til den neste pasienten som skrives inn. Det blir mange avbrudd og endring av planer i løpet av en arbeidsdag.

Ofte må vi avslutte det vi holder på med, og løse en annen oppgave før vi fortsetter der vi slapp. Rask tilgang til registrerte data om legemidlene med tanke på bivirkninger, interaksjoner og aktuelle administrasjonsformer blir viktig og gjør medikamentforskrivningen raskere og tryggere, sier overlege Bjørn Anders Kroken, som ser frem til at alle snakker samme «språk» når elektronisk kurve ser dagens lys på UNN.

I elektronisk kurve brukes det generiske navnet, altså virkestoffet i medikamentet, i stedet for handelsnavnet. Det bidrar til at samme medikament ikke kan bli forskrevet to ganger med forskjellig handelsnavn. I tillegg føres alt elektronisk og tyding av andres håndskrifter blir historie, sier Kroken.

Men elektronisk kurve bidrar ikke vesentlig til å redusere personalbehovet, fordi en kritisk syk pasient trenger den samme overvåkingen som tidligere, men kvaliteten på behandlingen blir bedre.

Elektronisk kurve vil frigjøre tid som vi kan bruke på viktigere oppgaver, det vil si å ta seg av pasienten og pårørende, sier Kroken.