Vinneren av Helse Nords forbedringspris er kåret

Sju sterke kandidater søkte om forbedringsprisen på 200.000 kroner, men ingen sterkere enn Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved UNN.

Mange hender som griper hverandre
 
For å fremheve noe av det gode forbedringsarbeidet som foregår i helseforetakene, inviterer Helse Nord RHF helseforetakene til å konkurrere om forbedringsprisen på 200 000 kroner.

Målsettingen med forbedringsprisen er å få økt oppmerksomhet om alle de gode forbedringsprosjektene som fører til at vi løser oppgaver på en effektiv, sikker og kvalitativt god måte, samt å stimulere til overføring av gode forbedringsidéer til hele foretaksgruppen.

Helse Nords forbedringspris deles ut to ganger i året; 1. februar og 1. september. Helse Nord RHF fikk denne gangen inn 7 søknader, som alle beskriver gode forbedringsprosjekter.
Prisen, som er på 200 000 kr, deles denne gangen ut til Barne-og ungdomspsykiatrisk avdeling ved UNN Tromsø for sitt prosjekt «Implementering av Choice and Partnership approach (CAPA)».

Om prosjektet: 

I undersøkelsen ForBedring har BUP-Tromsø over år sett at ansatte opplever at de får oppgaver de ikke har kompetanse til å løse, at de opplever at de har flere oppgaver enn de har tid til å utføre, og at de i liten grad opplever at de kan kontrollere dette. Allerede etter to måneders drift er tid på vurdering av henvisning gått ned fra opp mot ti dager til to dager, brev ut til pasient sendes nå fire dager etter mottatt henvisning versus opp mot 20 dager tidligere.

Pasienten blir sett av spesialist/erfaren behandler fire til seks uker etter mottatt henvisning versus inntil ti til tolv uker tidligere og da gjerne ikke spesialist. Det er i spesialiststilling redusert fra 100% stilling brukt til inntak, oppfølging og refordling av pasientforløp til 40 % stilling. Ved kontor er tid redusert for utsending av informasjon, oppsett til time og innkalling til førstesamtale gått fra ca 90 minutter pr henvisning til 30 minutter

Kvalitet, trygghet og respekt

Choice and Partnership approach (CAPA) er en modell som gjør det mulig for avdelingen å formsy det totale tilbudet etter etterspørsel slik at de får full kapasitetsutnyttelse og unngår ventelister. Dette ivaretar kvalitet for pasient på en annen måte enn tidligere. Kvalitet ved at pasienten møter spesialist i første samtale og at neste behandler er håndplukket ut fra kompetanse. Trygghet ved at pasienten får gode vurderinger allerede i første samtale og at neste time settes opp før pasienten går. Forløpene er mer forutsigbare og oversiktlige. Respekt ved at pasientens brukerstemme har fått stor plass med samvalg.  Kvalitet, trygghet og respekt vises også i form av at ansatte får oppgaver de har kompetanse på og føler seg i stand til å utføre på en god måte.  

Prosjektet fikk høyest skår av de 7 prosjektene, og blir tildelt 200 000 kr. 
Helse Nord RHF gratulerer med prisen, og vil komme tilbake med tidspunkt for prisutdeling. 

Diplom til Nordlandssykehuset

To prosjekter får tildelt diplom og hederlig omtale. Det er pårørendeprosjektet ved Akuttenhet Nord ved Nordlandssykehuset, og «CYP som forbedringsarbeid» ved alderspsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset. 

Pårørendeprosjektet ved Akuttenhet Nord ved Nordlandssykehuset ble igangsatt i 2017 på bakgrunn av utfordringer med informasjon og rutiner til pårørende. Seks kontrollpunkter ble valgt ut for prosjektet. De har utarbeidet et registreringsskjema med de 6 kontrollpunktene som vi bruker i målingene. Da målingene startet så vi at pårørende ofte ble glemt kontaktet ved permisjon og utskrivelse. Dette fikk et særskilt fokus og de har nå hatt 5 måneder etter hverandre med 100 % score. Målingene generelt viser en stor forbedring.  F5 bildet blir oppdatert med rett hovedpårørende og rett adresse. Pårørende blir kontaktet innen 24 timer dersom pasienten tillater dette. Pårørende blir kontaktet ved en evt. permisjon og ved utskrivelse. Behandler kontakter pårørende ved evt. bruk av tvang.

«CYP som forbedringsarbeid» ved alderspsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset.
En enkel gentest (farmakogenetisk test, også kalt CYP-test) kan avdekke om man har avvik i legemiddelomsetningen, og i så fall hvilke avvik hvert enkelt menneske har.

For å unngå unødig tidsbruk og plager hos pasientene vil man med CYP-testing kunne skreddersy behandlingen til den enkelte pasient. I avdelingen har de sett at bivirkninger forsvinner når pasienten blir satt på riktig legemiddel og i riktig dose. Ved å CYP-teste innhenter man denne informasjonen på forhånd. Man bruker betraktelig mindre tid på å utprøve ulike legemidler som man ikke vet om pasienten vil ha nytte av, og man kan investere denne tiden i dosejustering og i ikke-medikamentelle behandlingsformer.

CYP-testingen bidrar også til at valg av legemiddel er kvalitetssikret på en helt annen måte enn tidligere. Prosjektet har ført til raskere endringer i legemiddelbehandlingen. I noen tilfeller seponering av pågående behandling og valg av nytt, tilpasset legemiddel. I andre tilfeller reduksjon eller økning av dose. Gentestingen fører til mindre plager for pasientene; mindre bivirkninger/andre plager, og pasientene får mulighet til å bli raskere frisk. Man kan dermed se for seg at liggetiden reduseres.

Neste frist for å søke på tertialets forbedringspris er 1. september via lenken på intranettsiden