«Mange tror kanskje at vi slapp unna pandemien i nord»
Grønn beredskap betyr ikke det samme som at faren er over.
Enkelte undret seg over at Helse Nord lenge valgte å stå i gul beredskap, samtidig som resten av landet gikk over i grønn. Vi har også gått over i grønn beredskap nå, men det er flere gode grunner til at vi valgte å holde på en høynet beredskap noe lenger enn de andre.
Vi har lett for å si at «det er så spesielt her nord», men jeg vil heller omformulere dette til å si at vi har spesielle forhold vi må ta hensyn til her i Nord-Norge. I Nord-Norge har vi en spredt befolkning, gode men til dels små sykehus, og store avstander. Vi er helt avhengig av flytransport og luftambulansetjeneste for å kunne ivareta pasientene våre i en situasjon hvor flyavgangene er få, og hvor mange av flyplassene våre er stengt. I tillegg er været i regionen vår, og kanskje særlig lengst nord, ganske så ublidt til tider. Dette skaper store utfordringer for pasienttransport, det være seg i luft, på vei eller på vann.
De strenge nasjonale tiltakene kan ha hatt ekstra god effekt her i nord med spredt befolkning og lange avstander, slik at smittetrykket effektivt har vært holdt nede.
Cecilie Daae
Perioden fra januar og helt fram til i dag har vært preget av svært mye dårlig vær med mange stengte veier. Når vi nå i tillegg skal være forberedt på andre hendelser som hører våren til, som ras og flom, gir dette oss noen helt spesielle utfordringer og behov for fortsatt fokus på høynet beredskap. Vi samarbeider godt med Nord-Sverige, Nord-Finland og også Murmansk. Både karantenebestemmelser og praktisering av avtaleverk knyttet til grensepasseringer for ambulansetransport er tema. Samtidig ønsker vi jo å sikre de gode samarbeidsavtalene våre, og hittil har dette løst seg fint gjennom god dialog. Videre har vi et særlig fokus på Svalbard, ikke minst nå når det skal åpnes opp igjen også der. Det ser vi fram til, men det krever god tenkning omkring alle sider ved nødvendig helseberedskap.
Men hva nå? Betyr det at vi også nå står i grønn beredskap at nordlendingene har grunn til å slippe opp og tenke at pandemien aldri nådde så langt nord? Vi har jo hatt få tilfeller, og befolkningen føler nok litt på at de slapp unna det verste. Nå er det viktig å huske at Nord-Norge har vært tilnærmet hermetisk lukket siden midten av mars. Det har vært få flyavganger, befolkningen har holdt seg hjemme, og lokale tiltak den mye omtalte «søringkarantenen» har vært iverksatt. Og de strenge nasjonale tiltakene kan ha hatt ekstra god effekt her i nord med spredt befolkning og lange avstander, slik at smittetrykket effektivt har vært holdt nede. Men nå som man åpner opp igjen har vi selvsagt også i nord fokuset høyt oppe for eventuelle endringer i situasjonen. Oppfordringen om å legge sommerferien til vårt eget land gjør at mange har planer om å dra til Nord-Norge. Og velkommen skal dere være, men noen, blant annet flere ordførere i Lofoten, har uttrykt sin bekymring for effekten av dette. Vi håper på det beste, men fortsetter beredskapsarbeidet og har fortsatt mye å gjøre her i Helse Nord både med tanke på opplæring, personell og jobben med å få på plass nødvendig medisinsk utstyr og smittevernutstyr.
Det å klare å balansere behovet for å fortsette beredskapsarbeidet, samtidig som vi skal forsøke å ta opp så mye aktivitet vi kan for å hjelpe alle de andre pasientene, er krevende og det er behov for mye diskusjon omkring prioriteringer også i vår helseregion.