Begreper i nasjonal helse- og sykehusplan – med forklaringer
Indremedisk akuttberedskap
Utredning, diagnostisering og ikke-kirurgisk behandling av sykdommer i de fleste organsystemer. Akutte tilstander kan være infeksjoner, hjerteproblemer, hjerneslag og pustebesvær. Sykehus med indremedisinsk beredskap har indremedisinere som undersøker og behandler pasienter som ikke trenger operasjon.
Dette utgjør den aller største delen av akuttpasientene på sykehus.
Alle sykehus i Helse Nord har indremedisinsk akuttberedskap.
Kirurgisk akuttberedskap/akuttkirurgisk beredskap
Akutt oppstått medisinsk tilstand som innen kort tid krever kirurgisk behandling (operasjon). Dette kan være alvorlige tilstander som store blødninger eller komplikasjoner i fødsel. Det kan også være mindre alvorlig, som beinbrudd eller store sår. Sykehus med kirurgisk beredskap har kirurger som kan operere syke eller skadde pasienter.
I Helse Nord har ikke Helgelandssykehuset Mosjøen akuttkirurgisk døgnberedskap.
Elektiv kirurgi
Planlagt kirurgi
Traumebehandling
Traume betyr alvorlig skadd, ofte etter en ulykke.
Traumebehandling er behandlingen av alvorlig skadde pasienter.
Prehospitale tjenester
Helsetjenester utenfor sykehuset, det vil si ambulansetjenesten: bilambulanse, båtambulanse, ambulansehelikopter og ambulansefly – med tilhørende helsepersonell.
Stedlig ledelse
I Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan ble følgende vedtatt:
Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.
En stedlig leder har de nødvendige fullmakter til å utøve ledelse, det være seg faglig ansvar, budsjettansvar og personalansvar.
Akuttsykehus
Nasjonal helse- og sykehusplan opererer med tre typer akuttsykehus, i tillegg til sykehus uten akuttfunksjoner.
Regionsykehus
Det ene sykehuset i hver helseregion som er utpekt som hovedsykehus. I Helse Nord er det Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. Regionsykehus vil ha det største tilbudet av regionsfunksjoner og nasjonale behandlingstjenester i helseregionen.
Stort akuttsykehus
Sykehus med opptaksområde på mer enn 60–80 000 innbyggere, og som har et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter. I Helse Nord kan Nordlandssykehuset Bodø omtales som stort akuttsykehus.
Akuttsykehus
Sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.
Alle lokalsykehusene i Helse Nord er akuttsykehus: Finnmarkssykehuset Hammerfest, Finnmarkssykehuset Kirkenes, UNN Harstad, UNN Narvik, Nordlandssykehuset Vesterålen, Nordlandssykehuset Lofoten, Helgelandssykehuset Mo i Rana og Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Også Helgelandssykehuset Mosjøen er akuttsykehus, med full indremedisinsk beredskap, men ikke akuttkirurgisk beredskap.
Sykehus uten akuttfunksjoner
Betegnelsen sykehus uten akuttfunksjoner brukes om sykehus med planlagt behandling som ikke har akuttfunksjoner. Ingen slike sykehus i Helse Nord.
Føde: fødestue, fødeavdeling, kvinneklinikk
Det er tre ulike typer fødeinstitusjoner i norsk fødselsomsorg. I oppfølgingen av gravide blir helsepersonell og den gravide enige om hvor hun skal føde. Nasjonale kriterier for å selektere gravide ligger til grunn.
Fødestue
Fødestue er et fødetilbud til friske kvinner med et normalt svangerskap som ønsker å føde der. Jordmødrene tilbyr svangerskapsomsorg og gjør en fortløpende vurdering og seleksjon i samarbeid med kvinnens fastlege og spesialisthelsetjenesten ved behov. I distriktet representerer fødestuene en jordmorfaglig beredskap og kompetanse for alle gravide, fødende og barselkvinner, også for dem som ikke føder på fødestuen.
I Helse Nord har vi fem fødestuer: Alta, Sonjatun, Finnsnes, Nordlandssykehuset Lofoten og Brønnøysund.
Fødestuer forutsetter ikke tilgjengelig anestesi- eller operasjonspersonell.
Fødeavdeling
Fødeavdelingene skal ta hånd om kvinner med normale svangerskap og pasienter med moderat risiko tilpasset avdelingens kompetanse. Det er beredskap for keisersnitt. Seleksjonen og kravene til fødeavdelinger vil blant annet avhenge av om det er barneavdeling eller ikke ved sykehuset.
Ved endringer i det akuttkirurgiske tilbudet må det sikres at fødeavdelingenes behov for faglige støttefunksjoner er dekket. Det må være tilgjengelig anestesilege/anestesiteam og operasjonspersonell for akutte hendelser og keisersnitt. Det forutsettes derfor at det er kirurgisk virksomhet på sykehus med fødeavdeling.
I Helse Nord har vi følgende fødeavdelinger: Finnmarkssykehuset Kirkenes, Finnmarkssykehuset Hammerfest, UNN Harstad, UNN Narvik, Nordlandssykehuset Vesterålen, Helgelandssykehuset Mo i Rana og Helgelandssykehuset Sandnessjøen.
Kvinneklinikk
Kvinneklinikkene er de største fødeinstitusjonene med tilgang til spesialkompetanse innen fødselshjelp. De skal kunne ivareta både de normalt fødende og de med stor risiko for komplikasjoner, dvs. fødsler der den fødende har kjente risikofaktorer. Kvinneklinikkene skal ha tilgang til kompetanse i nyfødtmedisin og flere andre relevante spesialiteter.
I Helse Nord er det to kvinneklinikker: UNN Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø.