– Vi må tenke nytt for å forebygge selvmord

Halvparten av alle selvmord i Norge skjer blant personer som har hatt kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) det siste året før de døde. Hva kan spesialisthelsetjenesten gjøre for å forebygge flere dødsfall? Dette er et av temaene på Helse Nords pasientsikkerhetskonferanse 15. og 16. februar.

Colourbox

​– Pasienter i psykisk helsevern er den største og viktigste høyrisikogruppen for selvmord. Skal vi få ned selvmordstallene i Norge er det derfor viktig å jobbe systematisk mot denne gruppen, sier forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby.

De siste årene har han ledet Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (uio.no).​ Målet er å identifisere kjennetegn ved selvmordene og behov for forebyggende tiltak på systemnivå.

Sammen med Anne-Grethe Terjesen fra Pårørendealliansen deltar han på Helse Nords pasientsikkerhetskonferanse for å sette fokus på hvordan spesialisthelsetjenesten bør jobbe systematisk med pasientsikkerhetsarbeid for å forebygge selvmord. ​​

PROGRAM OG PÅMELDING: helse​ Nords pasientsikkerhetskonferanse 15. og 16. februar er digital og gratis for alle ansatte.​ 

Fra individ til systemfokus

Fredrik A. Walby

MÅ TENKE NYTT: - Det er forskjell på å forebygge sykehusinfeksjoner og selvmord, sier psykologspesialist og forsker Fredrik A. Walby.

Økt selvmordsfare innenfor psykisk helsevern og rusbehandling ikke er noe nytt. Selvmord er de viktigste og mest alvorlige hendelsene relatert til pasientsikkerhet innenfor psykisk helsevern. 

–  Dette er noe alle som jobber innenfor området er svært klar over. Men tradisjonelt sett har man hatt lett for å tro at selvmordsforebygging handler om å gjøre bedre risikovurderinger av enkeltindivider. Slik er det ikke, sier Walby og forklarer: 

–  Selvmord er en sjelden hendelse og som regel umulig å forutse på individnivå. Forebyggingstiltak må rette seg mot hele gruppa på systemnivå. Selvmordsforebygging må bli en integrert del av tjenesten for øvrig. Men vi må tenke nytt. Det er forskjell på å forebygge sykehusinfeksjoner og selvmord, understreker psykologspesialisten.

Høy fare ved moderate tilstander

Han forteller at det blant dem som begår selvmord etter kontakt med spesialisthelsetjenesten, er det veldig få som har vært innlagt på tvang. 

– Det er ikke er sånn at jo sykere pasienten er, jo større er selvmordsfaren. Tvert imot kan den ofte være mye høyere ved mer moderate tilstander, som det oftest går an å gjøre noe med. Og det er det som er det tragiske. De med slike tilstander hadde fått et helt fint liv, hadde de bare klart å overleve akkurat de verste, mest intense ukene, understreker Walby.

Den mest sårbare fasen

En slik sårbar fase, er like etter utskrivning. Kartleggingen viser at aller fleste selvmord skjer i tiden like etter at pasienten er utskrevet eller har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

– Dette er en ekstrem sårbar fase, poengterer Walby som etterlyser bedre involvering av de pårørende – spesielt i denne fasen. 

–  Det er en voldsom belastning å være pårørende til mennesker som sliter psykisk. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten har enda mer fokus på de pårørende når det gjelder å forebygge selvmord blant personer som er eller har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Denne gruppe fortjener økt oppmerksomhet, understreker psykologspesialisten.

De pårørende må bli en del av beredskapsplanen​

Han får støtte av Anne-Grethe Terjesen, fagsjef i Pårørendealliansen. Hun har lenge kjempet for at pårørende til pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling må involveres bedre i behandlingen.

​ Spesialisthelsetjenesten klarer ikke alene å forebygge selvmord. De må i langt større grad involvere pårørende. Dette må bli en systematisk naturlig del av pakkeforløpene for psykisk helsevern og rus, understreker Terjesen.

Anne-Grethe Terjesen, Pårørendealliansen

– Slik det er i dag, får etterlatte etter selvmord bedre oppfølging enn dem som har sine i livet. Tenk forebygging og involvering mens vi fortsatt har våre sammen med oss. Samarbeid med oss som er pårørende. Det kan redde liv, sier Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen.

Også hun trekker frem den sårbare utskrivingsfasen som spesialt viktig. Utskrivningsfasen er kritisk og de pårørende må bli en naturlig del av beredskapsplanen.

– De pårørende må for eksempel få informasjon om når de bør ta kontakt med helsetjenesten. Pasienten må på sin side vite at han eller hun har noen rundt seg, sier Terjesen og legger til at pårørende dessuten ofte vet mer om pasienten enn behandlere. 

–  Slik det er i dag, får etterlatte etter selvmord bedre oppfølging enn dem som har sine i livet. Tenk forebygging og involvering mens vi fortsatt har våre sammen med oss. Samarbeid med oss som er pårørende. Det kan redde liv, understreker Anne-Grethe Terjesen som ser frem til å snakke med om temaet på Helse Nords pasientsikkerhetskonferanse.