Spørsmål og svar om ambulanseflysaken

På denne siden har vi samlet svar på spørsmål om ambulanseflysaken. 

Luftambulansetjeensten
 

Hva er dagens status og hvilke tiltak settes igang for å ivareta beredskapen

Ordliste ambulanseflyanskaffelsen 2019 

Anbud
Det å sette noe ut på anbud er å gjennomføre en konkurranse for å inngå en avtale om kjøp av varer eller tjenester

Anskaffelse
Prosessen som benyttes for å gjennomføre kjøp av varer og tjenester, fra behov oppstår til og med oppfølgning av kontrakten i dens levetid.

Konkurransegrunnlag
Dokumentene som beskriver reglene for anskaffelsen, herunder hvilket behov som skal dekkes, hvordan tilbud skal leveres, hvilke krav som må være oppfylt, hvordan evaluering vil foregå, samt formelle krav som språk, frister, m.m.

Kravspesifikasjon
Er en del av konkurransegrunnlaget. Beskriver de kravene som stilles til de etterspurte produktene eller tjenestene. Består som regel både av minimumskrav, som tilbudene må oppfylle for å bli evaluert videre, samt evalueringskrav, som angir viktige egenskaper der tilbudene vil bli vurdert mot hverandre kvalitativt.

Kvalifikasjonskrav/prekvalifikasjon
Kjøper sjekker leverandørenes egnethet og soliditet. For eksempel om de har evne og økonomi til å levere det som etterspørres i anbudet.

Tilbyder
En potensiell leverandør, som leverer inn tilbud i en anskaffelse.

Evaluering
Vurdering av de innkomne tilbudene opp mot de vilkår som er satt i konkurransegrunnlaget og vurdering av tilbudene opp mot hverandre. Før tilbudene kommer inn lages det evalueringsmodeller der tildelingskriterier og deres innbyrdes vekting beskrives.

Tildelingskriterier
Danner grunnlaget for vurderingen av de innkomne tilbudene. En nærmere beskrivelse av tildelingskriteriene, inkludert den prosentvise vektingen av disse, angis i konkurranse-grunnlaget.

Tildeling
Beslutning om valg av leverandør, basert på evalueringen av de innkomne tilbud. Prosjektgruppen innstiller på tildeling, men selve tildelings- beslutningen treffes av styringsgruppen for det aktuelle prosjektet. Tildelingen godkjennes av AD-møte.

Karenstid
Tiden fra tildeling av en kontrakt er meddelt tilbyderne og til oppdragsgiver tidligst kan inngå kontrakten. Karenstiden er fastslått i forskrift og eksisterer for å gi tapende tilbydere en reell mulighet til å vurdere om tildelingen er rettmessig, og eventuelt til å reagere med klage eller rettslige skritt dersom tildelingen bestrides.

Prosjektgruppe
Gruppe som utarbeider kravspesifikasjon og tildelingskriterier, og deltar i evaluering av tilbud. Prosjektgruppen består av personer med inngående og kompletterende kjennskap til produktet eller tjenesten som skal anskaffes.

I denne anskaffelsen, fagpersoner fra Sykehusinnkjøp HF og Luftambulansetjenesten HF. En fagperson fra hvert av de fire Regional Helseforetakene, samt en representant for de medisinske lederne ved ambulanseflybasene (medisinske ledere er leger fra Helseforetakene), og en hovedtillitsvalgt for helse miljø og sikkerhet (HMS) ved basene.

Prosjektleder
Leder prosjektgruppen. Kommer fra Sykehusinnkjøp og har særlig kompetanse innen prosjektledelse, inkludert koordinering og gjennomføring av anskaffelser.

Prosjekteier
Administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF er prosjekteier.

Styringsgruppen
Styret i Luftambulansetjenesten HF er også styringsgruppe for anskaffelsen. Styret/styringsgruppen behandler prosjekteiers innstilling før den sendes til endelig avgjørelse i AD-møtet.

AD-møte
er de fire administrerende direktørene (AD) i de regionale helseforetakene, Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF. AD-møtet fattet endelig beslutning i anskaffelsen.

(Kilde: Sykehusinnkjøp HF)

Lov om offentlige anskaffelser

Grunnleggende krav i loven sier at anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse.

Oppdragsgiver skal sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandørene.

Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet, ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen.

Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier.

Oppdragsgiver kan ikke diskriminere leverandører på grunnlag av nasjonalitet.

(Kilde: Direktoratet for forvaltning og IKT)



Aktuelle spørsmål

Sparer dere penger på dette anbudet?

  • Nei. Ambulanseflytjenesten vil fra 2019 koste om lag 100 millioner kroner mer enn den gjør i dag. Kontraktsprisen øker fra dagens kontrakt på ca. 343 millioner kroner til ca. kr. 427 millioner kroner i ny kontrakt. I tillegg kommer kostnader til basefasiliteter som er skilt ut i egen anskaffelse.
  • Det skilte om lag 47 millioner kroner årlig (282 millioner kroner i kontraktsperioden) mellom det vinnende tilbudet og det beste tilbudet fra Lufttransport FW AS. Lufttransports beste tilbud ble rangert som nummer tre. Med valgte reserveflyløsning utgjør forskjellen om lag 51 millioner kroner årlig.


Blir kvaliteten på ambulanseflytjenesten dårligere?

  • Alle tilbudene hadde tilnærmet lik og svært høy kvalitet. På skalaen som ble brukt fra 0 til 10, fikk Babcocks tilbud 9,51 og Lufttransport 10. Når kvalitetsvurderingen var så lik ble pris utslagsgivende. Og uavhengig av hvilket tilbud som hadde vunnet, vil luftambulansetjenesten heve kvaliteten betydelig fra dagens tilbud. 

  • Tilbudene ble vektet med 60 prosent på kvalitet og 40 prosent på pris. Lufttransport lå betydelig høyere på pris: 47 millioner kroner årlig, eller nær 300 millioner kroner i den første seksårsperioden.

  • Denne anskaffelsen har hatt mest fokus på kvalitet og bare i liten grad fokus på pris. Forklaringen finner du her:
    • denne konkurransen ble det til sammen stilt 376 krav. Av dem er det 281 krav som er obligatoriske krav eller såkalte kontraktskrav. Disse kravene handler utelukkende om kvalitet.
    • Bare ved å ha innfridd disse kravene har flyselskapene levert veldig høy kvalitet på tjenesten de tilbyr.  Innfrir de ikke disse kravene blir tilbudene kjent ugyldig og er ute av konkurransen.
    • På toppen av dette ble det stilt 95 konkurransekrav.
    • Det kom inn fire tilbud. To fra hvert selskap.  Alle fire med svært høy kvalitet.
    • I konkurransedelen er det små marginer som skiller tilbudene på kvalitet, men det er relativt stor avstand i pris. Det er forklaringen på at tilbudet med lavest pris og lavest kvalitet (på de 95 konkurransekravene) vant konkurransen og at vinnertilbudet likevel har en veldig høy kvalitet.
    • Kvaliteten på alle disse tilbudene ligger alle over kvaliteten i dagens tjeneste.
    • For eksempel er kravene til pilotenes erfaring på kortbanenettet hevet i denne kontrakten sammenliknet med dagens kontrakt.
    • Kravene til faktisk levert beredskap er skjerpet. Det er lagt inn krav om å ha piloter på bakvakt for raskt å kunne erstatte mannskap ved sykdom, det kravet har man ikke i dag.
    • Det lagt inn krav om  at alle fly skal ha nytt navigasjons og sikkerhetsutstyr for å trygge pasienter og mannskap. I tillegg kommer det helt nye fly på alle baser og et jetfly inn i tjenesten. 


Hvorfor ble det ikke stilt krav om virksomhetsoverdragelse i anbudet?

I anskaffelsen ble følgende krav knyttet til virksomhetsoverdragelse stilt:

«Overføringene av oppgavene fra eksisterende operatør til ny operatør vil kunne utgjøre en virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljøloven, og vil kunne medføre at leverandøren ved kontraktstildelingen blir bundet av de rettigheter og plikter som følger av arbeidsmiljølovens kapittel 16. Arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. I så fall vil leverandøren være ansvarlig for etterlevelse av disse reglene.»

Konsekvensen for de ansatte ved virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven er at de ansatte har rett til å bli med over til ny arbeidsgiver. Formålet med reglene er «å sikre at arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår» opprettholdes «når virksomheten skifter innehaver (arbeidsgiver)», jf. forarbeidene til loven. Utgangspunktet er derfor at samtlige rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til den nye arbeidsgiveren. 

Unntak fra dette gjelder tariffavtaler, som ny arbeidsgiver kan reservere seg mot at skal overføres. Unntak gjelder også kollektive pensjonsordninger, der ny arbeidsgiver kan velge å overføre de ansatte til allerede eksisterende pensjonsordninger. 

Det er følgelig ikke sikkert at de ansatte ville fått over sine rettigheter etter tariffavtale eller kollektive pensjonsordning, selv om situasjonen hadde vært slik at det forelå en virksomhetsoverdragelse. 

Hovedgrunnen til at det ikke ble stilt et absolutt krav om virksomhetsoverdragelse er at hva som utgjør en virksomhetsoverdragelse reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 16. I denne saken var det ikke mulig å avklare om det ville være tale om en virksomhetsoverdragelse før etter kontraktsinngåelse. Det ble for øvrig heller ikke stilt noe krav om virksomhetsoverdragelse ved den forrige anskaffelsen som dagens operatør vant. 

Kunne Luftambulansetjenesten HF likevel satt krav om virksomhetsoverdragelse, selv om vilkårene i arbeidsmiljøloven ikke var oppfylt? 

For dette spørsmålet ble det vurdert at et eventuelt krav om at alle piloter skal overføres til ny operatør på samme betingelser, potensielt kunne være i strid med de grunnleggende frihetene i EØS-avtalen. 

Det forhold at andre europeiske tilbydere ville måttet oppfylle et slikt krav ville virket begrensende for deres evne til å konkurrere, da ikke alle tjenester i under kontrakten trenger å utføres i Norge. Eksempelvis kan tungt vedlikehold av flyene i prinsippet utøves i hele EØS-området. 

Ambulanseflybasene bemannes videre etter en turnus-struktur, som gjør at pilotene ikke nødvendigvis bor ved basene de jobber. Et krav om å eksportere et norsk lønnsnivå for tjenester som kan utføres i EØS-området kunne slik innebåret en ikke ubetydelig risiko for rettslige utfordringer dersom det var stilt et krav om virksomhetsoverdragelse og tilbydere utenfor Norge tok tak i dette. Med tanke på kontraktens størrelse var dette ikke en risiko man var villig til å ta. 

Anskaffelsesregelverket krever videre reell konkurranse, og det offentlig er også tjent med at det skapes mest mulig konkurranse mellom de private aktørene som konkurrerer om offentlige midler, slik at man får mest mulig igjen for hver krone. Andre forhold som ble vurdert knyttet til spørsmålet om man skulle kreve at det skulle bli en virksomhetsoverdragelse, selv om det ikke ble en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven var derfor at: 

  • Betingelsene i luftfarten har utviklet seg de siste årene. Generelt er lønnsveksten redusert. En potensiell justering av betingelser ble ikke vurdert å være urimelig, tatt i betraktning det offentliges kostnader til tjenesten.
  • Et absolutt krav om virksomhetsoverdragelse ville kunne begrense ny operatørs mulighet til å innrette sin organisering av driften og turnusplanlegging. Eksempelvis med tanke på å flytte piloter fra en base til en annen dersom behovet tilsier det. Det var også med høy sannsynlighet behov for ny pilotkompetanse i avtalen i forbindelse med innføring av jet-fly.

Hvorfor ble det ikke stilt krav om virksomhetsoverdragelse når dette blir gjort på ferge og bussanbud? 

Det korte svaret er at ferge og bussanbud reguleres av et annet lovverk. De følger Yrkestransportloven § 8 (2), der det fremgår at: "(2) Reglane i arbeidsmiljøloven §§ 16-2 til 16-7, om arbeidstakarane sine rettar ved overdraging av verksemd gjeld tilsvarande når løyvet blir tildelt ved konkurranse, dersom verksemda etter konkurranse blir driven med same type transportmiddel som før." Dette skal også legges til grunn når leverandørbytte ikke utgjør en virksomhetsoverdragelse og innebærer at offentlige myndigheter som konkurranseutsetter slike tjenester, kan kreve at personale får samme rettigheter som de ville hatt dersom det var tale om en virksomhetsoverdragelse. 

Hvorfor var ikke styreleder i Helse Nord RHF, Marianne Telle, inhabil i anskaffelsen? 

Se notat fra foretaksadvokaten i Helse Nord RHF som vurderer Telles habilitet: Spørsmål om styreleder i Helse Nord RHFs habilitet i «ambulanseflysaken»

Det er Luftambulansetjenesten HF som har gjennomført anskaffelsen av ambulanseflytjenester for 2019-2025 sammen med eksperter på offentlig anskaffelse fra Sykehusinnkjøp HF.

Hvem visste hva?
Luftambulansetjenesten HF ga ikke på noen tidspunkt styrene i de regionale helseforetakene noen form for sensitiv informasjon om anskaffelsen. Dette ville bryte med styringslinjen og organiseringen av Luftambulansetjenesten HF og deres eiere. Styrene i RHFene har dermed ikke kunne påvirke anbudskonkurransen eller utfallet av den på noe tidspunkt. Anskaffelsen har hatt en prosjektorganisering og prosjektet har utelukkende rapportert til styringsgruppen for prosjektet. Styringsgruppen for prosjektet har vært styret i Luftambulansetjenesten HF.

Den eneste befatningen Marianne Telle og styrene i RHF-ene har  hatt med anskaffelsen er to ting:

  • Godkjenne den økonomiske rammen for anskaffelsen.
  • Gi sine administrerende direktører en fullmakt slik at direktørene hadde økonomisk dekning til å la Luftambulansetjenesten HF inngå en bindene kontrakt med vinneren av anbudskonkurransen. 

Da fullmakt ble behandlet av styrene i de regionale helseforetakene var vinneren allerede utpekt og godkjent av styringsgruppa i styremøtet til Luftambulansetjenesten HF flere dager tidligere. Men hvem som var vinneren fikk ikke styrene informasjon om.  

Dette er saken oppsummert:

  • Anskaffelsen av ambulanseflytjenester for 2019 - 2015 er blitt gjennomført av Luftambulansetjenesten HF. 
  • Sykehusinnkjøp HF har bistått med gjennomføringen. 
  • Den praktiske gjennomføringen har blitt utført av en prosjektgruppe.  
  • Anskaffelsen har hatt styret i Luftambulansetjenesten HF som styringsgruppe.  
  • Anskaffelsen har vært til behandling hos de administrerende direktørene (AD-møtet) fire ganger. 
 
AD-møtet er et forum hvor de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene møtes. 

  • De to første behandlingene gjaldt godkjenning av strategiplan.
  • Den tredje behandlingen gjaldt økonomisk ramme. 
  • Den fjerde behandlingen gjaldt godkjenning av den endelige innstillingen om tildeling av kontrakt etter at denne var godkjent i styret i Luftambulansetjenesten HF. 

Vinner av konkurransen godkjent 15. mai 2017
Styringsgruppa for anskaffelsen godkjenner innstillingen fra Luftambulansetjenesten HF i sitt styremøte 15. mai 2017. Babcock Scandinavian Air Ambulance AB er da utpekt til vinner av konkurransen. Men offentliggjøring og  tildeling av  kontrakt kan ikke finne sted før de administrerende direktørene har godkjent den endelige innstillingen fra styret i Luftambulansetjenesten HF. 

Dyr kontrakt
Den nye ambulansetjenesten vil bli 100 millioner kroner dyrere enn dagens tjeneste per år.  For å kunne godkjenne en slik kostnadsøkning (26% mer en dagens kontrakt) måtte de fire administrerende direktørene skaffet seg fullmakt fra sine styrer til å forplikte de regionale helseforetakene økonomisk. Slike fullmakter ble innhentet gjennom en styrebehandling i hvert av styrene i de fire regionale helseforetakene, herunder i Helse Nord.

  • Formålet var å forankre anskaffelsen og få fullmakt til de administrerende direktørene til å forplikte de regionale helseforetakene økonomisk. 
  • For så store innkjøp krever vedtektene  at de får fullmakt til å gjøre dette av sine respektive styrer. 
  • Forslaget til styrets vedtak var at styret tok informasjonen til orientering og ga fullmakt til adm. dir. til å sluttføre kontrakten. 
  • Som saksdokument ble det gitt en redegjørelse for hovedtrekkene i anskaffelsen og det ble opplyst om den økonomiske rammen. 

I Helse Nord RHF ble delegering av økonomisk fullmakt  behandlet i styremøte 23. mai 2017.  Altså åtte dager etter at vinneren allerede var utpekt og godkjent. Under denne behandlingen ble navn på tilbyderne ikke nevnt, ei heller hvordan disse var rangert. Styret ble gjort kjent med at prisen på tilbudene var fra 2,6 MRD NOK til 2,9 MRD NOK. Med andre ord lå de fire tilbudene som var levert til Luftambulansetjenesten HF innenfor denne rammen et sted. Sakspapirene ble naturlig nok unndratt offentlighet da saken ble behandlet men er fra Helse Nord gjort offentlig etter kontraktens inngåelse. Styresaken hvor styret i Helse Nord RHF gir administrerende direktør en økonomisk fullmakt (pdf) 

  • 9. juni 2017 godkjenner AD-møtet den endelige innstillingen fra styret i Luftambulansetjenesten HF.
  • 12. juni tildeles Babcock Scandinavian Air Ambulance AB kontrakt og dette gjøres offentlig kjent blant annet gjennom pressemelding og nyhetsbrev.
  • I styremøte 14. juni 2017 ble styret i Helse Nord  muntlig orientert om valget av tilbud.

Konklusjon:
Hverken Marianne Telle eller noen andre fra styrene i de regionale helseforetakene kunne være inhabile i behandling av fullmaktene. Det kommer av at fullmaktstildelingen ikke på noen måte kunne bidra til å endre på resultatet av konkurransen eller gi noen av styremedlemmene noen form for fordeler. 

  • Styreleder i Helse Nord RHF Marianne Telle har ikke på noe tidspunkt hatt annen informasjon enn beskrevet over og har ikke deltatt i denne anskaffelsen. 
  • Luftambulansetjenesten HF har etter en klage fra tapende part Lufttransport FW AS fått vurdert denne prosessen og Telles rolle i den av eksternt advokatkontor som er eksperter i offentlige anskaffelser. Konklusjonen er at reglene for habilitet ikke kommer til anvendelse i denne saken. 


Hva skjer dersom kontrakten med Babcock brytes? 

  • Dersom kontrakten brytes vil det med stor sannsynlighet medføre et betydelig søksmål fra Babcock SAA. Babcock vil kunne ha krav på erstatning for alt innkjøpt materiell og kostnader de har hatt når de forbereder overtakelsen. De vil også kunne ha krav på tapt fortjeneste.
  • Kontrakten har en kostnadsramme på 2,6 milliarder kroner.
  • Den mest alvorlige konsekvensen er at utviklingen av Luftambulansetjenesten settes flere år tilbake i tid. Det nye jetflyet på Gardermoen med kapasitet til å flytte flere pasienter og leger raskt over hele landet inkludert Svalbard uteblir. Det samme skjer med en rekke tiltak for økt sikkerhet i tjenesten. Det kommer ikke nye fly med nytt navigasjons- og sikkerhetsutstyr på de andre basene. Også opprettelsen av ekstra bakvakt som ligger i ny kontrakt uteblir. 
  • Dersom kontrakten brytes, kan man ikke forlenge dagens kontrakt lovlig, og det må gjennomføres en hasteanskaffelse med de følger det måtte få for kvalitet og kostnader. 


Om luftambulansetjenesten i Norge

Hvem er ansvarlig for luftambulansetjenesten i Norge?

  • Luftambulansetjenesten HF (helseforetak) har det overordnede driftsansvaret for all luftambulanse. Helseforetakene (sykehusene) har det medisinske ansvaret og bemanner flyene og helikoptrene med leger og sykepleiere.

Hvem eier og betaler for ambulanseflytjenesten?

  • De fire regionale helseforetakene, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst, betaler for all luftambulanse i Norge. Det gjelder både ambulansehelikopter- og ambulanseflytjenesten.

Hvem er Luftambulansetjenesten HF?

  • De regionale helseforetakene har et sørge for-ansvar for luftambulansetjenesten. De har etablert helseforetaket Luftambulansetjenesten HF (tidligere Luftambulansetjenesten ANS) - for å ivareta den flyoperative driften av luftambulansene i hele landet. 
  • Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest eier hver 20 prosent i selskapet mens Helse Sør-Øst eier 40 prosent.
  • Luftambulansetjenesten er landsdekkende og assisterer nesten 20 000 pasienter i året. 
  • Tjenesten har ni ambulansefly plassert på syv baser: Gardermoen (2), Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Tromsø, Alta (2) og Kirkenes. 
  • Ambulanseflyene er en nasjonal ressurs som flyr på kryss og tvers i hele landet, hele døgnet. Sammen leverer flyene beredskap i alle områder av landet som har en åpen flyplass der de kan lande og ta av. 
  • Det er normalt at beredskapen ved de ulike basene i perioder dekkes opp av andre fly. Det skjer når flyet på en base har oppdrag med pasient i andre deler av landet, eller flyet går av beredskap på grunn av teknisk feil, oppbrukt flytid (duty) eller sykdom i besetningen. Det betyr at områder med en flybase normalt har flyberedskap selv om basens eget fly er av beredskap.
  • Luftambulansetjenesten har også 13 ambulansehelikoptre plassert på 12 baser: Arendal, Lørenskog (2), Ål, Dombås, Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Brønnøysund, Evenes og Tromsø.
  • Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Tre flyselskap flyr i dag på oppdrag for Luftambulansetjeensten:
    • Lufttransport FW AS flyr alle selskapets fly.
    • Lufttransport RW AS flyr selskapets helikoptre på tre av basene.
    • Norsk Luftambulanse AS flyr selskapets helikoptre på ni av basene.
  • Redningstjenesten, 330 skvadronen, flyr også en del ambulanseoppdrag for Luftambulansetjenesten HF.

Hvem bestemmer hvordan tjenesten skal utføres?

  • Det er et samarbeid mellom Luftambulansetjenesten HF, de medisinske miljøene og eierne av tjenesten (RHF-ene).  I tillegg må tjenesten styres og utføres innenfor reglene for internasjonal og nasjonal luftfart. 


Anbud og anskaffelse

Hvilke deler av ambulanseflytjenesten er satt ut på anbud?

  • I ambulanseflytjenesten er det operativ drift, teknisk vedlikehold og bemanning (ikke sykepleier og lege) som er satt ut på anbud. 

Hvorfor settes en så kritisk helsetjeneste ut på anbud?

  • Så lenge politikerne har bestemt at tjenesten ikke skal utføres i offentlig regi, er vi pålagt å gå ut på anbud.
  • Gjennom lov om offentlige anskaffelser er offentlige institusjoner pålagt å gjøre alle store anskaffelser med bruk av anbudskonkurranse. Hensikten er å skaffe god kvalitet på varer og tjenester til riktig pris. Målet er blant annet å legge til rette for gode løsninger som markedet kan bidra med, samt å unngå overprising og få offentlige penger til å rekke lenger

(Den medisinske delen av tjenesten er ikke omfattet av anbudet. Det medisinske personellet på flyene arbeider også inne på sykehus ved en rekke anestesi- og intensivavdelinger.)

Hvorfor organiserer dere ikke luftambulansetjenesten på samme måte som for eksempel bilambulansetjenesten som drives av sykehusene selv? 

  • Dette ble politisk besluttet ved opprettelsen av den statlige organiserte luftambulansetjenesten i 1988. Etter det har det vært gjort vurderinger av alternative måter å organisere tjenesten på, herunder å drive den i egen regi. Så langt holder en fast på dagens organisering der den operative delen av luftambulansetjenesten (fly og helikopter) anskaffes ved å tildele sivile flyselskap driftskontrakter etter lov om offentlig anbud.
  • Vekslende regjeringer og Storting har ikke endret på dette. Det må Luftambulansetjenesten HF, som har ansvaret for å anskaffe disse tjenestene, forholde seg til.

Når starter den nye driftskontrakten for ambulanseflyene og hvor lenge varer den?

  • Ny kontrakt starter å løpe 1. juli 2019 med en varighet på seks år frem til 30. juni 2025. Luftambulansetjenesten HF kan forlenges kontrakten i to etapper (2 år + 3 år) fram til 2030. 

Hvordan er denne anskaffelsen gjennomført?

  • Den følger lov og forskrift om offentlige anskaffelser. 
  • I denne anskaffelsen er det brukt anbudskonkurranse med forhandlinger. Det betyr at tilbyderne evalueres og møtes til forhandlinger to ganger i prosessen og får tilbakemelding på hvor kvalitet og pris kan forbedres. De får også vite om de etter revidert tilbud liggere an til å vinne anbudet eller ikke. Når tredje og endelig tilbud er levert, er det ingen kontakt mellom Oppdragsgiver og tilbyderne før siste evaluering er gjort og tildeling finner sted. Luftamblansetjenesten har sammen med bistand fra Sykehusinnkjøp HF gjennomført anskaffelsen.
  • Anskaffelsen har hatt et betydelig fokus på kvalitetssikring internt og har i tillegg hatt ekstern kvalitetssikring utført av Wikborg Rein Advokatfirma AS

Hva kreves for å få delta i anbudskonkurransen om ambulanseflykontrakter?

  • Bare selskap som søker og blir forhåndsgodkjent/prekvalifisert får delta. Luftambulansetjenesten er en viktig samfunnsoppgave som setter særlig strenge krav til driftssikkerhet. Først når et selskaps kompetanse/erfaring, økonomi og robusthet er vurdert som solid nok, blir det forhåndsgodkjent til å delta.

Hvem konkurrerte om den nye driftskontrakten?

  • To selskaper. Lufttransport FW AS, med hovedkontor i Tromsø og Babcock Scandinavian AirAmbulance AB (BSAA AB), med hovedkontor på Arlanda lufthavn, Stockholm. 
  • Begge selskap leverte to tilbud hver. Det var altså fire tilbud totalt som alle konkurrerte mot hverandre.

Var det en reell konkurranse?

  • Ja, dette ble en reell konkurranse. Gjennom de to forhandlingsrundene løftet tilbyderne kvaliteten på sine tilbud og de senket prisen fra første tilbud til endelig bindene tilbud.

Hvordan har dere evaluert og vurdert tilbudene? 

  • Alle tilbud er evaluert med vekting der kvaliteten på tilbudet teller 60 prosent og prisen på tilbudet teller 40 prosent. Man vinner altså ikke enten på pris eller kvalitet, men på en kombinasjon av de to.


Hvem deltok i vurderingen?

  • I evalueringsarbeidet har det deltatt både personell fra Luftambulansetjenesten HF, Sykehusinnkjøp HF, representanter for de regionale helseforetak, medisinsk personell (sykepleiere og leger) og en representant fra vernetjenesten. Disse utgjorde en prosjektgruppe, som alle ble habilitetsvurdert.


Resultatet av anbudsrunden

Hvordan kom dere fram til at Babcock Scandinavian AirAmbulance AB (BSAA AB) hadde det beste tilbudet? 

  • BSAA AB hadde det vinnende tilbudet ut fra en totalvurdering av pris og kvalitet. Denne vurderingen ble foretatt strengt etter de kriteriene som var angitt i konkurransegrunnlaget. 

Hvor sikre er dere på at dette er rett vinner av konkurransen?

  • Det er vi sikre på. De fire tilbudene er evaluert etter klare kriterier og prosessen har fulgt reglene for offentlige anskaffelser. Resultatet er i tillegg juridisk kvalitetssikret av flere instanser. 


Hvordan ble tilbudene rangert?

  1. Babcock (BSAA AB) tilbud 1
  2. Babcock (BSAA AB) tilbud 2
  3. Lufttransport FW AS tilbud A
  4. Lufttransport FW AS tilbud B


Hvorfor er det det sprik i mellom prisen i strategidokumentet RHF-ene fikk forelagt før utlysning av anbudskonkurransen og den kostnadsrammen styrene ble bedt om å gi fullmakt til å bruke på kjøp av ambulanseflytjenester?

  • Det ble naturlig nok ikke vedtatt noen økonomisk ramme for innkjøpet av ambulanseflytjenester før denne anbudskonkurransen.
  • En kan ikke fult ut forutse hva en tjeneste vil koste når det gjøres store innkjøp gjennom offentlige anbud. Luftambulansetjenesten HF laget et estimat i strategidokumentet i forkant av anbudskonkurransen med en antydning om at prisen kunne havne på 2,2 MRD NOK. Men estimatet er hverken bindende eller førende for anskaffelsen.
  • Det er markedet som avgjør hvilken pris de regionale helseforetakene må betale for ambulanseflytjenesten og prisen styres av de tilbudene Luftambulansetjenesten HF får inn i konkurransen. 
  • En kan heller ikke velge tilbud eller pris. Selskapet som har leverte det beste tilbudet der kvaliteten på vektes 60 % og prisen 40 % vinner kontrakten. 
  • Styringsgruppa Luftambulansetjenesten HF og foretakets styre kåret vinneren av konkurransen 15, juni 2017. Men det er RHF-ene som skal betale for tjenesten og Luftambulansetjenesten HF måtte ha en økonomisk dekning før bindene kontrakt kunne tildeles.
  • I slutten av mai starten av juni 2015 ga styrene i de fire RHF-ene sine direktører en økonomisk fullmakt. Til behandlingen fikk styrene likelydende sakspapirer som forespeilet at anskaffelsen ville koste fra 2,6 til 2,9 MRD NOK, men fikk ikke vite hvor i dette prisleiet det vinnende tilbudet lå eller hvem som hadde vunnet konkurransen. Med økonomisk ryggdekning kunne direktørene dermed si ja til innstillingen fra  styret i Luftambulansetjenesten HF. Da først kunne administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF sluttføre anskaffelsen hans helseforetak hadde gjennomført og tildele Babcock kontrakten. 


Hvor finnes dokumenter fra anbudsprosessen?

På nettsiden til Luftambulansetjenesten HF finner du dokumenter fra anbudsprosessen.


Økonomi


Hvordan øker de samlede driftsutgiftene for den operative delen av luftambulansetjenesten i ny kontrakt 2019?

  • De øker med ca. 100 millioner kroner. Fra ca. 400 millioner kroner i året til ca. 500 millioner kroner. I samlede driftsutgifter inngår drivstoff, lufthavnavgifter, deicing med mere. 

Hvorfor øker kostnadene med 25 prosent uten at tjenesten får flere fly?

  • I hovedsak skyldes en relativt høy prisvekst i denne delen av luftfarten. Det er særlig prisvekst på teknisk timepris og vekst i prisen på å kjøpe og leie inn fly som slår inn. En annen årsak er at et kortbanefly på Gardermoen erstattes av et langt dyrere jetfly som bidrar til økt totalpris.

Betyr det at flygerne som i dag jobber i Lufttransport vil gå kraftig ned i lønn dersom de blir med over til svenskene når de overtar oppdraget?

  • Flygernes lønnsvilkår blir et resultat av de avtalene som inngås med BSAA.

Hvorfor fikk piloter på Svalbard fortsette i jobben etter anbudet hos Sysselmannen? 

  • Det har i ettertid blitt pekt på anskaffelsen av helikoptertjenester til Sysselmannen på Svalbard som et eksempel på en konkurranse der det har blitt stilt krav om virksomhetsoverdragelse. Dette er ikke riktig, og situasjonen er heller ikke sammenliknbar med ambulanseflyavtalen. 
  • For det første ble konkurransen gjennomført på Svalbard, som er utenfor EØS-området. Konkurransen var dermed ikke omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser (eller generelle EØS-rettslige krav). For det andre ble det heller ikke i denne anskaffelsen stilt noe absolutt krav om virksomhetsoverdragelse. 

Det påstås at BSAA og dere britiske eiere har dumpet prisene for å komme seg inn på det norske markedet. Hva tenker dere om det?

  •  Prisen er selvsagt ikke dumpet når den stiger 25 % fra dagens kontrakt med samme antall fly.

Stemmer det at lønningene i Babcock er lavere enn hos andre flyoperatører? 

  • Babcock har opplyst oss om at de har kurransedyktige betingelser sammenlignet med SAS, Widerøe og Norwegian.
  • Som oppdragsgiver verken skal eller kan Luftambulansetjenesten HF gå inn og påvirke lønn, betingelser eller ansettelser. Dette er et forhold mellom partene i arbeidslivet. 


Norsk flygerforbund kaller dette dumping av norske arbeidsplasser. Hva tenker dere om det?

  • BSAA skal etablere et norsk selskap med hovedkontor i Tromsø, som skal betjene kontrakten. Dette selskapet får alle de nødvendige norske godkjenningene og sertifikatene og underlegges tilsyn fra det norske Luftfartstilsynet. Arbeidsplassene blir altså norske.


Sikkerhet

Hvordan kan dere la et utenlandsk flyselskap overta ansvaret for denne tjenesten når de ikke har erfaring med norske fjell, norsk vær og det norske kortbanenettet?

  • Babcock Scandinavian AirAmbulance AB er det største luftambulanseselskapet i Norden. De driver 7 ambulansefly og 14 ambulansehelikoptre i Finland og Sverige etter internasjonale og nasjonale regler for sikkerhet i luftfart. 
  • Krav som går på godkjennelser, erfaring, trening og sikkerhetsstyring er nøye beskrevet i kravspesifikasjonen. 
  • Babcock vil innen oppstart av kontrakten, 1. juli 2017, ha opprettet et norsk selskap med de nødvendige godkjennelser, fra norske luftfartsmyndigheter, til å utføre ambulanseflyging i Norge. Luftambulansetjenesten vil i tiden frem til kontraktsstart følge den nye operatøren tett for å forsikre at alle kravene blir møtt på en tilfredsstillende måte.

Hvordan påvirker slike anbudsprosesser sikkerheten til de som jobber i tjenesten?

  • Det kan være en risikofaktor dersom mannskapene blir veldig opptatt av andre ting enn selve jobben med å fly. For de som jobber i tjenesten vil det uunngåelig oppstå noe usikkerhet rundt anbudstildeling og ved overgangen mellom to kontrakter. Men i luftfarten er ansatte pålagt å gå av vakt derom de ikke føler seg skikket til å fly. Vi har bedt de to selskapene ta ekstra hensyn til dette nå rett før tildeling og i noe tid fremover.  Mannskap som melder seg «ikke skikket» trekkes ikke i lønn. 

Kan selve tildelingen påvirke sikkerheten?

  • Tilbyderne varsles om tidspunktet for tildelingen i god tid før de får tilsendt resultatet av tildelingen. Begge selskap er bedt om å iverksatte nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten for det enkelte fartøy når nyheten om resultatet av konkurransen kommer og i en tid etter tildeling.

Hva betyr kompetanse, erfaring og lokalkunnskapen til flygerne for sikkerheten i tjenesten?

  • I anbudets kravspesifikasjon er kompetanse og erfaring for piloter i ambulanseflytjenesten nøye beskrevet. I tillegg må piloter som skal fly til flyplasser med operative utfordringer, Hammerfest, Mo i Rana, Sandane blant andre, ha gjennomført trening som er akseptert av Luftfartstilsynet og beskrevet i operatørens operasjonsmanual. Det betyr i praksis at pilotene som Babcock Scandinavian AirAmbulance AB skal bruke i Norge må være erfarne kortbanepiloter med omfattende trening for de forholdene de skal operere under.


Hvor mye kompetanse, erfaring og lokalkunnskap har det svenske selskapet som overtar tjenesten i 2019?

  • Babcock Scandinavian AirAmbulance AB sin erfaring med luftambulanse strekker seg tilbake til 1976. De opererer i dag syv ambulansefly og 14 ambulansehelikoptre. Selskapet innehar den kompetansen luftfartsmyndighetene krever. De innfrir også en rekke krav til sikkerhet Luftambulansetjenesten HF har lagt inn ut over det luftfartsmyndighetene krever. 
  • Vi ser i forbindelse med ny helikopterkontrakt at mange piloter og redningsmenn bytter arbeidsgiver og fortsetter i tjenesten. Dette er selvsagt noe ambulanseflypilotene og Babcock sammen må finne ut av, men sett fra vårt ståsted, er det en fordel om mange av dem fortsetter i tjenesten. 

Det engelske teknologiselskapet Babcock International Group, som eier 85 % av BSAA AB, er stor innen våpenleveranser til mange land. Hvordan kan dere forsvare at engelsk våpenindustri overtar luftambulansen i Norge?

  • Kontrakten er vunnet av svenske BSAA AB, som igjen skal etablere et norsk selskap for å betjene kontrakten. Babcock har en stor virksomhet på mange felt. Selskapet driver også en omfattende luftambulansetjeneste i Europa og Australia. Det er ganske vanlig at store internasjonale teknologiselskap leverer tjenester og utstyr en rekke sektorer som helse og forsvar samtidig, slik for eksempel tyske Siemens gjør i Norge.


 


Om de nye ambulanseflyene

Hvor mange fly kommer i ny kontrakt?

  • Ti kortbanefly (inkludert to reservefly) av typen Beechcraft King Air 250, og ett jetfly av typen Cessna Citiation Latitude.

Hvor skal de plasseres?

  • Gardermoen skal ha et jetfly og ett kortbanefly. Kortbaneflyene fordeles slik: Kirkenes (1), Alta (2), Tromsø (1), Bodø (1), Brønnøysund (1), Ålesund (1), Gardermoen (1) I tillegg plasseres et reservefly på Gardermoen og et i Tromsø (begge er kortbanefly)  

Er to reservefly nok?

  • Dagens tjeneste har to reservefly og den nye operatøren mener to reservefly også er tilstrekkelig til å levere tilbudt løsning i årene som kommer. BSAA AB har også krav om å stille med erstatningsfly utover de to reserveflyene ved lengre driftsavbrudd.

Kan de nye kortbaneflyene fly til Svalbard?

  • Ja, de nye Beech King Air 250 vil også betjene Svalbard slik dagens ambulansefly Beech King Air 200 gjør.

Har de like lang rekkevidde som de gamle kortbaneflyene?

  • Beech King Air 250 har noe kortere rekkevidde enn dagens kortbanefly. King Air 250 har litt høyere drivstoff forbruk, men til gjengjeld noe høyere marsjhastighet. De nye flyene vil i tillegg bli sertifisert til å operere i kaldere temperatur som vil gi fordeler ved oppdrag til Svalbard om vinteren.

Hvorfor plasseres det eneste jetflyet i tjenesten på Gardermoen og ikke i Tromsø?

  • Jetflyet på Gardermoen skal frakte pasienter som trenger mye tungt og plasskrevende utstyr og flere behandlere med seg til og fra de store sykehusene. Det er for eksempel barn i kuvøse eller pasienter som må holdes kunstig i live. Rekkevidde og fart betyr også at pasienter fra Svalbard kan flys direkte til sykehus i hele Norge ved spesielle hendelser.
  • Helse Nord ser et behov for jetfly i Tromsø. Men helseforetaket bærer allerede 2/3 deler av kostnaden for hele ambulanseflytjenesten og fant ikke penger til dette i denne anskaffelsen. Finansiering til et ekstra jetfly for ambulanseoppdrag på Svalbard må løses på annen måte.

Hvor sårbart er det å ha bare ett jetfly?

  • Det å ha bare ett jetfly gjør driften noe mer sårbar enn med to slike fly i flåten.  Når jetflyet skal inn til planlagt vedlikehold eller får feil, vil det bli erstattet av et kortbanefly av typen Beech King Air 250.  Da står tjenesten uten eget jetfly. De første årene er det forventet lite behov for planlagt service. Mot slutten av kontrakten forventes behovet for planlagt vedlikehold å komme opp i seks uker i året

Hva koster jetflyet på Gardermoen? 

  • Basert på 930 flytimer koster det drøyt 60 millioner kroner pr. år.


Kontaktinformasjon for media

Det er Luftambulansetjenesten som håndterer spørsmål om denne saken fra media. Ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver Knut Haarvik.

Har du spørsmål til Helse Nord RHF, ta kontakt med kommunikasjonsdirektør Anne May Knudsen.