Kronikk

Blodberedskap først til Finnmark

En helt ny beredskapsordning skal etableres i Finnmark. Et lokalt blodgiverkorps vil gjøre det mulig for pasienter med livstruende blødning å få blodoverføring raskere.

Illustrasjonsfoto. Ulykke. Blodoverføring.
Illustrasjonsfoto: Adobe stock

Uværet som herjet i Finnmark hadde ført til stengte veier og flyplasser. Sjøtransport var heller ikke tilrådelig under de rådende forholdene. Dette var bakteppet for legevaktslegen i finnmarkskommunen da hun fikk inn en pasient med alvorlige skader som forårsaket livstruende blødning. Pasienten ville komme til å dø dersom hun ikke fikk blodoverføring i påvente av definitiv behandling. Det var langt til nærmeste sykehus med blodbank, og alle transportmuligheter var utelukket. Legevaktslegen hadde imidlertid fått opplæring i blodoverføring, og kunne kalle inn blodgivere fra den lokale vandrende blodbanken slik at hun, ved hjelp av lokale frivillige, kunne redde livet til pasienten.

Historien over er ikke reell, men beskriver en tenkt situasjon dersom man har blodberedskap i kommunene, og ikke bare ved sykehusene. Med dagens gode ambulanseberedskap er det veldig sjelden at slike situasjoner oppstår. Men med vissheten om at livstruende blødning kan være dødelig uten blodoverføring, er det ønskelig med en styrket blodberedskap i lokalsamfunn langt fra nærmeste sykehus. Det er det vi håper å få til med prosjektet blodberedskap, hvor dette skal prøves ut i Finnmark.

Hverdagsberedskap

Nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler tidlig blodoverføring i behandling av pasienter med livstruende blødning. For å sikre lik tilgang til den beste behandlingen, bør det etableres systemer for blodberedskap som inkluderer alle ledd av den medisinske behandlingskjeden, det vil si ambulansetjenester, kommunehelsetjeneste og sykehus. På denne måten vil helsetjenesten også bli bedre rustet til å håndtere eventuelle masseskadehendelser og/eller redusert tilgang på blod som ved pandemi. Hverdagsberedskap danner basisen i et slikt system og må etableres og øves slik at den kan oppskaleres etter behov.

Mål

Helse Nord RHF har nå fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å ta dette videre i konkret handling gjennom et pilotprosjekt i Finnmark. På sikt er målet å få på plass en lokal blodberedskap for befolkningen i hele landet, i kommuner langt fra nærmeste sykehus. 

Hovedmålet med prosjekt blodberedskap i Finnmark er gjennom utdanning og trening å sette lokalsykehus, kommuner og ambulansetjeneste i stand til å starte blodoverføring til pasienter med livstruende blødning.

Prosjektet skal lære opp personell i utvalgte pilotkommuner og lokalsykehus i Hammerfest, Kirkenes og Longyearbyen med formål om å etablere et system for desentralisert blodberedskap for blødende pasienter. Blodgivere skal rekrutteres i lokalbefolkningen. Det vil også bli opprettet et system for lokal lagring og transport av blod over større avstander ved hjelp av kjølekjede.

Fullblod

For pasienter med livstruende blødning er det ønskelig å erstatte de røde blodcellene, blodplatene og blodplasmaet som pasienten mister. På sykehus erstatter man vanligvis blodtapet ved å gi en kombinasjon av ulike type blodprodukter. Men de ulike blodproduktene oppbevares ved ulike temperaturer noe som gjør transport og logistikk komplisert. Utenfor sykehus er det derfor lettere å gi fullblod som inneholder alle disse delene av blodet i én pose, og der det ikke er behov for forskjellige lagringstemperaturer. Fullblod brukes i dag ved enkelte luftambulansebaser i Norge samt ved flere sykehus både nasjonalt og internasjonalt.

Forsvarets sanitet har mange års erfaring i bruk av fullblod, både etablering av vandrende blodbank og etablering av etterforsyningskjede over større avstander. Ved utenlandsoperasjoner anvender Forsvaret fullblod forsynt fra sivile blodbanker i Norge. Helse Nord RHF og Forsvaret har derfor inngått partnerskap for å gjennomføre prosjektet.

Om prosjektet

Cecilie Daae

Administrerende direktør i Helse Nord RHF, Cecilie Daae.

Pilotprosjektet, som skal gå over to år, er administrativt underlagt Helse Nord RHF med faglig prosjektledelse av eksperter fra norsk militært blodprogram og Haukeland universitetssykehus. Arbeidet deles inn i tre arbeidspakker med hver sin arbeidsgruppe som skal arbeide med problemstillinger knyttet til blodbank, klinikk og logistikk. Universitetssykehuset Nord-Norge med blodbanken og akuttmedisinsk klinikk ved Finnmarkssykehuset har en faglig regional hovedrolle i prosjektet. Helsepersonell fra de involverte lokalsykehusene, prehospitale tjenestene og legevaktene vil utgjøre målgruppene for opplæringen som skal utføres. 

Den første delen av prosjektet vil bli brukt til å lage undervisningsmateriell, samt informasjons- og rekrutteringsprodukter i form av brosjyrer og video. Sosiale media er tenkt brukt for deling av informasjon, herunder rekrutteringsvideoer for å rekruttere flest mulig blodgivere. Vi vil også utvikle en mobilapp for lettere å kommunisere med blodgiverne i de berørte lokalsamfunnene.

Jon Gerhard Reichelt

Generalmajor og sjef i Forsvarets sanitet, Jon Gerhard Reichelt

Det kan være langt mellom pasient og sykehus i Nord-Norge. Ved å utvikle og ta i bruk ny teknologi kan avansert og livreddende behandling tilbys tidligere i behandlingsforløpet og på den måten avhjelpe lang avstand til sykehus. En bærekraftig helsetjeneste forutsetter at vi tar i bruk mulighetene teknologien gir og at medarbeidernes kompetanse utvikles og anvendes best mulig, slik at vi løser oppgavene fleksibelt og effektivt til beste for pasienten.

Skrevet av:


Cecilie Daae, administrerende direktør Helse Nord RHF
Jon Gerhard Reichelt, generalmajor, sjef Forsvarets sanitet
Torunn Oveland Apelseth, seksjonsoverlege, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, og seniorrådgiver Norsk militært blodprogram, Forsvarets sanitet
Geir Strandenes, anestesilege, kommandørkaptein, leder Norsk militært blodprogram, Forsvarets sanitet 
Mirjana Grujic Arsenovic, avdelingsoverlege blodbanken, Universitetssykehuset Nord-Norge