Bruk av tvang er krevende for alle

Tvangsbruk er i noen tilfeller nødvendig innenfor psykisk helsevern. Fagmiljøene og medarbeiderne våre som gjennomfører slike krevende oppgaver fortjener vår oppmerksomhet, støtte og respekt, skriver Lars Vorland i fredagsbrevet. 
Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord
 
Informerte pasienter som kan ta stilling til hvilken behandling de trenger og ønsker er hverdagen de fleste helsearbeidere møter. Det er også samfunnets bilde av helsetjenesten. Slik er det imidlertid ikke for alle. 

Psykisk helsevern har alltid hatt ansvar for også å gjennomføre tiltak og behandling uten pasientens samtykke og selv om pasienten motsetter seg behandling. Psykisk helsevernloven regulerer når og hvordan dette kan og skal skje. 

Det vanligste er tvangstiltak overfor medmennesker med en alvorlig psykisk lidelse. De kjennetegnes ved at de selv ikke opplever å ha et behandlingsbehov, men hvor ulike former for behandlingstiltak vurderes å kunne føre til vesentlig bedring, helbredelse eller hindre forverring.  I noen tilfeller iverksettes tvungen behandling fordi enkelte personer med alvorlig psykiske lidelse vurderes å kunne være til fare for eget liv eller andres liv og helse.

Ingen av oss er kanskje fullt ut i stand til å forstå hvordan vi ville oppleve å bli behandlet mot vår vilje. 

Samtykkekompetanse

Den siste lovendringen i 2017, som regulerer bruk av tvang, skal styrke pasientens autonomi og øke rettssikkerheten til den enkelte. Endringene gav en sterkere vektlegging av den enkeltes samtykkekompetanse. 

Prinsippet er at den som er samtykkekompetent vil ha rett til å foreta egne valg, selv om helsepersonell, eller andre, vurderer disse uheldige. Helsetjenesten har også ansvar for å forsøke å utvikle tjenester hvor tilbudet er tilrettelagt på en slik måte at han eller hun ønsker å motta helsehjelp, det vil si utvikling av alternative og individuelt tilrettelagte frivillige tilbud.

Tvangsbehandling oppleves ofte som en krenkelse

Ingen av oss er kanskje fullt ut i stand til å forstå hvordan vi ville oppleve å bli behandlet mot vår vilje. Mange beskriver opplevelsen av å være krenket som sterk, uansett hvor godt faglig begrunnet og lovhjemlet tiltaket er.

Respekt for det enkelte menneske, gode holdninger og ivaretakelse av den enkeltes verdighet er av stor betydning for å redusere denne opplevelsen Derfor må vi som er ledere i helsetjenesten ha oppmerksomhet mot denne delen av vårt oppdrag og overfor de medmennesker som er i behov av denne helsetjenesten.  

Å ha et godt rammeverk, faglig og politisk forankret, som gir gode og tydelige forutsetninger for når tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres og hvordan det skal gjøres, skal gi trygghet både for pasient, ansatt og samfunn. 

Både medarbeidere og pasienter har krav på vår oppmerksomhet, vår respekt og vårt engasjement. 


Respekt for andre og integritet 

Psykisk helsevern generelt og gjennomføring av tvangsbehandling spesielt, har ikke den største oppmerksomhet. Det er ikke et «statusfag» der medarbeidere løftes fram når de har løst en vanskelig oppgave på en god måte. Slik må det nødvendigvis være, men også derfor er det viktig med oppmerksomhet om de mange kompetente medarbeiderne og den jobben de utfører. 

På vegne av samfunnet, og i respekt for den enkelte pasient, tar de stilling til og gjennomfører tiltak for enkeltpersoner som motsetter seg behandling. De ansatte som arbeider i slike vanskelige situasjoner faglig, juridisk og personlig har min største respekt. Gjennomføring av slike tiltak krever betydelig varsomhet, respekt for andre mennesker, faglighet og personlig integritet. 

Både medarbeidere og pasienter har krav på vår oppmerksomhet, vår respekt og vårt engasjement. 

God helg.

Lars Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF​​