Så hardt og så attraktivt å være lege

– Den store interessen for å bli doktor står i skarp kontrast til det bildet som skapes av arbeidssituasjonen for leger i spesialisthelsetjenesten, skriver Lars Vorland i fredagsbrevet.

 
Over 3000 ressurssterke ungdommer med topp resultat fra videregående skoler og universiteter, søkte seg til vel 500 studieplasser i medisin sist høst. Interessen for å bli doktor er fortsatt stor. Alt tyder på at yrket oppfattes som meningsfullt og utviklende med rimelig gode inntekter og fortsatt prestisje.  

En arbeidshverdag de ikke visste om

Den store interessen for å bli doktor står i skarp kontrast til det bildet som skapes av arbeidssituasjonen for leger i spesialisthelsetjenesten. 

Møtet med den praktiske hverdag må for mange framstå som en virkelighet de ikke visste om og kanskje heller ikke trodde fantes.



Mye arbeid, manglende mulighet for å oppfylle forventningene, «unødvendig» rapportering, krevende prioriteringer, spagat i forholdet mellom hjem og arbeid, mye tid som ikke går til pasientrettet arbeid og manglende funksjonalitet i IKT systemene er hverdagen, sier leger som står fram. 

Møtet med den praktiske hverdag må for mange framstå som en virkelighet de ikke visste om og kanskje heller ikke trodde fantes. 

Fordobling av antall leger

Er det sant at det er slik, og i så fall hvorfor, er spørsmål som må kunne stilles. Folks opplevelse av egen hverdag verken kan eller skal tas fra de.

Samtidig er fakta at antall leger i norske sykehus har vokst med 100% i perioden 1995 – 2014. Denne økningen, andre måter å arbeide på, sterkt økte krav til dokumentasjon, svakheter i elektroniske systemer og så lignende er viktige årsaker til at det brukes mindre tid til direkte pasientrettet arbeid.

Aldri har utgangspunktet vært bedre

Sett fra mitt ståsted, som har levd i helsetjenesten siden midt på 70 tallet, er jeg sikker på at aldri har pasientene fått bedre hjelp. Aldri har forutsetningene for å yte god medisinsk behandling vært bedre.

Kunnskapen er økt og spesialisert, den er lettere tilgjengelig og forståelsen av hva som hjelper er mer bevisst og bedre dokumentert. Dette er noe av fundamentet for en god spesialisthelsetjeneste.  

Legerollen slik den var

Så er det for meg allikevel fortsatt «noe» uforløst som gjør at vi ikke helt greier å ta ut mulighetene og gjøre arbeidshverdagen bedre. Dette «noe» ligger mellom medarbeidere og organisering. Det løses ikke med mer hierarki.  

Spørsmålet mitt, som kanskje vil bli opplevd som naivt, er om vi har greid å definere en felles måte å forstå og drive virksomheten på i tråd med teknologi, kunnskap og det som preger medarbeiderne i 2019? 

Ny kunnskap, endringer i måten tjenestene ytes på, en helt annen sammensetning av legegruppen, betydningen av ledelse, krav til dokumentasjon og ikke minst manglende tilpasning av organiseringen av tjenesten, påvirker legenes situasjon og opplevelse av egen rolle. 

Henger vi igjen i de forestillinger og det «verdensbilde» som preget legerollen slik den var, må det oppstå spagatfølelse og frustrasjon. 

Har vi har greid å definere en felles måte å forstå og drive virksomheten på i tråd med teknologi, kunnskap og det som preger medarbeiderne i 2019?   



God lokal ledelse er en nødvendig forutsetning

Etter min mening er forutsetningene bedre enn noen gang for at ledelse og legers situasjonsforståelse av arbeidshverdagen skal bli bedre avstemt.

På direktørnivå ledes over halvparten av helseforetakene av folk med helsefaglig bakgrunn. På klinikk-, avdelings- og seksjonsnivå er helsepersonell enerådende som ledere. En slik forståelse må også anerkjenne behovet for ledelse og organisering nært der pasientbehandlingen skjer. 

Derfor er styrking av lokal ledelse det aller viktigste som kan skje framover.

Oppgavene og oppgaveløsningen er blitt mer kompleks og legene og deres forventninger er andre enn de var for 20 år siden.  God ledelse, som tilrettelegging for at folk skal få gjort jobben, er først og fremst en viktig støtte for medarbeidere. Derfor er styrking av lokal ledelse det aller viktigste som kan skje framover. Da skaper vi også en helsetjeneste som er attraktiv, selv om arbeidshverdagen fortsatt ofte vil oppleves som slitsom.  

God helg.

Lars Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF​​