Helse Nord RHF brøt loven om å gå ut på anbud

Helse Nord RHF brøt i 2003 loven da vi anskaffet elektronisk pasientjournal gjennom en ulovlig direkteanskaffelse. Dette har vi fått kritikk for i offentligheten flere ganger. Nå fremmes kritikken på nytt.

 

TV2 har publisert sak om den ulovlige anskaffelsen Helse Nord RHF fikk kritikk for av Riksrevisjonen i 2004.​ Forholdet har vært kjent i mange år, og omtalt flere steder tidligere. Se en samling lenker nederst på denne siden.

UNN Tromsø var i 2003 eneste sykehus i Helse Nord som ikke hadde samme datasystem for elektronisk pasientjournal. Helse Nord RHF gjorde da, for å få felles datasystemer, en ulovlig direkteanskaffelse av Dips.

Ba om råd for å få vurdert muligheter

Et hovedpoeng i TV2s sak er at Helse Nord RHF i 2003 fikk råd fra to advokatfirma og ett konsulentselskap som alle sa at vi burde gå ut på anbud. Les brevene her:




Likevel hørte vi ikke på rådene. Hvorfor?

Helse Nord RHF erkjente etter Riksrevisjonens kritikk i 2004 at dette var en feilvurdering, og vi burde gått ut på anbud. Dette har vi beklaget tidligere, og vi beklager det igjen.

Vi ba om råd for å få vurdert muligheten for å kunne få alle våre sykehus over på samme IKT-system. Vårt spørsmål handlet om det innenfor lovens fantes muligheter for å kunne gjøre en direkte anskaffelse av et produkt som ti av våre elleve sykehus allerede hadde.

At alle sykehusene skulle ha like datasystemer vedtok styret i Helse Nord RHF i vår IKT-strategi i 2002. Det er best for pasientene og for fagfolkene når datasystemene snakker sammen. Her har Riksrevisjonen nylig kommet med kritikk mot at det er for liten samordning av IKT i Helse-Norge. Slik samordning har Helse Nord arbeidet med i over tolv år.

En annen forklaring er at vi hadde en svært dårlig økonomi i 2003, uten utsikter til at den skulle bli bedre i årene framover. Et eventuelt skifte av datasystemer i alle våre elleve sykehus ville blitt svært kostbart, og forsinke arbeidet vårt med å jobbe mot like datasystemer over alt.

Et tredje forhold var at med vår kjennskap til leverandørmarkedet for pasientjournalsystemer, anså vi det som lite sannsynlig at det var andre som kunne levere mer fremtidsrettet funksjonalitet enn det vi allerede hadde. Helse Øst RHF hadde anbud ute i 2003, og inngikk kontrakt med Dips i oktober, to måneder før vi inngikk avtale. Vi visste dermed at Dips allerede hadde vunnet konkurranse i den største helseregionen. Denne forklaringen forsvarer ikke å unnlate å gå ut på anbud. Markedet skal alltid sjekkes, men den viser hvilke muligheter vi da mente fantes.​

Riksrevisjonens kritikk fra 2004

I Riksrevisjonens kritikk fra 2004 heter det:

«Av dokumentasjonen fra Helse Nord RHF går det fram at det regionale foretaket ikke hadde til hensikt å følge regelverket ved utvelgelsen av nytt IT-pasientsystem, da det på bakgrunn av tidligere erfaringer søkte å inngå avtale med DIPS ASA. Etter Riksrevisjonens vurdering er det både uheldig og betenkelig at Helse Nord RHF så vidt bevisst har søkt å unngå forretningsmessig innsyn og åpenhet i anskaffelsesprosessen av omfattende IT-pasientsystemer for samtlige sykehus i foretaksgruppen. Riksrevisjonen konstaterer at Helsedepartementet er enig i at anskaffelsen skulle ha skjedd gjennom full konkurranse.»

Hvorfor sendte vi ikke all dokumentasjon til Riksrevisjonen i 2004?

Da Riksrevisjonen gransket saken i 2004, fikk den ikke tilsendt brevene med råd fra advokatfirma og konsulentselskap. Disse burde de ha fått. Saken ligger ti år tilbake i tid og det er vanskelig å finne ut av hvilke vurderinger som førte til at brevene ikke ble oversendt. Brevet fra Accenture, som omhandlet vurderingen fra Simonsen og Føyen, var kjent.

Det er ikke korrekt når TV2 hevder at Riksrevisjonen ikke var kjent med brevene fra Accenture/Simonsen og Føyen før TV2 legger dem frem for Riksrevisjonen i 2015. Helse- og omsorgsdepartementet vurderte også denne saken, i 2014. Departementet gjorde Riksrevisjonen kjent med brevene, og Riksrevisjonen uttaler at kjennskapen til brevene ikke ville endret deres vurdering og kritikk mot oss.

Les vurderingen fra Helse- og omsorgsdepartementet inkl. uttalelse fra Riksrevisjonen (i forståelse med mottakeren av brevet er navnet åpent): Brev fra HOD vedrørende varsling

Brevet fra Kluge er derimot ikke journalført i Helse Nord RHFs arkiver før nåværende ledelse ble kjent med det høsten 2014. Innholdet i brevet er det samme som de to øvrige brevene. Helse Nord RHFs rutiner for dokumentasjon rundt innkjøpsprosesser var ikke gode nok i 2003–2004.​

Hva har Helse Nord RHF gjort for å rydde opp?

Umiddelbart etter kritikken fra Riksrevisjonen, forbedret Helse Nord RHF innkjøpsfunksjonen. Det ble etablert felles innkjøpssystem for hele regionen. Som del av dette ble nye innkjøpsprosedyrer etablert. Vi etablerte også, i samarbeid med helseforetakene, en prosjektorganisasjon med to ansatte som hadde som oppgave å forbedre innkjøpsarbeidet.

Spørsmålet om å gå ut på nytt anbud var et aktuelt tema hos oss i perioden 2004–2008 både fordi vi hadde behov for å etablere en kontrakt på lovlig vis, og for å få kliniske IKT-systemer som kunne møte fremtidens behov. I de øvrige helseregioner var det i samme periode aktivitet for å anskaffe nye og moderne systemer. Helse Sør RHF og Helse Vest RHF gjorde anskaffelser og inngikk kontrakter med finske TietoEnator i 2004 og 2005. Begge regionene måtte heve disse kontraktene fordi leverandøren ikke kunne levere. Det ble gjennomført nye anskaffelser. 

Helse Sør-Øst RHF inngikk avtale med Dips i januar 2007 og Helse Vest RHF inngikk avtale med Dips i oktober 2007.

I og med at Dips har vunnet store kontrakter i andre helseregioner både før og etter vår ulovlige direkteanskaffelse i 2003, er vi ikke enige i påstanden om at Helse Nord RHF har skapt en monopolist.

Nytt anbud i 2009

For Helse Nord RHF var informasjonen vi fikk om leverandørmarkedet i denne perioden urovekkende. Mangelen på konkurranse, med risiko for svært høye kostnader, ga grunn til bekymring.

I 2008 startet forberedelsene av en ny anskaffelse av kliniske IKT-systemer i Helse Nord. Elektronisk pasientjournal var ett av seks systemer som skulle på anbud. Helt sentralt var å utforme anskaffelsesgrunnlaget slik at vi oppnådde konkurranse.

I arbeidet med å forberede anskaffelsen, beskrive krav til funksjonalitet etc., var det omfattende deltakelse av legespesialister, sykepleiere og andre personellgrupper.

Kravspesifikasjonen ble i stor grad basert på:

  • Nasjonale standarder og myndighetspålegg.
  • Krav til funksjonalitet fra egne fagfolk.
  • Bruk av beskrevne krav fra anskaffelser i andre helseregioner.

Anskaffelsen ble kunngjort og vi fikk konkurranse på alle områder. Tilbudene ble vurdert i grupper av fagfolk fra ulike spesialiteter. Felles for alle deltakere i prosessen var at grundige habilitetsvurderinger ble gjort i forkant. Det ble gjennomført omfattende forhandlingsrunder (til sammen fem på noen områder) før anbefalingene til adm. direktør kom. Anbefalingene var enstemmige i alle gruppene.


Det resulterte i at følgende kontrakter ble tildelt 9. mars 2011:

  1. Elektronisk pasientjournal og pasientadministrasjon (EPJ/PAS): Dips
  2. Røntgeninformasjon (RIS): Sectra (Her leverte også Dips tilbud, men tapte.)
  3. Laboratorieinformasjonssystem (LAB): Dips
  4. Elektronisk rekvirering av laboratorietjenester (ERL): Dips
  5. Patologi: Tieto
  6. PACS (Picture Archiving and Communication System): Sectra

Kritikk fra Siemens

Siemens har i TV2 kritisert Helse Nord RHF fordi de mener vi rigget anbudet i 2009 slik at Dips skulle vinne. Det er ikke korrekt. Tvert i mot var det svært viktig for oss å få konkurranse, og det fikk vi. Slik vi har beskrevet ovenfor, var vi bekymret for manglende konkurranse i leverandørmarkedet. Siemens deltok i EPJ-anbud i Helse Øst i 2003, i Helse Sør i 2004, i Helse Vest i 2004 og 2007. De vant ingen av disse anbudene. I Helse Sør-Østs anbud i 2007 valgte Siemens ikke å levere tilbud, til tross for at Helse Sør-Øst representerer 50 % av markedet. Siemens deltok heller ikke i Helse Nords anbud i 2009.​

KOFA-klager

To tilbydere (innen LAB og RIS) sendte i etterkant av tildeligen i 2011 klage til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). I LAB-klagen konkluderte KOFA med at Helse Nord RHF har fulgt regelverket i lov om offentlige anskaffelser. RIS-klagen ble ikke behandlet i KOFA fordi den ikke åpenbart ikke kunne føre fram. Dokumentene fra KOFA er lagt ved nedenfor.

Hvor mye penger har Helse Nord betalt til Dips?

Under den ulovlige kontrakten betalte Helse Nord i årene 2003–2011 221 millioner kroner, inkludert investeringer og drift/vedlikehold, til Dips. Dette utgjør om lag en femtedel av Dips' omsetning. De tre første årene under ny kontrakt, har vi betalt 146 millioner kroner (2011–2013).​

Riksrevisjonen, Stortinget og departementets behandling av saken





Andre mediers omtaler av saken


Brevene fra advokatfirma og konsulentselskap