Kan være bra for pasienter innen psykisk helse og rus

Digital tilgang til sykehusjournal

– Pasienter innen psykisk helse og rus skiller seg ikke fra andre. De bør også få innblikk i sin egen pasientjournal, mener psykolog Eirik Holand. Alle pasienter i Helse Nord får nå digital tilgang til sin journal ved å logge seg inn på helsenorge.no.

​Fra 10. desember 2015 får alle pasienter over 16 år og foreldre til barn under 12 år elektronisk tilgang til sykehusjournalen.

Eirik Holand er spesialist i klinisk voksenpsykologi ved Helgelandssykehuset. Han behandler personer med psykiske eller rusrelaterte lidelser, og har i tillegg vært med i styringsgruppa for prosjektet «Elektronisk tilgang til pasientjournal» i Helse Nord. Han mener at en enkel tilgang til sin egen sykdomshistorie, vil føre til mer åpenhet og likeverd mellom pasient og helsepersonell – også innenfor psykiatri- og rusfeltet.

– Det kan utjevne maktforskjellene mellom behandler og pasient. Pasienten skal være informert om vurderingene som journalføres, og dermed kjenne seg igjen i det som står. Om pasienten blir overrasket, er det helsepersonellet som ikke har gjort en god nok jobb, sier Holand.


– Personer med psykiske eller rusrelaterte lidelser har, som alle andre pasienter, alltid hatt rett til å se journalen sin. Endringen vil stille høyere krav til dem som fører journalen, og dermed bedre kommunikasjonen mellom behandler og pasient, mener psykolog Eirik Holand. Foto: Mali A. Arnstad

Større åpenhet

– Personer med psykiske eller rusrelaterte lidelser har, som alle andre pasienter, alltid hatt rett til å se journalen sin. Men der de tidligere måtte be om å få den tilsendt hjem i posten, er de nå noen få tastetrykk unna sin egen, ofte kompliserte sykdomshistorie. Endringen vil stille høyere krav til dem som fører journalen, og dermed bedre kommunikasjonen mellom behandler og pasient, mener psykologen.

Nå må helsepersonellet ta stilling til om pasienten skal ha innsikt i alle opplysningene, hver gang de fører noe inn. Tidligere trengte man bare å tenke over dette i det øyeblikket pasienten ba om innsyn.

– Vil enkel tilgang føre til at flere i denne pasientgruppen åpner sin journal?

– Når løsningen blir kjent er det nok mange som vil velge å gjøre det. Pasienter innenfor psykisk helse og rus skiller seg ikke fra andre. De bør også få et innblikk i sin egen journal, sier Holand.

– Kan mer innsikt i egen sykdomshistorie føre til at pasienter kan bli fortere frisk?

– Det å gå tilbake kan virke forsterkende i en bedringsprosess. Kanskje vil det bidra til større opplevelse av helhetstenkning omkring egne utfordringer. I tilfeller hvor pasienten ikke har oppnådd ønsket effekt av behandlingen, kan en tenke seg at de i større grad kan se tilbake med kritisk blikk. Dette er et viktig skritt også for pasientsikkerheten, hevder Holand.​

Kan nekte innsyn

Helsepersonell har i det nye systemet mulighet til å unnta en hel journal eller enkeltdokumenter fra innsyn. Det kan tenkes tilfeller med bekymring for at denne pasientgruppen nå lettere får tilgang til sin egen journal.

– For eksempel kan man tenke seg at en pasient i aktiv psykose kan bli verre av å lese egen journal mens behandlingen skjer. Da må helsepersonell i hvert enkelt tilfelle gjøre en vurdering av sannsynligheten for forverring. I et slikt tilfelle vil vi kunne begrense innsyn for en periode. Hovedregelen må være at alle skal kunne ha tilgang til egen journal, sier Holand, og legger til: – Det skal særdeles gode grunner til for å unnta journalen fra pasienten selv. Det viktigste er alltid å forsikre seg at behandleren er åpen, og at pasienten vet hva som skjer.

Enkelte har også vært bekymret for sikkerheten til helsepersonell.

– Når en journal legges ut elektronisk vil en kunne tenke seg at det er en lavere terskel for å dele i andre kanaler. Da kan det være en risiko for at helsepersonell blir mer eksponert, eller hengt ut, enn tidligere. Det er viktig at arbeidsgiver tar høyde for dette, og kan tilby ansatte den støtte de trenger dersom slike saker dukker opp, mener psykologen.

Noen utfordringer

I likhet med Eirik Holand, ser også Lena-Kristin Nerdal, tillitsvalgt for overlegene ved psykisk helse- og rusklinikken ved UNN, noen utfordringer som kan komme med at de aller sykeste pasientene lett kan få tilgang til egen journal. Spesielt i forhold til sosiale medier.

– At man legger ut informasjon mer ukritisk, er allerede i dag en utfordring for mange av disse pasientene. Journalen inneholder mye personlig og sensitiv informasjon, og ved slikt innsyn vil også informasjon derfra mye mer umiddelbart kunne videreformidles. Hvordan dette vil bli i praksis, gjenstår enda å se, men vi er bekymret for det, sier hun.

Nerdal påpeker at pasienten allerede er eier av sin egen journal, og har hatt innsyn lenge. Det er derfor ikke stor forskjell når de nå får tilgang ved å logge seg på nett. 

– Vi mener at det for størsteparten av dem som får behandling i psykiatrien, ikke er mindre hensiktsmessig med innblikk i egen journal enn for pasienter innenfor andre fagområder, presiserer hun, og utdyper: Vi ser imidlertid noen forskjeller som er særegne for en del pasienter innenfor det psykiske helsefeltet, og som gjør at vi tenker at det ikke alltid er bra med slik tilgang. Dette gjelder i hovedsak de sykeste pasientene, og i syke faser, understreker hun.


Lena-Kristin Nerdal er tillitsvalgt for overlegene ved Psykisk helse- og rusklinikken på UNN. Hun og de andre legene er positive til elektronisk pasientjournal, men har noen bekymringer for de aller sykeste pasientene. Foto: Mali A. Arnstad

Viktig å høre på brukerne

Asbjørn Larsen er nestleder i Helse Nords brukerutvalg, og ansatt i RIO – rusmisbrukernes interesseorganisasjon. Han er svært positiv til at pasienter innenfor rusfeltet nå kan få lettere tilgang til sin journal.

– Det vil føre til mer åpenhet rundt ruspasienter og de som behandler dem. Når pasientene til enhver tid kan følge med på behandlingsforløpet, vil det virke positivt inn på blant annet mestringen, mener han.

Samtidig ser han noen utfordringer, spesielt i forhold til tilgangsstyring. Her er det viktig med gode verktøy.

– Den gruppen jeg representerer, kan være bekymret for at foreldre eller andre skal få tilgang på journalen, påpeker Asbjørn Larsen. Det viktigste er å gi pasientene opplæring i hvordan journalen er bygd opp. De må bli trygge på hvem som skriver i journalen, og ikke minst hva som skrives, sier han.

Også opplæring av helsepersonell anser han som svært viktig.

Larsen ser fram til en slutt på papirveldet som kan følge med en behandling av rusrelatert sykdom.

– Dette er framtida og veien å gå. Det kommer til å bli en innkjøringsperiode, og det er viktig å høre på hvordan brukerne opplever enklere tilgang, påpeker han.

Felles rammer

Noen grenser skal fortsatt gås opp. Eirik Holand etterlyser felles forståelse for når varsellampa skal lyse.

– Det er viktig å samle seg om en kunnskapsbasert forståelse av kriteriene. Jeg tror ikke at vi er der i dag, sier psykologen. Han mener kulturen i sykehusene fortsatt bærer preg av overformynderi, og som definerer forholdet mellom helsepersonell og pasient.

I all hovedsak må vi bevege oss mot full åpenhet, og pasientens innsyn i journal er et stort steg i riktig retning, avslutter han.​​

God opplæring sikrer pasientsensitiv informasjon

Hver eneste gang helsepersonell trykker «godkjent» i pasientjournalen, skal de ha vurdert om det er fare for pasienten å se opplysningene.

Den tekniske løsningen for digital pasientjournal, sikrer at pasienten får elektronisk tilgang til all journalinformasjon om seg selv. Men den sikrer også at pasienten ikke får tilgang, de gangene det er nødvendig. Vurderingen gjøres av helsepersonell når de skriver i journalen.​

Må begrunne

– De må merke enkeltdokumenter eller hele journaler som skal unntas, og føre opp hvilken lovhjemmel som brukes, sier Ragnhild Varmedal, teknisk prosjektleder for «Elektronisk tilgang til pasientjournal».

Helsepersonell har mulighet til å skrive utkast i det elektroniske journalsystemet, DIPS. Men i det øyeblikket de trykker på «godkjent», er det åpent for pasienten. Før det godkjennes kan legen stenge innsyn, eller hun kan gjøre det i ettertid. God opplæring skal ha sørget for at legen gjør vurderingen, uten at det popper opp en «sperre-knapp» i nettløsningen.


Teknisk prosjektleder Ragnhild VarmedalSom hovedregel skal pasientene ha innsyn i alle journaldokumenter. Men det finnes unntak. – Helsepersonell må merke enkeltdokumenter eller hele journaler som skal unntas, og føre opp hvilken lovhjemmel som brukes, sier Ragnhild Varmedal, teknisk prosjektleder. Foto: Mali A. Arnstad

Opplæring viktig

– Sperring av innsyn gjelder bare noen få ganger. Men det er kritisk for pasientene de gangene det gjelder. Derfor er opplæring så viktig. Mange avdelinger har kjørt felles e-læringskurs for å sikre at de kjenner den tekniske løsningen – og de vurderingene de skal gjøre, sier Oddgeir Strømsnes, seniorrådgiver i Helse Nord IKT.​

Fakta om «Min pasientjournal»

  • I Helse Nord får alle pasienter over 16 år og foreldre til barn under 12 år, tilgang til pasientjournalen gjennom den nasjonale helseportalen www.helsenorge.no.
  • Bare journaldokumenter fra offentlige sykehus i Helse Nord er en del av tjenesten.
  • Det er opplysninger av nyere dato som vises i journalen, som kommer elektronisk. Dokumenter nyere enn 21. september 2015 vises fra Finnmarkssykehuset, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. Dokumenter nyere enn 14. oktober 2014 vises fra Universitetssykehuset Nord-Norge.
  • 500 pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vært piloter i prosjektet.
  • Helse- og omsorgsminister Bent Høie åpner «Min pasientjournal» i Bodø 10. desember 2015.