Luftambulansetjenesten får jetfly

To jetfly skal settes inn i den norske luftambulansetjenesten fra sommeren 2019. Det vil gi bedre beredskap og pasientsikkerhet for hele landet.

 



 
– Å få jetfly inn i Luftambulansetjenesten er et kvantesprang som bedrer beredskapen for Svalbard, og gir bedre pasientsikkerhet i hele landet. Det styrker katastrofeberedskapen nasjonalt og muligheten til å løse oppdrag utenlands, sier daglig leder i Luftambulansetjenesten ANS, Øyvind Juell. Han beskriver effekten av å innføre jetfly i tjenesten i fire punkter.

  • Det bedrer beredskapen for Svalbardsamfunnet som i dag ikke er god nok.
  • ​Gir bedre og raskere transport av de mest utstyrskrevende pasientene.
  • Gir bedre og raskere transport av pasienter inn til de store sykehusene.
  • Gir Norge en langtrekkende ambulansekapasitet som kan bistå i inn og utland.
 

Større og raskere

Jetfly er raskere, har lengre rekkevidde, tar mer last og har bedre plass innvendig enn dagens ambulansefly. Det er svært viktig for beredskapen i et langt land.
-Da det store snøskredet traff Longyearbyen i desember i fjor var vi raskt oppe med tre av våre propellfly, men de er i minste laget og får ikke med seg nok utstyr og helsepersonell på så lange flyturer.  Med ett jetfly i Tromsø og ett på Gardermoen har vi muligheten til komme raskere frem og ha plass til mer helsepersonell og utstyr.  Det sier administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.
 

Avlaster kortbaneflyene

Jetfly og mer bruk av helikopter vil avlaste kortbaneflyene slik at de får mer tid til å betjene de små flyplassene særlig i Finnmark. Fem av seks ambulansefly i Nord Norge vil fortsatt være propellfly som kan operere på kortbaneflyplassene.
-Summen av ny helikopterbase på Evenes, nytt redningshelikopter i Lakselv og et jetfly i Tromsø vil sammen med de fem kortbaneflyene i Nor-Norge gi et bedre luftambulansetilbud til befolkningen i nord, sier Vorland. 
 
Alle våre fly er i dag av typen Beech 200. (se bildet under).

Luftambulansens Beech 200 flys alltid med to flyvere (fartøysjef og styrmann) og en flysykepleier. Noen ganger er også anestesilege med. Foto: Lufttransport AS
 

På plass i 2017

Anskaffelsen av nye ambulanseflytjenester fra 2019 skal ut på anbud med endelig avgjørelse sommeren 2017. Kontrakten tegnes for seks år med mulighet til forlengelse til 2030. Strategidokumentet som nå er godkjent av de regionale helseforetakene danner grunnlaget for anskaffelsen.  Innholdet i dokumentet er de regionale helseforetakenes bestilling til Luftambulansetjenesten ANS.

Helse Nord bærer i dag nær tre firedeler av kostnaden for ambulanseflytjenesten som årlig er på omlag 400 millioner kroner. Å styrke tjenesten og innføre jetfly slik det nå legges opp til, betyr også at tjenesten vil koste vesentlig mer for de regionale helseforetakene.
-Denne anskaffelsen vil løfte kvaliteten i mange deler av ambulanseflytjenesten, sier Juell.
 
 

Innføring av jetfly nødvending

Propellfly for kortbanebruk skal fortsatt være grunnstammen i ambulanseflytjenesten. Men behovet for å ha større fly forventes å øke i årene fremover.

-Vi flyr stadig flere avanserte transporter der pasienten trenger mye plasskrevende teknisk utstyr. Ofte må disse pasientene også ha hjelp av spesialteam fra sykehus i tillegg til luftambulansetjenestens eget helsepersonell. Å ta i bruk raskere fly med større behandlingsplass er helt nødvendig når vi nå rigger luftambulansetjenesten for en utvikling 14 år frem i tid, det forteller medisinsk rådgiver i Luftambulansetjenesten ANS, Pål Madsen.

Luftambulansetjenesten ANS mener jetfly er med på å styrke pasientsikkerheten i hele landet.
-Med jetfly vil vi også bedre tilbudet for de pasientene som har behov for rask transport til de store sykehusene med spesialiserte funksjoner. Dette er særlig viktig for områder med lang vei til behandling på høyeste nivå, sier Madsen. 
 
 

Beredskapen på kortbanenettet ivaretatt

-Det er riktig at Jetfly kan ikke lande på de minste banene på kortbanenettet (799 meter). Men det er ikke riktig at det medfører en kraftig og farlig reduksjon i beredskapen på kortmanenett i Finnmark slik enkelte hevder. Det sier administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.

Han mener hele den prehospitale akuttkjeden må ses i sammenheng. I dag løses 98 prosent av ambulanseoppdragene her i landet med bil og båt. Bare to prosent løses av luftambulansetjenesten.

Beredskapen avgjøres ikke bare av hvor mange fly man har men også av når de er tilgjengelig. I den nye kontrakten for ambulanseflytjenester som starter i 2019 legges det opp til at antallet reservefly for kortbanebruk kan styrkes ved behov. Tjenesten skal ha to reservefly og det legges inn en opsjon på et tredje reservefly.
- Muligheten til å utløse en slik opsjon og styrke beredskapen ytterligere ved behov er viktig, sier Lars Vorland.
I den nye bestillingen fra de regionale Helseforetakene til Luftambulansetjenesten ANS, bes det også om at den totale tilgjengeligheten på fly styrkes gjennom krav om bedre bakvakt og bemanning.
 
-Målet er å redusere tiden flyene blir stående på bakken på grunn av besetningsmangel ved sykdom og som følge av arbeids- og hviletidsbestemmelser, sier Vorland.  

​Nasjonal ressurs

Ambulanseflytjenesten er en nasjonal ressurs som brukes på kryss og tvers over hele landet. I dag flys mange pasienter over lange avstander med propellfly. Det er ikke uvanlig at flyet i Brønnøysund bidrar i Finnmark. Men det binder opp mye av den kortbanekapasiteten ambulanseflyene har.
- Raske jetfly med god plass til to pasienter kan overta en vesentlig del av flygningene mellom de store flyplassene. Dette vil avlaste de fem gjenværende propellflyene i Nord-Norge slik at de kan løse flere oppdrag på kortbanenettet enn de klarer i dag. Det sier operativ rådgiver i Luftambulansetjenesten ANS, Bård Mortensen.
Propellflyet i Alta som skal erstattes med et jetfly i Tromsø flyr kun om dagen. Jetflyet i Tromsø skal stå på heldøgns beredskap.
- Dermed økes også den totale beredskapen i nord med et halvt døgn, sier Mortensen.

Helikopter

I mai 2015 åpnet den nye ambulansehelikopterbasen på Evenes og ga økt beredskap for 120 000 mennesker i nordre Nordland og Sør-Troms. Det ga også økt beredskap i Finnmark.
- Som en følge av mindre oppgaver sørover flyr det store ambulansehelikopteret i Tromsø nå flere oppdrag i Vest Finnmark enn tidligere. Vi har blant annet fløyet meget avanserte pasienttransporter fra Hammerfest til Tromsø. Det store helikopteret med lang rekkevidde er svært viktig å ha i dette området når pasientbehandlingen krever stor plass til medisinsk utstyr og flere behandlere. Det sier medisinsk rådgiver i Luftambulansetjenesten ANS, Pål Madsen.

Redningshelikopter

I løpet av 2019 og 2020 settes det inn nye og større redningshelikoptre i Redningstjenesten i Norge. De er større, flyr langt raskere, og kan fly i dårligere vær enn dagens SeaKing helikoptre.

Redningshelikoptrene er ikke bare en dårlig vær ressurs for Luftambulansetjenesten, men også en ressurs i de tilfeller hvor Luftambulansen av ulike årsaker ikke kan fly. Banak og Bodø er de to basene der redningshelikoptrene utfører flest ambulanseoppdrag.
- Større redningshelikoptre som kan nå Universitetssykehuset i Tromsø fra alle deler av Finnmark og Nordland langt raskere enn i dag, bidrar også til å styrke beredskapen til Luftambulansetjenesten i Nord-Norge, sier Lars Vorland.