Ny spesialistutdanning skal gi bedre pasientbehandling

Et knapt halvår gjenstår før den nye spesialistutdanningen for leger innføres i alle helseforetakene. – Foretakene i nord er rimelig i rute, sier Elin Skog i regionalt utdanningssenter ved UNN.

Publisert 18.10.2018 / Sist oppdatert 01.11.2018

Her er noen av deltakerne i det regionale implementeringsprosjektet på konferansen i Tromsø i starten av oktober.

Nylig arrangerte regionalt utdanningssenter ved UNN en konferanse i Tromsø.

På konferansen 2. og 3. oktober ble status i arbeidet presentert, og de til sammen 150 deltakerne fra foretakene i regionen fikk faglig påfyll, oppdatering fra HOD og Helsedirektoratet og innspill fra foretakenes egne leger.

Elin skog — *Elin Skog er leder for regionalt utdanningssenter ved UNN, og bidro med informasjon på konferansen i Tromsø nylig*

Fagmiljøene må planlegge sammen

Innen 1. mars 2019 skal alle helseforetakene ha søkt om godkjenning som utdanningsinstitusjon for sine spesialistutdanninger.
et som var ekstra nyttig med konferansen var at vi fikk avviklet fagspesifikke samarbeidsmøter. Det er nødvendig at fagmiljøene, i større grad enn før, planlegger sammen for vår region. Oppsummert ser det ut som vi er i rute, sier Elin Skog.

Det er stor variasjon i antall spesialistutdanninger mellom de ulike helseforetakene i Helse Nord. Universitetssykehuset Nord-Norge har flest og skal søke godkjenning for totalt 42.

– Vi håper alle helseforetakene vil se handlingsrommene i den nye ordningen, og se på muligheten til å ekspandere i antall fag, legger Skog til.

Heidi Høyfødt (prosjektleder i UNN) og Knut Magne Augestad (medisinskfaglig rådgiver i regionalt utdanningsutvalg) bidro med innlegg på den regionale LIS-konferansen i Tromsø.

Stiller nye krav til overlegene

Den nye spesialistutdanningen vil stille nye krav til alle overleger i helseforetakene som bidrar i utdanningen av fremtidens leger. Først og fremst skal det etter 1. mars 2019 vurderes hvorvidt læringsmål er oppnådd.

Man går fra å vurdere innsats (prosedyrer, kurstimer m.m.) til å vurdere oppnådd kompetanse. For LIS-legene kan det resultere i ulik lengde på utdanningsløp, der hensikten er å sikre enda bedre pasientbehandling og pasientsikkerhet i fremtiden.

– Overlegene må i den nye utdanningen vurdere kunnskaper og ferdigheter (oppnådde læringsmål) hos LIS-ene. Det har vært en del skepsis underveis knyttet til økt tidsbruk, men jeg oppfatter at dette roer seg etter hvert som mer informasjon når ut, sier Elin Skog.

Les mer om bakgrunnen for den nye spesialistutdanningen i Helse Nord (pingvinavisa.no)

Ny spesialistutddanning for leger

Ny spesialistutdanning for leger består av tre deler med tilhørende læringsmål og aktiviteter. Første del av utdanningen, LIS1, startet 1. mars 2017. Andre og tredje del, LIS2 og LIS3, starter 1. mars 2019.

Del 1 (LIS1) er felles for alle, og erstatter dagens turnusordning. Den utgjøres av 12 måneder i helseforetak og 6 måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Del 2 (LIS2) er felles læringsmål for de tidligere grenspesialitetene innen henholdsvis kirurgi og indremedisin
Del 3 (LIS3) er unik for hver spesialitet. De spesialitetene som ikke har LIS2 går direkte fra LIS1 til LIS3.

I tillegg til fagspesifikke læringsmål innføres det læringsmål innen utøvelse av legerollen, som vil være gjeldende for alle spesialiteter. Disse temaene strekker seg over hele utdanningsløpet. Disse felles kompetansemålene omhandler temaer innen etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, opplæring av pasienter og pårørende, helsesystemkunnskap, forskningsforståelse og kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lover, samhandling, ledelse og organisering.

Viktige endringer sammenlignet med tidligere ordning

Lege i spesialisering (LIS) skal vurderes etter oppnådde læringsmål. Læringsmålene definerer hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre etter endt læringsprosess.
Læringsmålene er forskriftsfestet i vedlegg II i spesialistforskriften (lovdata.no). Det er forskriftsfestet ca. 4900 læringsmål.
Utdanningsvirksomheten har ansvaret for at legen får løpende vurdering og dokumentasjon på oppnådde læringsmål.
De regionale helseforetakene har ansvar for at det utvikles og gjennomføres læringsaktiviteter. For å sikre en nasjonal utdanning kan Helsedirektoratet anbefale normerende, nasjonale læringsaktiviteter som alle LIS skal gjennomføre.
Utdanningsvirksomheten har ansvar for å lage utdanningsplan for den enkelte spesialitet og en individuell plan for den enkelte LIS for hele forløpet i spesialistutdanningen.
Forskriften stiller tydelige krav til systematisk og tydelig veiledning og supervisjon og krav til veilederkompetanse.
Helsedirektoratet skal følge med på kvalitet og helhet i utdanningen.

Kilde: helsedirektoratet.no

Av: Per-Christian Johansen og Jan-Fredrik Frantzen (foto), Universitetssykehuset Nord-Norge