På konferansen 2. og 3. oktober ble status i arbeidet presentert, og de til sammen 150 deltakerne fra foretakene i regionen fikk faglig påfyll, oppdatering fra HOD og Helsedirektoratet og innspill fra foretakenes egne leger. 

Fagmiljøene må planlegge sammen

Innen 1. mars 2019 skal alle helseforetakene ha søkt om godkjenning som utdanningsinstitusjon for sine spesialistutdanninger.
et som var ekstra nyttig med konferansen var at vi fikk avviklet fagspesifikke samarbeidsmøter. Det er nødvendig at fagmiljøene, i større grad enn før, planlegger sammen for vår region. Oppsummert ser det ut som vi er i rute, sier Elin Skog.

Det er stor variasjon i antall spesialistutdanninger mellom de ulike helseforetakene i Helse Nord. Universitetssykehuset Nord-Norge har flest og skal søke godkjenning for totalt 42.

– Vi håper alle helseforetakene vil se handlingsrommene i den nye ordningen, og se på muligheten til å ekspandere i antall fag, legger Skog til.

Den nye spesialistutdanningen vil stille nye krav til alle overleger i helseforetakene som bidrar i utdanningen av fremtidens leger. Først og fremst skal det etter 1. mars 2019 vurderes hvorvidt læringsmål er oppnådd. 

Man går fra å vurdere innsats (prosedyrer, kurstimer m.m.) til å vurdere oppnådd kompetanse. For LIS-legene kan det resultere i ulik lengde på utdanningsløp, der hensikten er å sikre enda bedre pasientbehandling og pasientsikkerhet i fremtiden.

– Overlegene må i den nye utdanningen vurdere kunnskaper og ferdigheter (oppnådde læringsmål) hos LIS-ene. Det har vært en del skepsis underveis knyttet til økt tidsbruk, men jeg oppfatter at dette roer seg etter hvert som mer informasjon når ut, sier Elin Skog.