​​Det sier administrerende direktør i Helse Nord RHF Cecilie Daae etter at SKDE fredag 29. april publiserte helseatlas for utvalgte kroniske sykdommer. De fire nevrologiske tilstandene MS, Parkinson, epilepsi og migrene er gjenstand for analyse i den første delen av helseatlas. Senere i år blir det publisert to deler til, med andre kroniske tilstander.

​Lavere andel i nord får forebyggende medikamenter mot migrene

Totalt sett tyder resultatene fra helseatlas på at pasienter med kroniske, nevrologiske tilstander blir godt ivaretatt. Stor og uberettiget variasjon erlikevel funnet flere steder​.

For opptaksområdene i Helse Nord —Nordland, Finnmark og UNN — er det også funnet slik variasjon. I flere av analysene der det er betydelig geografisk variasjon ligger opptaksområdene Finnmark og UNN lavt. Dette kan være et uttrykk for ulik behandlingspraksis, men det kan også ha andre forklaringer knyttet til for eksempel kapasitet og bemanningssituasjon.

Du kan se resultatene fra helseatlaset og ditt opptaksområde her.

— Hvilke funn tenker du er mest oppsiktsvekkende for Helse Nords del?

— Det er vanskelig å trekke fram et konkret funn generelt for hele Helse Nord. Det er variasjoner mellom alle helseforetakene i landet, og også mellom helseforetakene i Helse Nord. Men jeg har merket meg at det er en lavere andel av innbyggerne i nord som får forebyggende medikamenter mot migrene. Et viktig spørsmål å dukke ned i, er om flere pasienter med migrene burde få forebyggende legemidler, sier Cecilie Daae.

​​Må følges opp av ledere på alle nivåer

Å følge opp resultatene i helseatlas mener Cecilie Daae først og fremst er et lederansvar for ledere på alle nivåer; Helt fra det strategiske til det pasientnære.

— Jeg er leder på strategisk nivå gjennom at det regionale helseforetaket skal sørge for likeverdige helsetjenester. Stor variasjon i praksis må det regionale helseforetaket følge opp med helseforetakene. Pasientnært må klinikere benytte resultatene til interne fagdiskusjoner, gjerne i dialog med andre kollegaer og fagmiljø i landet sammen med implementering og oppfølging av nasjonale retningslinjer og veiledere. For at det skal skje, er det viktig at ledere er pådrivere i at de viktige diskusjonene tas, og at det medfører endring i praksis, forteller hun.

​Skal bruke kvalitetsdata til prioritering

Daae påpeker videre at helseatlas er en viktig kilde til kritisk vurdering av egen praksis, men at det også gir oversikt med tanke på strategisk helsesystemutvikling.

– Helse Nord RHF har jo et «sørge-for-ansvar» for å sikre befolkningen likeverdige tjenester. Det er ikke unormalt at sammenlikning av data vil vise variasjon. Et vesentlig spørsmål å stille er: Hva er riktig nivå? Det trenger ikke være den som er lavest eller høyest, sier Daae, som mener at fagmiljø og ledere må bidra i å definere riktig nivå.

— Det kan lett bli slik at interne fagmiljø mener det er de som er på rett nivå og jobber videre slik som før. Ansatte og ledere i virksomhetene skal bruke kvalitetsdata til å prioritere hvilke resultater som må gjennomgås og forbedres. Resultater fra helseatlas skal bidra til å planlegge drift, gjennomføre de endringer som kreves, evaluere effekten av innsatsen og korrigere ved behov for det. 

​​– En viktig kilde til kunnskap om geografisk ulikhet

Tilgjengelig informasjon om variasjon i praksis mener Helse Nord RHFs administrerende direktør er vesentlig for å kunne nå målet om å redusere unødig venting og ulikhet i tilbud om helsetjenester, men minst like viktig er de et svært godt grunnlag for pasientsikkerhet- og kvalitetsutvikling og også arbeide for å unngå behandling som gir liten eller usikker helsegevinst.

— Helseatlasene er svært gode hjelpemidler og en av de viktigste kildene for kunnskap om geografiske ulikheter i tjenestene som tilbys. SKDE er et særdeles kompetent og tungt fagmiljø av stor betydning for å sikre videreutvikling av vår felles helsetjeneste, mener Cecilie Daae.

​​​Helseatlas presenteres i ny drakt

I sammenheng med lanseringa av det nye atlaset har SKDE også oppgradert sine helseatlas-nettsider. Tidligere ble alle helseatlas presentert i en trykket rapport. SKDE har nå valgt å gå bort fra papirversjonen av helseatlas, og alle resultatene finnes nå kun på nett.

— Vi ønsket å ta i bruk et mer interaktivt design for våre helseatlas. Miljømessig er det også bra å unngå å trykke mange papirversjoner av en rapport, sier seksjonsleder for SKDEs analyseseksjon, Hanne Sigrun Byhring.

Du kan se de nye nettsidene her.​

​