KPR-data gir nye analysemuligheter

​​Tilgangen til KPR markerer en milepæl for Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), for med data fra dette registeret vil mulighetene for dataanalyse ved analyseseksjonen bli betraktelig utvidet.  

​Alle de 11 helseatlasene som hittil har blitt laget har vært basert på data fra spesialisthelsetjenesten i Norsk pasientregister (NPR). Tall fra primærhelsetjenesten har derimot ikke analytikerne ved SKDE hatt tilgang på — før nå. 

​​​Kan følge hele behandlingsforløpet 

​​Konstituert leder for analyseseksjonen i SKDE, Hanne Sigrun Byhring, er veldig fornøyd med at de nå kan benytte både NPR-data og KPR-data i sine analyser. Hun mener det vil gi dem en større oversikt og fylle ut bildet der de tidligere har lurt på funn de har gjort. ​

​For eksempel har de noen ganger sett store, geografiske variasjoner i bruken av spesialisthelsetjenesten i sine analyser. Da har de lurt på om det var en reell variasjon, eller om det heller var et uttrykk for en funksjonsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

​​— Det så vi for eksempel da vi analyserte pasienters bruk av spesialisthelsetjenesten i barseltid. Man kan tenke seg at noen pasienter kanskje har fått all oppfølging i primærhelsetjenesten og derfor ikke har hatt behov for å henvises til spesialisthelsetjenesten. Men det kan vi egentlig ikke vite noe om når vi bare har data fra spesialisthelsetjenesten. Fordelen med å ha tilgang på tall fra begge registrene er at vi nå kan følge enkeltindivider fra de tar kontakt med primærhelsetjenesten og videre i behandlingsforløpet. Da kan vi forhåpentlig få svar på de funnene vi tidligere har undret oss over, forklarer Byhring. 

​​Vil forbedre helseatlas 

​Det neste helseatlaset fra SKDE er under utarbeiding og vil omhandle kroniske sykdommer. Det blir det 12. atlaset i rekken, men det første der man tar i bruk data fra begge de to pasientregistrene.​

​— Det vil være veldig viktig, for pasienter med kroniske sykdommer får veldig ofte behandling på begge nivåene. Da vil det være interessant å se nærmere på hvordan behandlingen varierer med tanke på geografisk fordeling? Alder? Kjønn? Her er det mye å utforske og se nærmere på, forteller Hanne Sigrun Byhring, og legger til: 

​​​— Når vi etter hvert også begynner å oppdatere tidligere helseatlas så vil KPR-dataene gi oss nye muligheter til å utforske og fylle ut hulrom. Mens vi tidligere kunne si “vi tror dette kan være uberettiget variasjon”, så kan vi nå være litt mer sikre. Vi kan trolig gjøre mer dyptpløyende analyser enn før, og de blir kanskje mer utfyllende, spennende – og forhåpentlig enda mer nyttige. 

​​Gir nyttig styringsinformasjon 

​​Siden KPR ble etablert av Helsedirektoratet i 2018, har det samlet inn og tilgjengeliggjort oppdaterte og kvalitetssikrede helsedata fra norske kommuner. KPR gir derfor et godt grunnlag for kvalitetsforbedring, statistikk, helseanalyser, forskning, innovasjon og beredskap. 

​Byhring forteller at data fra primærhelsetjenesten derfor har vært etterspurt av fagmiljøer som benytter seg av analysene fra Helseatlas.

— Vi har ønsket å få tilgang til KPR i noen år nå, og det er takket være de fire regionale helseforetakene (RHF-ene) at vi har fått det til. Det har vært et mål for oss å få de to kildene sammenkoplet og sett i sammenheng slik at vi kan få bedre analysegrunnlag. Så store datamengder øker jo arbeidet vårt med tilrettelegging, men vi får så mye ut av jobben at det er ingen ulempe, mener hun.

​Ifølge Helsedirektoratet har KPR også som mål å bidra med informasjon og kunnskap som kan fremme helse, forebygge sykdom og skade, og gi bedre helse- og omsorgstjenester. Det er også SKDEs mål med Helseatlas, forteller Hanne Sigrun Byhring:

Vi ønsker å fremskaffe nyttig styringsinformasjon som kan være grunnlag for gode beslutninger i helsesektoren.

​​​​​Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)  ​​

​​​KPR inneholder data fra norske kommuner om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester. Formålet er å gi grunnlag for forskning, kvalitetssikring, planlegging og styring av helse- og omsorgstjenesten. 

​Registeret bygges trinnvis og skal inneholde data fra alle tjenester som er nevnt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (lovdata.no). Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister sier hvilke opplysninger som kan registreres.  ​

​​Norsk pasientregister (NPR) 

​Norsk pasientregister inneholder helseopplysninger om alle personer som har fått behandling, eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Kilder: Helsedirektoratet.no og Direktoratet for e-helse​