​​Det første helseatlaset kom i januar 2015. Det tok for seg dagkirurgi i Norge i årene 2011—2013. I januar 2021 ble det 11. helseatlaset lansert. Det beskrev kvalitet i utvalgte, nødvendige helsetjenester i årene 2017—2019.  Felles for alle helseatlasene er at de ved hjelp av interaktive kart, rapporter og faktaark sammenlikner befolkningens bruk av helsetjenester.

​​Før 2015 fantes det lite kunnskap om fordelingen av helsetjenester i den norske befolkningen. Forskjeller i bruk kan muligens tyde på overforbruk og overbehandling, men det kan også bety at deler av befolkningen ikke får helsetjenester de har krav på. I Norge har ikke slik informasjon vært systematisk tilgjengelig før helseatlas ble lansert. 

​​​​Må ha tilgang til data av god kvalitet 

​​​​​Spørsmål som analyseseksjonen ved SKDE ofte har fått i de årene helseatlas har vært laget er “hvem og hvordan bestemmes hvilke temaer som egner seg til helseatlas?”. Svaret er at det gjør analyseseksjonen etter en grundig vurdering:  

​— Vi har noen absolutte kriterier som vi må gå ut ifra. En av disse er at vi har tilgang på data av god kvalitet. Det vil blant annet si at det ikke kan være store mørketall i datagrunnlaget, og at aktivitet er kodet noenlunde likt. I tillegg må vi være presise i arbeidet slik at vi ikke teller feil, svarer Hanne Sigrun Byhring, seksjonsleder for analyseseksjonen ved SKDE. 

​Andre kriterier er at temaet lar seg avgrense, og at den type behandling, utredning eller oppfølging av pasienten vi ønsker å undersøke lar seg identifisere. Pasientgruppen må også være stor nok, noe som gjerne innebærer utvalg på minst 1200—1300 nasjonalt per år. Ellers blir tallene for små til å gi troverdige funn.  

​​En faglig forankring er helt nødvendig 

​​Et tredje kriterium for utvelgelse av atlas-tema er at det har en faglig forankring. Det vil si at det må være en faglig interesse for resultatene.  

​​— Derfor har vi kontakt med fagpersoner som sitter med klinisk arbeid og treffer pasientene det gjelder. Da spør vi dem hva de mener det er interessant å finne ut av, hvilke koder som er aktuelle og så videre, forteller Byhring. 

​​— Er det en nyttig del av arbeidet? 

​— Ja, det er kjempenyttig! Å ha diskusjoner rundt problemstillinger, samt å få innspill og bekreftelse på våre vurderinger – det er svært nyttig i arbeidet. 

​​Dersom alle de absolutte kriteriene ikke oppfylles, vil en tilstand være uaktuell for et Helseatlas. 

​​— Et eksempel er rehabilitering. Det er et tema mange ønsker at vi skal lage atlas av, og det skulle vi gjerne gjort, men dataene er ikke gode nok. Det gjelder særlig hos en del private aktører der vi ser at diagnosedelen ikke er godt nok utfylt. Det gjør at vi kan se at pasienter har vært på rehabilitering, men vi kan ikke se hvorfor. Da har vi ikke et godt nok sammenlikningsgrunnlag for å si noe om variasjon i behandling, forklarer Byhring. 

​​Tar utgangspunkt i pasientenes bosted 

​Brukerne av helseatlas lurer gjerne også på hvorfor analytikerne tar utgangspunkt i helseforetakenes opptaksområde, og ikke de enkelte sykehus, når de lager helseatlas. Med opptaksområde menes de kommuner/bydeler som helseforetakene har ansvar for å betjene. Det er dermed pasientenes bosted, og ikke behandlingssted, som legges til grunn for analysene i atlasene. 

​​— Den viktigste årsaken til dette er at ulike sykehus ofte har ansvar for ulike deler av pasientbehandlingen. Tjenestene er funksjonsfordelt. For eksempel kan pasientene behandles ved ett sykehus i enkelte tilfeller være sykere eller ha flere kompliserende tilstander enn de som får behandling på et annet sykehus. Dermed blir det svært krevende å sammenlikne aktiviteten ved sykehusene direkte. Tar man derimot utgangspunkt i tjenester gitt til befolkningen i helseforetakenes opptaksområder, så kan man sammenlikne uten å ta hensyn til sykehusenes funksjonsfordeling. Fordi befolkningen skal få likeverdige helsetjenester uansett hvor de bor. Det står i helseforetaksloven, forteller Hanne Sigrun Byhring.

​​Å oppdatere helseatlas kan dessuten kreve mye arbeid fordi kodene eller datakildene endrer seg i løpet av en tidsperiode. Det tar også litt tid å få dataleveransene. Helt fram til år 2020 var de nyeste dataene allerede et halvt år gamle når de kom til analyseseksjonen.  

​​​— Men slik er det ikke lenger. Fra og med 2020 har vi fått komplette data hvert kvartal. Det er veldig nyttig for oss å få litt ferskere tall. 

​​​​Neste helseatlas omhandler kroniske sykdommer 

​​Det 12. helseatlaset er nå under produksjon, og SKDES analyseseksjon jobber for å komme i mål i løpet av våren 2022. 

Tema for atlaset er kroniske sykdommer og kartlegger 10 tilstander som presenteres bolkevis i tre deler. Første del omhandler de nevrologiske tilstandene MS, epilepsi, parkinson og migrene. Del to omhandler de autoimmune tilstandene inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis og artritt. Den siste delen omhandler tilstandene kols, endometriose og hjertesvikt. 

​— Til sammen utgjør dette en stor og viktig pasientgruppe som har et stort behov for helsetjenester, og som helsetjenesten også bruker en del ressurser på. Det er likevel knyttet en del usikkerhet til om alle disse pasientene blir prioritert høyt nok, og om det er et underforbruk av tjenester, sier Hanne Sigrun Byhring. 

Dette atlaset vil også være det første der man tar i bruk data fra både spesialisthelsetjenesten (Norsk pasientregister, NPR) og kommunehelsetjenesten (Kommunalt pasient- og brukerregister, KPR). Byhring påpeker at dette vil være veldig viktig, for pasienter med kroniske sykdommer får veldig ofte behandling på begge nivåene. 

Les mer: KPR-data gir nye analysemuligheter

​​​FAKTABOKS: HELSEATLAS 

​​​Helseatlas er et verktøy for å sammenlikne befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted pasientene behandles. Formålet er å bidra til å skape likeverdige tjenester av god kvalitet. Riktig behandling skal bli tilbudt riktig pasient, og man skal hindre overforbruk, underforbruk og unødig ressursforbruk. Helseatlas utvikles og leveres av SKDE i samarbeid med Helse Vest og Helsedirektoratet.​

​​Tidligere publiserte atlas: 

• Dagkirurgi i Norge 2011—2013 

• Barnehelseatlas 2011—2014 

• Eldrehelseatlas 2013—2015 

• Nyfødtmedisin 2009—2014 

• Kols 2013—2015 

• Dagkirurgi 2013—2017 

• Ortopedi 2012—2016 

• Gynekologi 2015—2017 

• Fødselshjelp 2015—2017 
  

• Psykisk helsevern og TSB 2014—2018 

• Kvalitet 2017—2019