Ny studie avdekker store forskjeller i praksis ved divertikkelsykdom

- etterlyser nasjonale faglige retningslinjer for å utjevne forskjeller

En ny norsk studie viser store geografiske forskjeller i bruk av spesialisthelsetjenester for divertikkelsykdom i tykktarmen. 

Colourbox
 

Studien, som er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord, er publisert i Scandinavian Journal of Gastroenterology. Studien viser at det er store forskjeller i bruk av innleggelser og polikliniske kontakter ved divertikkelsykdom, avhengig av hvor i landet pasienten bor. I opptaksområdet til Helse Nord-Trøndelag HF innlegges dobbelt så mange pasienter per 100 000 innbyggere som i opptaksområdet til Diakonhjemmet sykehus. Forskjellene er enda større når det gjelder polikliniske kontakter. 

Divertikkelsykdom er ulike tilstander med utposinger på tarmen, såkalte divertikler. Divertikler kan for noen gi plager i form av betennelser, magesmerter eller blødninger.  Bare et fåtall vil få alvorlig sykdom. Spesielt i den eldre befolkningen er det vanlig å ha divertikler, men de fleste vil aldri bli plaget av disse.


- Internasjonalt er det kjent at det er geografiske forskjeller i forekomst av divertikkelsykdom. Likevel er det lite sannsynlig at den omfattende variasjonen man ser i resultatene av denne studien kun skyldes forskjeller i sykelighet. Manglende nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av divertikkelsykdom åpner for ulikheter i lokal praksis, mener førsteforfatter og stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Ingvild Mathiesen Rosenlund.

Ubehagelige undersøkelser

Divertikkelsykdom kan diagnostiseres både med CT- og skopiundersøkelse av tarmen. Skopiundersøkelser er et samlebegrep for koloskopi og sigmoidoskopi, som begge er undersøkelser med en bøyelig slange med kamera på som føres opp i tykktarmen. Skopiundersøkelser er ubehagelige og tidvis svært smertefulle for pasientene, og samtidig ressurskrevende for helsevesenet.

- Det er derfor viktig at disse undersøkelsene kun gjøres når det er medisinsk behov for det, sier Mathiesen Rosenlund. - Divertikler er et vanlig funn ved skopiundersøkelser. Våre funn tyder på at forskjellene vi ser mellom områdene i bruk av poliklinikk for divertikkelsykdom delvis kan forklares med ulik bruk av skopiundersøkelser områdene i mellom. 

Forventer økt diagnostikk 

De siste fem årene har det ikke vært økning i omfanget av innleggelser og kirurgi for divertikkelsykdom, noe som tyder på at sykdomsforekomsten ikke har endret seg. I samme periode har bruken av polikliniske kontakter steget med bortimot 40 %. Generell bruk av skopiundersøkelser av tarmen har steget omtrent tilsvarende. Det er sannsynlig at økt bruk av skopiundersøkelser fører til økt diagnostikk av divertikkelsykdom.

- Når det planlagte screeningprogrammet mot tarmkreft innføres i 2019 bør helsemyndigheter og klinikere være forberedt på økt diagnostikk av divertikkelsykdom som følge av koloskopiscreening. For å utjevne og forebygge forskjeller mellom regionene i behandling og oppfølging av divertikkelsykdom bør nasjonale faglige retningslinjer utarbeides, sier Mathiesen Rosenlund.

Avtalespesialister undersøker mer

Studien viser også at det er forskjeller mellom avtalespesialister og sykehusleger i hvilke undersøkelser de utfører under polikliniske kontakter for divertikkelsykdom. I 2016 utførte avtalespesialister skopiundersøkelser i 99 % av kontaktene for divertikkelsykdom mot 71 % på offentlige sykehus. 

- Dette kan skyldes ønsket ansvarsfordeling mellom sykehus og avtalespesialister. En annen mulig forklaring er at terskelen for å utføre skopiundersøkelse er lavere for leger med privat økonomisk gevinst enn for den offentlige helsetjenesten. Helsemyndigheter bør utrede dette nærmere, mener Mathiesen Rosenlund.