Store forskjeller i oppfølging av pasienter med MS, Parkinson, migrene og epilepsi

​​​Det viser resultatene fra det nye helseatlas for utvalgte kroniske sykdommer. Atlaset er delt opp i tre deler. Første del publiseres på nett 29. april 2022 klokken 12 og omhandler de nevrologiske tilstandene migrene, MS, Parkinson og epilepsi.

Stor og uberettiget variasjon er funnet flere steder.

Du kan se resultatene fra helseatlaset og ditt opptaksområde her.

​Migrenepasienter får ulik oppfølging og sykemeldes ofte

Årlig var cirka 58 000 pasienter i gjentatt kontakt med helsetjenesten grunnet migrene. Det utgjør om lag 12 prosent av det estimerte antallet migrenepasienter i Norge. Alvorlighetsgraden av migrene varierer, og det er sannsynligvis en del av forklaringen på hvorfor kun en liten andel av pasientene følges opp jevnlig i helsetjenesten. Samtidig bidrar migrene ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) betydelig til sykdomsbyrden i den norske befolkningen.

– Vi finner at 20 prosent av utvalget var sykemeldt minst en gang pr. år. Gjennomsnittlig var de sykemeldt tre ganger pr. år på grunn av migrene. Dette betydelige antallet tyder på at mange unge voksne med alvorlig migrene, hovedsakelig kvinner, lever med store plager som følge av sykdommen. Ettersom antallet pasienter som følges opp med gjentatte kontakter i helsetjenesten er relativt lav, og bruken av spesialisthelsetjenester er svært begrenset, kan det se ut til at denne pasientgruppen ikke ivaretas på en tilstrekkelig god måte, forteller prosjektleder Kristel Guldhaugen.

MS-pasienter får ulik tilgang til høyaktive legemidler

– De fleste av pasientene med multippel sklerose hadde kontakter både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenesten i perioden 2019—2021. Det var likevel store forskjeller rundt om i landet når det gjaldt hvem som mottok behandling med såkalte høyaktive legemidler, forteller Guldhaugen.

Bruk av høyaktive legemidler bremser sykdomsutviklingen for MS-pasienter. Ulik bruk av høyaktive legemidler er derfor alvorlig, fordi det kan medføre at pasienter bosatt i noen områder har større risiko for funksjonstap som følge av sin sykdom, enn pasienter bosatt i andre områder.

​​Langt flere Parkinson-pasienter enn tidligere antatt

Rundt 11 600 pasienter ble årlig behandlet for Parkinsons sykdom i Norge i allmennlege- og spesialisthelsetjeneste. Dette er flere enn tidligere antatt (cirka 7000). Funn i helseatlaset viser også at det var stor geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner for pasienter med Parkinsons sykdom. Om lag 1000 parkinsonpasienter ble blant annet utelukkende fulgt opp av allmennlegetjenesten.

​​Eldre med epilepsi følges ulikt opp

Når det gjelder epilepsi er det særlig store forskjeller i bruk av spesialistkonsultasjoner hos eldre fra 65 år og oppover. Mens eldre pasienter med epilepsi bosatt i opptaksområdet Lovisenberg fikk 1,1 kontakter med spesialist pr. år, fikk pasientene i opptaksområdene Vestfold, Fonna, UNN og St. Olavs 0,5 kontakter pr. år. Dette betyr at mange eldre med epilepsi ikke får oppfølging i spesialisthelsetjenesten i tråd med anbefalingen om minst en årlig kontroll.

Det var også betydelig geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner for barn. ​Antall spesialistkonsultasjoner pr. 1000 barn var for eksempel dobbelt så høyt for bosatte i opptaksområdet Nordland som for bosatte i opptaksområdet Førde.

​​​Om helseatlas

Formålet med dette helseatlaset har vært å finne ut om mennesker med kroniske sykdommer får likeverdige helsetjenester, uansett hvor i Norge de bor. Datagrunnlaget er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasientregister (KPR) i perioden 2018—2021. Analyser, tolkning og presentasjon er gjort av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord. ​​​​​