Perspektivmeldingen og nybygg – går det i hop?

Regjeringens perspektivmelding varsler om trangere økonomiske tider. Likevel skal Helse Nord fortsette å bygge nye sykehus og utvikle enda bedre tjenester til pasientene i landsdelen. Nøkkelen er aktivt forbedringsarbeid, godt samarbeid og god ledelse, skriver Lars Vorland i fredagsbrevet.

Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord
 
Helse Nords ambisjoner for et bedre helsetilbud til hele landsdelens befolkning er store. 

Det er bygd nytt sykehus på Stokmarknes og nye sykehusbygg i Bodø, Tromsø og Kirkenes skal stå ferdige i løpet av de neste to årene. Nye sykehus skal bygges i Hammerfest, Narvik og på Helgeland. Også tilbudet i Alta og i Karasjok bygges ut. Nye bygg til psykisk helsevern i Tromsø skal utredes. 

Det gjøres også omfattende satsinger på medisinsk teknisk utstyr og IKT. Det faglige innholdet i tjenestene blir også stadig bedre. 

Dette må vi gjøre for å ruste oss for framtida. Skal vi opprettholde et moderne desentralisert helsevesen som er bra for både pasienter og helsepersonell, må vi satse nå.  

Regjeringens perspektivmelding

31. mars i år la regjeringen frem perspektivmeldingen, stortingsperiodens kanskje viktigste dokument. Her trekkes de viktigste utviklingstrekk for de neste årene opp. 

For de av oss som måtte ha en viss hang til pessimisme er ikke meldingen bare god medisin. Det blir trangere økonomisk. Det blir mindre friske oljepenger hvert år. Det er stilt i utsikt bevilgninger til forsvar og samferdsel som vil ta mye av veksten. Utgiftene til pensjon og helse vil øke som følge av en eldre befolkning. Det vi skal leve av etter oljen vil ikke være like lønnsomt, inntektene pr. årsverk reduseres kraftig. I tillegg er vi en liten økonomi som er veldig avhengig av handelen med utlandet. 

Det varsles rett og slett tøffere tider på langtidsvarselet.

Evne til omstilling

Er det da ansvarlig å vedta omfattende investeringssatsing når utsiktene preges av strammere økonomi? 

For det første må vi ha tro på at vi greier å omstille oss. Det norske arbeidslivet har en kompetent arbeidsstokk som kan håndtere nye oppgaver. Vi har erfaring for at vi er et omstillingsdyktig samfunn som greier å tilpasse oss nye situasjoner. At vi er så vel organisert er et stort fortrinn. 

Vi må imidlertid ta inn over oss de store sammenhengene og skjønne at verden både i arbeidsliv og privatøkonomi vil kunne endre seg.
Endringene vil skje raskere enn vi er vant til og vi må akseptere at forandring i enda større grad blir det konstante. En viktig buffer og del av løsningen, er å få flere i arbeid. Det betyr at mer tjenester ytes, verdier skapes og økte skattepenger til fellesskapet. 

I tillegg til omstilling, effektivisering og flere i arbeid, må også helsetjenesten tilføres mere penger og vi vil bli utfordret på prioriteringer. 

Samarbeid og ledelse mer enn noen gang

En av nøklene til å forene perspektivmeldingen og investeringsprogrammet er at vi videreutvikler vår verdifulle måte å organisere arbeidslivet på.  

Medbestemmelse for godt kvalifiserte fagfolk er en selvfølge og en styrke. Kompetent ledelse som både evner å drive prosesser og treffe tydelige beslutninger er like nødvendig. Et nært og respektfullt forhold mellom partene, et aktivt og godt lederskap vil, sammen med kompetanse og teknologi, være våre aller største fortrinn. I helsetjenesten må vi legge ytterligere vekt på dette og bli enda bedre.  Vi må enda mer systematisk drive forbedring og utvikling av måten vi løser oppgavene. Felles for oss alle er at vi må ta inn over oss at det blir mindre penger. 

Men til forskjell fra værvarselet så kan vi påvirke situasjonen. Det er ikke de andre som kan løse dette, det er vi som sitter med virkemidlene. Det betyr også at Helse Nord skal fortsette å investere i et framtidsrettet helsetilbud i landsdelen. Det er avgjørende for det samfunnet vi skal være om 10 – 20 år. 

Nord-Norge har ikke råd til at vi lar være. 

God helg!

Lars Vorland
administrerende direktør i Helse Nord

Fredagsbrevet (arkiv)