Snart kan denne sykdommen være utryddet i Norge
Nye direktevirkende legemidler gjør at hepatitt C snart kan være en saga blott. Nå jobbes det med en nasjonal strategi for å nå målet så raskt som mulig.
Publisert 28.06.2018
Sist oppdatert 24.05.2019
20.000–30.000 nordmenn har vært smittet med hepatitt C-viruset, og 70–80 prosent av disse har kronisk hepatitt. Sykdommen er utbredt blant aktive og tidligere rusmisbrukere, og kan forårsake skrumplever, gulsott og leverkreft.
Nå tilbys alle smittede en kur, uavhengig av hvor de er i sykdomsforløpet.
– Tidligere kostet en behandlingskur opp mot en halv million kroner, og bare de med etablert leverskade ble tilbudt denne. Nå kan vi endelig tilby alle en effektiv behandling, noe som faktisk gjør det mulig å utrydde viruset i Norge, sier fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli.
I februar i år fjernet helseforetakene kravene om langtkommet leverskade etter at nye direktevirkende stoffer dukket opp på markedet. Dette revolusjonerer behandlingen av hepatitt C.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten i dette er helt enorm.
– Rundt 80 % av denne pasientgruppen er rusmisbrukere, og er ikke nødvendigvis de enkleste å få tak i, i hvert fall ikke for sykehusene. Det at mange av pasientene kan være uforutsigbare og ikke møte til avtalt time, er en faktor i det hele. Derfor er det veldig viktig å ha en nær og god dialog med kommunene hvor pasientene bor, sier medisinskfaglig rådgiver i Helse Nord, Raymond Dokmo.
Sammen med representanter fra alle de fire regionale helseforetakene, smittevernmiljøene, kommuner og brukerrepresentanter ble han invitert til Helse- og omsorgsdepartementet i slutten av januar, nettopp for å diskutere hvordan de skal gå fram.
I tillegg til at den forrige typen behandling var dyr målt i kroner og øre, hadde den også til dels tøffe bivirkninger. Også på dette området er den nye behandlingen revolusjonerende.
– Tidligere måtte pasientene behandles med sprøyter, og bivirkningene var tøffe for mange. Det var som å gå med kronisk influensa i flere måneder, og dette fikk flere til å hoppe av behandlingsprogrammet. Den nye behandlingen er en tablettkur med én tablett daglig i tre måneder, med få bivirkninger. Denne krever i utgangspunktet heller ikke at pasienten må på sykehus, men kan like gjerne administreres av fastlegen, sier Tollåli.
I tillegg til å være så godt som helt uten bivirkninger, er de nye medisinene svært effektive.
– En tablettkur over tre måneder fjerner viruset i 95 % av tilfellene. Folk blir friske av dette, men for at det skal fungere er det viktig med tett oppfølging av pasientene. Det er nettopp derfor det er så viktig å inkludere det kommunale miljøet. Det er viktig både for å få tak i pasientene som trenger behandling, og for å sørge for at de faktisk blir kvitt viruset. Størstedelen av jobben må gjøres i kommunene, og vår oppgave blir å være behjelpelige med å få kommunene involvert. Den samfunnsøkonomiske gevinsten i dette er helt enorm. Hepatitt C fører blant annet til skrumplever, og til syvende og sist ender det for mange med leverkreft, og den er dødelig. Når en leverskade får utvikle seg er det fort ingen vei tilbake, sier Dokmo.
Nå tilbys alle smittede en kur, uavhengig av hvor de er i sykdomsforløpet.
– Tidligere kostet en behandlingskur opp mot en halv million kroner, og bare de med etablert leverskade ble tilbudt denne. Nå kan vi endelig tilby alle en effektiv behandling, noe som faktisk gjør det mulig å utrydde viruset i Norge, sier fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli.
Prisene stupte
I februar i år fjernet helseforetakene kravene om langtkommet leverskade etter at nye direktevirkende stoffer dukket opp på markedet. Dette revolusjonerer behandlingen av hepatitt C.
– Tidligere har effektiv behandling av genotype 3, som er den vanligste typen av viruset i Norge, inneholdt legemidler fra ett og samme selskap. Det førte til at prisen ble veldig høy. Men så snart det ble konkurranse i markedet stupte prisene, og dermed kan vi nå tilby en kur til alle smittede. Dette er et godt eksempel på hva som kan skje med konkurranseutsetting av legemidler, til det beste for pasienten, sier Tollåli.
Geir Tollåli, fagdirektør i Helse Nord
Gevinsten som ligger i det å kvitte seg med viruset er enorm.– Tidligere måtte pasientene vente helt til sykdommen hadde gått så langt at det hadde dannet seg arrdannelser i leveren før de fikk behandling, noe som var høyst problematisk. Nå unngås leverskade og leverkreft som følge av viruset, og i dette ligger det en stor gevinst, sier han.
Dialog med kommunene
Den nye praksisen trådte i kraft 1. februar, og jobben med å finne ut hvordan man skal klare å utrydde viruset på mest mulig effektiv måte er i gang.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten i dette er helt enorm.
– Rundt 80 % av denne pasientgruppen er rusmisbrukere, og er ikke nødvendigvis de enkleste å få tak i, i hvert fall ikke for sykehusene. Det at mange av pasientene kan være uforutsigbare og ikke møte til avtalt time, er en faktor i det hele. Derfor er det veldig viktig å ha en nær og god dialog med kommunene hvor pasientene bor, sier medisinskfaglig rådgiver i Helse Nord, Raymond Dokmo.
Sammen med representanter fra alle de fire regionale helseforetakene, smittevernmiljøene, kommuner og brukerrepresentanter ble han invitert til Helse- og omsorgsdepartementet i slutten av januar, nettopp for å diskutere hvordan de skal gå fram.
Raymond Dokmo, medisinskfaglig rådgiver i Helse Nord
– Det er flere miljøer som ivrer etter å komme i gang med dette, men samtidig er det behov for en nasjonal strategi fra departementet. Vi må ha en strategi på hvordan vi involverer de som kjenner disse miljøene best. Det gjelder alt fra sosialmedisinsk senter, slik som i Tromsø, til omsorgstjenester innen rus og Kirkens bymisjon. Alle slike aktører må engasjeres, og selvsagt da sammen med kommunehelsetjenesten, sier Dokmo.
Revolusjonerende behandling
I tillegg til at den forrige typen behandling var dyr målt i kroner og øre, hadde den også til dels tøffe bivirkninger. Også på dette området er den nye behandlingen revolusjonerende.
– Tidligere måtte pasientene behandles med sprøyter, og bivirkningene var tøffe for mange. Det var som å gå med kronisk influensa i flere måneder, og dette fikk flere til å hoppe av behandlingsprogrammet. Den nye behandlingen er en tablettkur med én tablett daglig i tre måneder, med få bivirkninger. Denne krever i utgangspunktet heller ikke at pasienten må på sykehus, men kan like gjerne administreres av fastlegen, sier Tollåli.
I tillegg til å være så godt som helt uten bivirkninger, er de nye medisinene svært effektive.
– En tablettkur over tre måneder fjerner viruset i 95 % av tilfellene. Folk blir friske av dette, men for at det skal fungere er det viktig med tett oppfølging av pasientene. Det er nettopp derfor det er så viktig å inkludere det kommunale miljøet. Det er viktig både for å få tak i pasientene som trenger behandling, og for å sørge for at de faktisk blir kvitt viruset. Størstedelen av jobben må gjøres i kommunene, og vår oppgave blir å være behjelpelige med å få kommunene involvert. Den samfunnsøkonomiske gevinsten i dette er helt enorm. Hepatitt C fører blant annet til skrumplever, og til syvende og sist ender det for mange med leverkreft, og den er dødelig. Når en leverskade får utvikle seg er det fort ingen vei tilbake, sier Dokmo.
Fakta om hepatitt C
- Hepatitt C er en sykdom forårsaket av hepatitt C-virus. Sykdommen kan hos 70–80 % av de smittede få et kronisk forløp, der en del utvikler en kronisk leverbetennelse med risiko for utvikling av skrumplever og leverkreft.
- Hepatitt C utgjør størstedelen av antall meldte hepatittilfeller i Norge, og smitte forekommer i dag i all hovedsak blant injiserende stoffmisbrukere. Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C.
- De fleste som i dag får påvist hepatitt C er smittet ved tidligere eller nåværende sprøytebruk, eller gjennom blodoverføring for mange år siden. I dag blir alle blodgivere testet. Som for hepatitt B er bruk av urene sprøyter den vanligste smittemåten ved hepatitt C. Seksuell smitte kan forekomme i sjeldne tilfeller.
- I Norge har 20.000–30.000 personer vært smittet med hepatitt C-viruset, og 70–80 prosent av disse har kronisk hepatitt. Ifølge Folkehelseinstituttet dør det på verdensbasis anslagsvis 350.000 mennesker i året som følge av hepatitt C-relatert leversykdom.