Forskning er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte og prioriterte oppgaver.
Strategier for forskning og innovasjonForskningsmidlerInnovasjonUniversitetssamarbeidet (USAM)Årlig rapportering på forskning og innovasjonOm forskning i Helse Nord
Vi i det regionale helseforetaket har ansvar for å gi penger til forskere og sørge for at de forsker på områder som gir direkte nytte i pasientbehandlingen. Dette gjør vi ved å koordinere forskningsstrategisk virksomhet, forvalte forskningsmidlene og å samarbeide med andre aktører.
I egen landsdel samarbeider vi med universitetene, der Norges arktiske universitet - UiT, med sin medisinerutdanning, psykologutdanning og andre helseutdanninger, er viktigste samarbeidspart. Også Nord universitet og høgskoler er våre samarbeidspartnere.
Ønsker du å delta i forskningsstudier?
Du kan melde din interesse for å delta i forskningsstudier. Her finner du en oversikt over aktuelle kliniske studier for hele landet:
Kliniske studier
Klinisk forskning deles gjerne i to hovedgrupper:
Intervensjons-studier som også kalles klinisk utprøving. Intervensjon betyr å gripe inn, eller å blande inn.
Ikke-intervensjons-studier som også kalles for observasjonsstudier. Klinisk forskning i Helse Nord skal bidra til ny kunnskap om helse og sykdom. Vi ønsker større medvirkning fra pasienter og brukere.
Intervensjonsstudier
I kliniske intervensjonsstudier mottar forsøkspersonene en behandling, eller en oppfølging de ellers ikke ville ha fått. Det kan for eksempel være bruk av nye legemidler, nye bruksområder, ekstra oppfølgingsprosedyrer, eller behandlingsprosedyrer.
Ikke-intervensjonsstudier
I ikke-intervensjonsstudier, observasjonsstudier, studeres helseeffekter på en gruppe pasienter som for eksempel mottar standard behandling.
Forskning i helseforetakene
Forskning i FinnmarkssykehusetRegionalt klinisk forskningssenter ved Universitetssykehuset Nord-NorgeForskning i NordlandssykehusetForskning i HelgelandssykehusetForskning i Sykehusapotek NordNøkkeltall for forskning
Ressursbruk
I 2014 ble det brukt 241,2 millioner kroner i driftskostnader til forskning i våre fem helseforetak. Midlene er en kombinasjon av tildelte midler fra Helse Nord RHF – noen i åpen konkurranse og noen som strategiske direkte satsinger – noen eksterne midler, og egeninnsats. Egeninnsatsen kan være prosjektfinansiering, finansiering av utstyr og annen forskningsstøtte, og ikke minst finansiering av forskerårsverk.
Summen på 241,2 millioner kroner utgjør 1,9 prosent av de totale driftskostnadene for de fem helseforetakene i snitt. Universitetssykehuset Nord-Norges andel er 3,5 prosent og Nordlandssykehusets andel 0,9 prosent. Øvrige helseforetak har en lavere andel.
I 2014 ble det brukt 135 millioner kroner til forskning over Helse Nord RHFs budsjett . I 2015 var dette steget til 140 millioner kroner, og i 2016 er beløpet 148 millioner kroner. I tillegg er det bevilget noen midler direkte til Tromsøundersøkelsen, samt tillatt investeringer til forskning, slik at beløpet er på over 150 millioner kroner til forskning fra RHF-et slik målet var i forrige forskningsstrategi.
Aktivitet
Målt i forskningspoeng har vår region 8,4% andel av forskningspoengene til alle RHFene (målt ved treårssnitt). Dette har vært stabilt over flere år. De siste årene regnes også inn om institusjonene har fått forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU, slik at dette vil ha innvirkning på vår andel.
Helse Nords publiseringsfond - åpen tilgang/open access (OA)
Formål og bakgrunn
Helse Nord følger de nasjonale retningslinjene for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Forskningsprosjekter som har sin finansiering fra Helse Nords forskningsprogram kan søke og få refundert kostnader til knyttet til åpen tilgjengeliggjøring av artikler utgått fra prosjektet.
Åpen tilgang, eller open access, innebærer, til forskjel fra tradisjonell abonnementsfinansiert publisering, at artiklene er tilgjengelig vederlagsfritt for alle. Publiseringen dekkes av forfatterbetaling. Åpen tilgang er ikke til hinder for kvalitet i publiseringen gjennom fagfellevurdering og redaksjonell kontroll. Det finnes tidsskrifter med åpen tilgang anerkjent både på nivå én og to i
register over vitenskapelige publiseringskanaler.
En av hindringene for åpen tilgang, er at publisering i åpen tilgang-tidsskrifter kan medføre kostnader for forfatternes budsjetter. Dette medfører at slik publisering for forskeren fremstår som dyrere enn publisering i tradisjonelle tidsskrifter, og forskeren vil kunne oppleve dette som et argument mot å publisere med åpen tilgang.
Helse Nords fond for åpen tilgang støtter publisering i rene åpen tilgang-tidsskrifter. Det vil si tidsskrifter som tilbyr alle sine artikler åpent tilgjengelig for alle lesere uten krav om abonnement.
Hybridtidsskrifter
Helse Nord støtter, i likhet med andre tilsvarende fond, ikke publisering i hybridtidsskrifter. Hybridtidsskrifter er abonnementsbaserte tidsskrifter som tilbyr forfatteren frikjøp av enkeltartikler, som så gjøres tilgjengelig med åpen tilgang.
Egenarkivering/vitenarkiv
Forfattere skal, uavhengig av publisering med åpen tilgang eller i abonnementsbaserte tidsskrifter, så langt det tillates arkivere sine publikasjoner i åpne vitenarkiver, som for eksempel Munin-arkivet ved UiT.
Helse Nord og helseforetakene i regionen har ikke egne vitenarkiver i dag, men venter på et nasjonalt vitenarkiv. Forfattere kan i dag laste opp fulltekstversjoner av sine publikasjoner til Cristin, gjennom en knapp på den aktuelle posten. Denne vil, avhengig av forfatteradresser knyttet til posten, plukkes opp av aktuelle arkiver nå og i fremtiden.
Her finner du retningslinjene for Helse Nords publiseringsfond