Colourbox.com

Forskning og innovasjon

Forskning i Helse Nord skal gi ny kunnskap og kompetanse for utvikling av morgendagens spesialisthelsetjenester til beste for pasientene. Alle helseforetakene skal drive forskning. Det er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte og prioriterte oppgaver. 







Om forskning i Helse Nord

V​i i det regionale helseforetaket har ansvar for​ å gi penger til forskere og sørge for at de forsker på områder som gir direkte nytte i pasientbehandlingen. Dette gjør vi ved å koordinere forskningsstrategisk ​virksomhet, forvalte forskningsmidlene og å samarbeide med andre aktører.

I egen landsdel samarbeider vi med universitetene, der Norges arktiske universitet - UiT, med sin medisinerutdanning, psykologutdanning og andre helseutdanninger, er viktigste samarbeidspart. Også Nord universitet og høgskoler er våre samarbeidspartnere.

Ønsker du å delta i forskningsstudier?​


Du kan melde din interesse for å delta i forskningsstudier. Her finner du en oversikt over aktuelle kliniske studier for hele landet:


​​Klinisk forskning deles gjerne i to hovedgrupper:


Intervensjons-studier som også kalles klinisk utprøving. Intervensjon betyr å gripe inn, eller å blande inn.
Ikke-intervensjons-studier som også kalles for observasjonsstudier. Klinisk forskning i Helse Nord skal bidra til ny kunnskap om helse og sykdom. Vi ønsker større medvirkning fra pasienter og brukere.​​


Intervensjonsstudier

  • ​I kliniske intervensjonsstudier mottar forsøkspersonene en behandling, eller en oppfølging de ellers ikke ville ha fått. Det kan for eksempel være bruk av nye legemidler, nye bruksområder, ekstra oppfølgingsprosedyrer, eller behandlingsprosedyrer.​

Ikke-intervensjonsstudier

  • I ikke-intervensjonsstudier, observasjonsstudier, studeres helseeffekter på en gruppe pasienter som for eksempel mottar standard behandling.​
 

Forskning i helseforetakene​​







Nøkkeltall for forskning

Ressursbruk

I 2014 ble det brukt 241,2 millioner kroner i driftskostnader til forskning i våre fem helseforetak. Midlene er en kombinasjon av tildelte midler fra Helse Nord RHF – noen i åpen konkurranse og noen som strategiske direkte satsinger – noen eksterne midler, og egeninnsats. Egeninnsatsen kan være prosjektfinansiering, finansiering av utstyr og annen forskningsstøtte, og ikke minst finansiering av forskerårsverk.

Summen på 241,2 millioner kroner utgjør 1,9 prosent av de totale driftskostnadene for de fem helseforetakene i snitt. Universitetssykehuset Nord-Norges andel er 3,5 prosent og Nordlandssykehusets andel 0,9 prosent. Øvrige helseforetak har en lavere andel.

I 2014 ble det brukt 135 millioner kroner til forskning over Helse Nord RHFs budsjett . I 2015 var dette steget til 140 millioner kroner, og i 2016 er beløpet 148 millioner kroner. I tillegg er det bevilget noen midler direkte til Tromsøundersøkelsen, samt tillatt investeringer til forskning, slik at beløpet er på over 150 millioner kroner til forskning fra RHF-et slik målet var i forrige forskningsstrategi.


Aktivitet
 
Målt i forskningspoeng har vår region 8,4% andel av forskningspoengene til alle RHFene (målt ved treårssnitt). Dette har vært stabilt over flere år. De siste årene regnes også inn om institusjonene har fått forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU, slik at dette vil ha innvirkning på vår andel.

Helse Nords publiseringsfond - åpen tilgang/open access (OA)

Formål og bakgrunn
Helse Nord følger de nasjonale retningslinjene for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Forskningsprosjekter som har sin finansiering fra Helse Nords forskningsprogram kan søke og få refundert kostnader til knyttet til åpen tilgjengeliggjøring av artikler utgått fra prosjektet.

Åpen tilgang, eller open access, innebærer, til forskjel fra tradisjonell abonnementsfinansiert publisering, at artiklene er tilgjengelig vederlagsfritt for alle. Publiseringen dekkes av forfatterbetaling. Åpen tilgang er ikke til hinder for kvalitet i publiseringen gjennom fagfellevurdering og redaksjonell kontroll. Det finnes tidsskrifter med åpen tilgang anerkjent både på nivå én og to i register over vitenskapelige publiseringskanaler.

En av hindringene for åpen tilgang, er at publisering i åpen tilgang-tidsskrifter kan medføre kostnader for forfatternes budsjetter. Dette medfører at slik publisering for forskeren fremstår som dyrere enn publisering i tradisjonelle tidsskrifter, og forskeren vil kunne oppleve dette som et argument mot å publisere med åpen tilgang.

For å fjerne den økonomiske barrieren for publisering med åpen tilgang, har Helse Nord satt av et fond på kr 500 000 i 2019 til dekking av forfatternes kostnader ved åpen tilgang-publisering. 

Her finner du skjema for å søke om publiseringsmidler

Helse Nords fond for åpen tilgang støtter publisering i rene åpen tilgang-tidsskrifter. Det vil si tidsskrifter som tilbyr alle sine artikler åpent tilgjengelig for alle lesere uten krav om abonnement.

Hybridtidsskrifter
Helse Nord støtter, i likhet med andre tilsvarende fond, ikke publisering i hybridtidsskrifter. Hybridtidsskrifter er abonnementsbaserte tidsskrifter som tilbyr forfatteren frikjøp av enkeltartikler, som så gjøres tilgjengelig med åpen tilgang.

Egenarkivering/vitenarkiv
Forfattere skal, uavhengig av publisering med åpen tilgang eller i abonnementsbaserte tidsskrifter, så langt det tillates arkivere sine publikasjoner i åpne vitenarkiver, som for eksempel Munin-arkivet ved UiT.

Helse Nord og helseforetakene i regionen har ikke egne vitenarkiver i dag, men venter på et nasjonalt vitenarkiv. Forfattere kan i dag laste opp fulltekstversjoner av sine publikasjoner til Cristin, gjennom en knapp på den aktuelle posten. Denne vil, avhengig av forfatteradresser knyttet til posten, plukkes opp av aktuelle arkiver nå og i fremtiden.


Her finner du retningslinjene for Helse Nords publiseringsfond

Forskningsnyheter

Nasjonale forskningsprosjekter

  • 22.05.2019 Akershus universitetssykehus
    Forskning på gode vaner endrer spesialisthelsetjenesten

    I 2005 var det bare onkologene blant sykehusleger som hadde kommunikasjonskurs som ledd i spesialistutdanningen. Det ville Pål Gulbrandsen gjøre noe med, og hentet kommunikasjonskurset «Fire gode vaner» til Norge.

  • 22.05.2019 Helse Stavanger
    Demensskole øker livskvaliteten

    Hva skal til for at personer med demens kan leve best mulig med sykdommen? Å sette seg på skolebenken kan ha god effekt, viser en studie ved Stavanger universitetssjukehus.

  • 22.05.2019 Sykehuset Østfold
    Får nasjonal oppmerksomhet

    18 forskningsprosjekter er presentert i en nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten. Rapporten ble overrakt statssekretær Anne Grethe Erlandsen i går. Ett av prosjektene som vises fram, er forskningen til jordm...

  • 22.05.2019 Sykehuset Innlandet
    Ny behandlingsmodell gir mindre uro

    Forskere ved Sykehuset Innlandet har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har atferdsmessige eller psykologiske symptomer. Modellen kan erstatte bruk av medikamenter for å bedre disse symptomene.

  • 21.05.2019 Helse Bergen
    Gir håp til pasienter med autoimmune sykdommer

    Hva skjer når kroppen går til angrep på sine egne organer? Hvilke mekanismer ligger bak? Og hvorfor er det noen som utvikler slike sykdommer, og andre ikke?

  • 21.05.2019 Helse Bergen
    Alt som piper er ikke astma

    Strupen spiller en betydelig større rolle ved pusteproblemer under anstrengelse enn tidligere antatt. Økt kunnskap om dette vil gi færre feildiagnoser og forebygge inaktivitet blant barn og unge.

  • 21.05.2019 Helse Bergen
    Høyt blodtrykk mer skadelig for kvinnehjertet

    Det er mer skadelig med høyt blodtrykk for kvinnehjertet enn for mannshjertet. Ny forskning skal gi bedre kunnskap om hvorfor det er slik, og hvordan hjerteskade ved høyt blodtrykk kan forebygges hos kvinner.

  • 21.05.2019 Universitetssykehuset Nord-Norge
    Ny medisin for kalde hjerter

    Dødeligheten blant kraftig nedkjølte pasienter er høy, og hjertestans under oppvarming er en vanlig dødsårsak. Forskning på nye medikamenter kan bidra til å få ned disse tallene.

  • 21.05.2019 Universitetssykehuset Nord-Norge
    Pionerarbeid på de pårørende

    I dag finnes ikke noe strukturert oppfølgingsprogram for familie og pårørende etter alvorlige hodeskader ved noen av de fire traumesentrene. Dette til tross for at halvparten av de pårørende opplever økende omsorgsbelastning og redusert liv...

  • 21.05.2019 Universitetssykehuset Nord-Norge
    Gir pasienten mer makt og ansvar

    Hvordan kan vi bedre kvaliteten på tjenester for pasienter med sammensatte og langvarige behov til det beste for både pasient og helsevesen? Det var utgangspunktet for forskningen som har resultert i utviklingen av Pasientsentrert helsetjenesteteam.

Fant du det du lette etter?