Rigger for én journal

Hvordan gi sykehuspersonell i Nord-Norge bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb? Å få på plass en helhetlig pasientjournal som legger til rette for bedre samarbeid om pasienten er ett av flere tiltak. Innføring av elektronisk kurve og medikasjon er noe av det vi starter med. Toget som leder frem mot én journal i nord har igjen begynt å rulle.

Helsepersonell ved sykehusene har ett felles mål: å ivareta pasienten og gi best mulig behandling. Med viktig kunnskap om anatomi, fysiologi, sykdomslære og prosedyrer loser helsepersonell pasienten gjennom behandlingsforløpet. Ved mer sammensatte sykdomsforløp er dette imidlertid en oppgave som er vanskelig og løse på en tilfredsstillende måte, når man ikke har gode verktøy til rådighet. Verktøy som bidrar til et bedre samarbeid om pasienten – på tvers av fagfelt, på tvers av sykehusavdelinger og også på tvers av sykehus.

FRESK-programmet står for Fremtidens systemer i klinikken, og er en samling av regionale prosjekter i Helse Nord med ansvar for planlegging og innføring av nye og fremtidsrettede kliniske systemer ved sykehusene i Nord-Norge. Programmet er i full gang med å rigge seg for innføringen av blant annet elektronisk kurve og medikasjon. Samtidig skal det grunnleggende journalsystemet som i dag er i bruk ved sykehusene i regionen erstattes av oppfølgeren, DIPS Arena. Begge systemene vil inngå i neste generasjon pasientjournal, kanskje mer kjent som én journal i nord for de som har fulgt med på denne reisen.

Vår visjon:
én journal i nord – uansett kor du bor

Fortsatt én journal i nord?

Intet nytt under solen, tenker kanskje du. I hovedsak handler FRESK-programmet om å bygge videre på et arbeid som allerede har pågått noen år. Grunnmuren for én journal i helseregionen ble påbegynt under FIKS-programmet (2011-2017), da de elleve sykehusene i Helse Nord blant annet gikk fra ni til ett felles journalsystem (DIPS), samtidig som de fikk felles lab-, patologi- og radiologisystemer. Fortsatt gjenstår det imidlertid mye arbeid før vi som bor i nord har fått all vår sykdomshistorikk samlet på én plass.

Hvorfor kan vi ikke bare fortsette som før?

– Jeg tror de fleste som jobber som helsepersonell, både i vår helseregion og ellers i landet, daglig ser områder hvor det er forbedringspotensiale, sier programleder Bengt Flygel Nilsfors. – Men: de er en del av en stor og kompleks organisasjon, og det å skulle ta tak i enkeltområder uten å ha en overordnet og helhetlig plan er ikke bestandig hensiktsmessig. Dette er bakgrunnen for at FRESK-programmet skal lose skuta gjennom det som vil bli en stor endringsprosess ved sykehusene i nord.

– Det er ikke bare snakk om en IKT-anskaffelse, det handler om å ta i bruk verktøy som får innvirkning på hvordan sykehuspersonell kan og bør jobbe, understreker lederen av det regionale programmet. – Men det er klart at endringsprosesser der man skal gjøre om på arbeidsrutiner som er godt innarbeidet hos leger, sykepleiere og helsesekretærer vil være både tidkrevende, det vil gjøre vondt og det er ikke alltid like populært, sier Nilsfors. Likevel er det en nødvendig prosess for at ting skal bli bedre, og at kvaliteten på data om den aktuelle pasienten skal bli bedre.

Mange involverte

I møte med spesialisthelsetjenesten må pasienten ofte igjennom både langvarige og komplekse forløp fra utredning og frem til at det stilles diagnose, videre til behandling og senere utskrivelse. De samme pasientene opplever at det er mange involverte gjennom sykdomsforløpet – både ulike yrkesgrupper, avdelinger og i noen tilfeller ulike sykehus. En lang rekke fagsystemer er dessuten i bruk for å dokumentere behandlingen som pasienten mottar i ulike deler av spesialisthelsetjenesten. Et godt samarbeid om pasienten er dermed av stor betydning.

Hvordan få bedre samarbeid om pasienten?

Å få logistikken i et sykehus til å fungere optimalt er ikke gjort med et tastetrykk. I Helse Nord er det lagt ned mye arbeid de siste årene i gjøre det enkelt å finne frem til informasjon om pasienten som kan være av betydning for videre utredning og behandling. Men fagsystemene skal være så mye mer enn det:

Riksrevisjonen har i en ny rapport konkludert med at sykehusene må få på plass bedre kliniske systemer – verktøy som ikke bare skal bidra til å dokumentere pasientbehandlingen, men også til å planlegge på lang sikt. Langtidsplanlegging har sammenheng med hvor raskt pasienten får tildelt time, og i samme rapport pekes det på at slike verktøy vil bidra til mindre unødvendig venting for pasienten. Når vi vet at polikliniske konsultasjoner i 2017 utgjorde hele 84 prosent av alle somatiske pasientkontakter ved sykehusene, betyr det at det er et stort forbedringspotensial på dette området.

Før og etter FRESK vil merkes. For klinikerne vil det – enkelt forklart – oppleves som at vi går fra en pasientjournal som nærmest utgjør et "arkiv", til et verktøy de vil kunne støtte seg på i det kliniske arbeidet:

• I tillegg til å få en søkbar pasientjournal som gjør det enklere å finne frem til relevant sykdomshistorikk, får klinikerne en langt bedre oversikt over hva som skal/bør skje videre med pasienten

• De nye fagsystemene vil samtidig være til hjelp slik at man raskere vil kunne stille diagnose

• Videre vil klinikerne få beslutningsstøtte ved valg av behandlingsforløp, slik at dette blir best mulig tilpasset den enkelte pasienten, basert på diagnosen som er stilt. På denne måten ønsker man også å unngå uønsket variasjon i tilbudet til pasientene
  

Riksrevisjonen viser også til at fagsystemene må tilpasses bedre til legenes kliniske hverdag. I dag er det eksempelvis krav til legene om å foreta manuell rapportering og registrering til nasjonale kvalitetsregistre. Arbeidet rundt strukturert journal vil avhjelpe legene på dette området, ved at man kobler registrering til kvalitetsregistrene rett inn i pasientjournalen. På denne måten slipper helsepersonell å bruke unødig tid på disse oppgavene og dokumenteringen vil istedet skje i en naturlig arbeidsflyt.

Vil endre sykehushverdagen

Det regionale FRESK-programmet består pr. i dag av fire ulike prosjekter, som igjen vil ha lokale delprosjekter ved hvert av de fire helseforetakene. To av disse prosjektene er svært omfattende – i form av at de vil endre hverdagen ved sykehusene i Nord-Norge:

DIPS Arena: Det grunnleggende journalsystemet som brukes ved de elleve sykehusene i Nord-Norge skal byttes ut. Ved innføring av DIPS Arena går man nærmest fra en "digital papirjournal" til et fremtidsrettet journalsystem som gir helsepersonell støtte i planlegging, koordinering og gjennomføring av pasientrettede tiltak, og ikke minst når det skal tas beslutninger ift utredning og videre behandling (prosess- og beslutningsstøtte). Dette utgjør det største innføringsprosjektet vi har gjennomført i Helse Nord mtp antall brukere som berøres (rundt 15.000 journalbrukere) – en altomfattende operasjon som vil berøre alle avdelinger og hele organisasjonen. Innføringen i Nord-Norge vil deles opp i fire gjennomføringsfaser, dette for å oppnå en mer håndterbar innføring, bedre styring og for å sikre kvalitet i kommende leveranser. Programstyret i FRESK ga i desember 2018 sin tilslutning til at prosjektet igangsetter planleggingen av gjennomføringsfase 1, med oppstart i midten av februar 2019.

Her kan du lese mer om de ulike prosjektene i FRESK.

Helse Nord langt fremme

Arbeidet med én journal i nord er tett knyttet opp mot myndighetenes visjon om ”én innbygger, én journal” – en langsiktig målsetting for både pasienter og helsepersonell i Norge. Det er imidlertid helseforetakene og sykehusene som skal iverksette politikken i praksis. I Nord-Norge er vi godt i gang med dette arbeidet.

– Jeg våger å påstå at vi sammen med Helse Vest så langt er ”best i klassen” på dette området, sier Bengt Flygel Nilsfors. – Nå må vi få helsepersonell med på laget slik at vi når de langsiktige målene vi har satt oss, avslutter FRESK-lederen.