R-FAAT skal bidra til økt kompetanse om autisme, ADHD og Tourettes syndrom blant fagfolk i primær- og spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge.
Fagmiljøet er organisert under Habiliteringsseksjonen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og ledergruppen der er styringsgruppe.
Kurs, konferanser og veiledning
Det gjennomføres en rekke arrangementer for å bidra til økt kunnskap innen de ulike diagnosegruppene vi har ansvaret for. Noen arrangerer vi selv, eller sammen med våre samarbeidspartnere over hele landet. I tillegg finnes det en rekke andre kurs og konferanser, både nasjonalt og internasjonalt. R-FAAT tar ikke ansvar for innhold og andre forhold i eksterne arrangementer.
Konsultasjonsteam
Har du et pasientkasus du ønsker å drøfte?
Konsultasjonsteamet er et tilbud for behandlere i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord, der de kan få bistand av andre fagpersoner med særlig kompetanse innen helseregionen. Teamet tar imot henvisninger der det tenkes at
nevroutviklingsforstyrrelser kan være del av det kliniske bildet.
Konsultasjonsteamet møtes digitalt hver 6. uke og har i enkelte tilfeller mulighet til å bistå behandlere ambulant med utredning av pasienter som tenkes å tilhøre R-FAATs målgrupper.
MØTER I 2023Dato
| Klokkeslett
|
20. april 2023
| 12.00 - 14.30
|
1. juni 2023
| 12.00 - 14.30
|
13. juli 2023
| 12.00 - 14.30
|
24. august 2023
| 12.00 - 14.30
|
5. oktober 2023
| 12.00 - 14.30
|
Henvisning merkes med RFAAT – konsultasjonsteam og sendes til voksenhabiliteringen Tromsø. EPJ/DIPS adresse: [HAVO henvisning/mottak UNN]
Sjekkliste for henvisning:
- Problemstilling som du ønsker belyst
- Kort utviklingsanamnese
- Aktuelle symptomer
- Aktuell funksjonsbeskrivelse
- Aktuelle tester/kartlegginger
- Hvilken behandling har pasienten fått til nå og effekten av denne?
- Tidligere psykiske helseplager
- Kjente psykiske helseplager/utviklingsforstyrrelser i nær familie
- Somatisk status
- Medisiner
- Rusmiddelavhengighet
Ved behov for avklaring og/eller annen informasjon, ta gjerne kontakt med
regional rådgiver/psykolog: Tim-Martin.Lockertsen@unn.no
Behandlerstøtteteam
Tilbudet er aktuelt når pasienter har utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse og samtidig psykisk lidelse og/eller rusproblematikk. Målet er å sikre et helhetlig og likeverdig behandlingstilbud til personer over 18 år med psykisk utviklingshemming/
gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og samtidig psykisk lidelse og/eller rus-avhengighet som har oppfølging av spesialisthelsetjenesten.
Bistand i utredning/behandling – Teamet vil bistå med behandlerstøtte, direkte i pasientbehandling - både ambulant, poliklinisk og ved døgnbehandling. Teamet kan gi veiledning i forhold til utredning, diagnostikk, tiltak og oppfølging. Hypotese og eventuelle anbefalinger fra behandlerstøtte-enheten drøftes med behandleransvarlig og miljøpersonalet, slik at ulike perspektiver på problemstillingen tas med i betraktning når en felles arbeidshypotese, mål og tiltak skal utformes.
- Behovet for behandlerstøtte varierer mye. I noen situasjoner har behandler og miljøpersonalet rundt pasienten behov for noen få drøftinger for å få hjelp til konkrete problemstillinger. I andre tilfeller kan hjelpebehovet strekke seg over måneder og år.
- Teamet er tverrfaglig sammensatt, bestående av psykiater, spesialpedagog, professor, psykolog og vernepleier. Teamet arbeider ambulant og stedsuavhengig, og kan delta via videokonferanse.
- Behandlingsansvaret for pasienten overtas ikke.
Henvisning og vurdering - Henvisninger til teamet må komme fra behandleransvarlig i spesialisthelsetjenesten. Teamet har fortløpende inntak. En av de ansatte i teamet blir hovedansvarlig for den som er henvist. Vår arbeidsmetodikk innebærer at man som oftest er i kontakt med flere i teamet underveis. Ved avslutning av oppfølging i spesialisthelsetjenesten avsluttes også saken fra behandlerstøtteteamet.
Hvordan henvise til behandlerstøtteteam?
På inneliggende pasienter ønsker vi tilsynsanmodning
På polikliniske pasienter ønsker vi sekundærhenvisning
Ved tilsynsanmodning/sekundærhenvisning bør det følge med opplysninger om:
- Bakgrunnsopplysninger om pasienten
- Aktuelt for pågående forløp
- Hva behandler ønsker bistand med
- Tentativ lengde på behandlingen
Henvisningen sendes i DIPS til HAVO Henvisninger til vurdering UNN. Merk gjerne henvisningen med «Henvisning til Voksenhabiliteringen behandlerstøtteteam»
Behandling av tics med HRT
Hva er HRT?
Habit Reversal Training (HRT) er et behandlingstilbud for barn og unge med kroniske tics og/eller Tourettes syndrom. Behandlingen er manualbasert.
Disse behandlerne i Helse Nord kan tilby HRT-behandling:
Finnmarkssykehuset HF
Barn: Aleksandra Somby, klinisk sosionom, SANKS-DPS, Midt-Finnmark
Voksne: Yee Kong Chow, lege i spesialisering, SANKS-DPS, Midt-Finnmark
UNN HF
Barn: Berit Dahle, psykologspesialist, BUP Tromsø
Barn: Judeson R. Joseph, overlege, BUP Tromsø
Barn: Aina W. Sundfær, seksjonsoverlege, BUP Tromsø
Voksne: Tim-Martin Lockertsen, regional rådgiver/psykolog, Habiliteringsseksjonen Tromsø
Nordlandssykehuset HF
Barn: Inger Furuholmen, psykologspesialist, BUPA Bodø
Barn: Sari Aulikki Venäläinen, enhetsleder, BUPA Bodø
Helgelandssykehuset HF
Barn: Elisabeth Nystuen, klinisk barnevernspedagog, BUP Mosjøen
Referansegruppe
Referansegruppen skal være et rådgivende organ for R-FAAT, sammensatt av fagpersoner fra psykiatri og habilitering i spesialisthelsetjenesten, for både barn, ungdom og voksne. Det er i tillegg en representant fra hver av brukerorganisasjonene i helseregion Nord (Autismeforeningen, ADHD Norge og Norsk Tourette Forening).
Gruppen møtes en til to ganger i året, enten fysisk, virtuelt eller en kombinert løsning.
REFERANSEGRUPPENNAVN
| STILLING/TITTEL
| ORGANISASJON
|
Gunnhild Berglen
| Fylkesleder
| Autismeforeningen, Finnmark fylkeslag
|
Heidi Åsheim
Stordahl
| Overlege
| Nordlandssykehuset, Akuttpsykiatrisk avdeling
|
Mads Kristian
Eriksen | Psykologspesialist
| Finnmarkssykehuset, Barnehabiliteringen
|
Marcus Krogstad
| Seksjonsleder/
psykologspesialist
| Nordlandssykehuset , Habilitering for barn og unge, Bodø
|
Marianne Berg
Halvorsen
| Psykologspesialist PhD
| UNN, Habilitering for barn og unge, Tromsø
|
Marianne O.
Nielsen
| Styremedlem
| Norsk Tourette Forening, Nordland fylkeslag
|
Marita U.
Kristiansen
| Avdelingsleder
| Helgelandssykehuset, Habiliteringsavdelingen
|
Per Håkan
Brøndbo
| Instituttleder/
psykologspesialist | UiT - Norges arktiske universitet
|
Per V.
Wilhelmsen
| Seksjonsleder/
vernepleier
| UNN, Habiliterings-seksjonen
|
Tarald Sæstad
| Rådgiver
| Helse Nord RHF, Helsefagavdelingen
|
VAKANT
| | ADHD Norge |
Yngvild Arnesen
| Avdelingsleder/
psykologspesialist
| UNN, Barne - og ungdomspsykiatrisk avdeling
|
Sekretariat
| | |
Hans Kr. Høgås
| Rådgiver (admin) | R-FAAT
|
Ronny Mathisen
(leder)
| Sjefspsykolog/
psykologspesialist
| Nordlandssykehuset, Barne - og ungdoms-psykiatrisk avdeling
|
Tim Lockertsen
| Regional rådgiver/
psykolog
| R-FAAT
|
Sentrale dokumenter
Klikk på tittel for å komme videre
ADHD
Autismespekteret
Tourettes syndrom
Kontakt oss
For ytterligere informasjon eller spørsmål, ta kontakt med:
Tim-Martin Lockertsen
Regional rådgiver/psykolog
E-post: tim-martin.lockertsen@unn.no
Tel: 926 68 501
Besøksadresse:
Bygg A, Gimlevegen 12, Tromsø
Postadresse:
Universitetssykehuset Nord-Norge,
Habiliteringsseksjonen / R-FAAT,
9038 Tromsø
Arbeidsområder:
- koordinere arbeidet i R-FAAT
- gi behandlerstøtte
- ha oversikten i helseregionen
- samarbeide med andre nasjonale og regionale fagmiljøer
- være kontaktperson for de som ønsker å komme i kontakt med R-FAAT.
Lenker
ADHD Norge
Autismeforeningen i Norge
Folkehelseinstituttet
Habiliteringsfeltet i Norge; habilitering.no
Nasjonalt Kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
Norsk Tourette Forening
Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Vest
Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Midt
Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør - Øst
Stiftelsen SOR
Mer informasjon om de ulike diagnosene
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser (ASD) er en betegnelse på utviklingsforstyrrelse der de første symptomene vanligvis kommer i løpet av barnets tre første leveår. Er mer vanlig hos gutter enn hos jenter. En stor variasjon i symptombildet gjør at man snakker om et” spekter” av forstyrrelser. Barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret.
En diagnose med ASD innebærer at personen tolker og leser sosial kommunikasjon eller interaksjon på en annen måte, har tendenser til å ha snevre interesser og viser repeterende aktiviteter eller handlings - og tankemønstre. Selv om man i Norge formelt fortsatt skiller mellom diagnosene autisme, Asperger og uspesifikk ASD, brukes samlebetegnelsen autismespekterdiagnose eller forstyrrelse i økende grad for disse gruppene. I tillegg foretrekker ofte personer med diagnosen å bli kalt autistiske personer.
Forekomsten av ASD har økt til i overkant av 1% de senere årene. Endrede diagnosekriterier som nå også inkluderer mildere tilstandsbilder innen autismespekteret og økt oppmerksomhet i hjelpeapparatet bidrar til at mange fler blir diagnostisert. Årsaker til ASD er ikke fullstendig klarlagt, men man vet det er en sterk arvelig komponent. Det finnes i dag ingen medikamentell behandling, men mange viser å ha stor nytte av hjelpetiltak fra helsetjenester og pedagogiske opplegg.
Kilde: Anders Nordahl-Hansen, R-FAAT/Høgskolen i Østfold
ADHD
ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (på norsk: hyperkinetisk forstyrrelse). Dette er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer at personen opplever økt uro og hyperaktivitet, vansker med oppmerksomhet over tid og impulsivitet. Opptil 5% av barn og unge under 18 har diagnosen og det er et flertall av gutter som får diagnosen. Støttetiltak for personer med diagnosen innebærer medikamentell behandling
(f.eks. Ritalin) men dette skal kun benyttes i kombinasjon med psykososiale støttetiltak.
Kilde: Anders Nordahl-Hansen, R-FAAT/Høgskolen i Østfold
Tourettes syndrom
Tourettes syndrom (TS) er en nevrologisk tilstand karakterisert ved at personen har både ufrivillig vokale lyder, samt motoriske muskelbevegelser, såkalte tics. For at diagnosen skal stilles må disse ticsene ha forekommet i over ett år. Den nøyaktige årsaken til TS er ikke funnet, men mye peker i retning av forstyrrelser i signalstoffer i hjernen, blant annet dopamin. Genetiske studier viser at tilstanden er arvelig.
Ticsene begynner ofte i tidlig barndom, gjerne rundt 4-6 års alder. Mange opplever en økning av tics mellom 8-12 års alder. Mange vil oppleve en nedgang i tics etter ungdomstiden og flere vil og bli helt kvitt ticsene i voksen alder. Det er svært vanlig for personer med tilstanden å også ha tilleggsvansker som tvangslidelser, ADHD og angst. Både ikke-medikamentelle og medikamentelle tiltak finnes, men det anbefales å starte med ikke-medikamentell behandling.
Kilde: Anders Nordahl-Hansen, R-FAAT/Høgskolen i Østfold
Retningslinjer
Retningslinje for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser, barn
Retningslinje for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser, voksne
ADHD: nasjonal faglig retningslinje
Regional retningslinje for utredning, diagnostisering og behandling av barn og unge med Tourettes syndrom