– Det vil helst gå galt, men det er ikke sikkert det gjør så mye som du tror

«Det vil helst gå galt, men det er ikke sikkert det gjør så mye som du tror» er også tittelen på foredraget Jon Reichelt skal holde for oss på Helse Nords pasientsikkerhetskonferanse 2025. Det er et foredrag om verdier, holdninger og mestring. Reichelt er kjent for de fleste fra Kompani Lauritzen, der han var med å veilede deltakerne.

  – Jeg vegret meg opprinnelig for å være med i programmet, men det har vært en veldig interessant opplevelse. Ofte er reality oppkonstruert, men her er det veldig ekte. Målet er å få folk til å endre seg, sier han.

Selv er han en pensjonert generalmajor fra Forsvaret, der han blant annet  har vært militærpsykiater. I 18 år var han psykiater for landets skarpeste militære avdeling, Forsvarets Spesialkommando. Han er utdannet psykiater, og terapeut og veileder innen kognitiv atferdsterapi.

– Er Forsvaret relevant for ansatte og ledere i helsesektoren?

– Det er absolutt det. Det å ha en tilbakemeldingskultur er kjemperelevant for folk i helsevesenet, både ris og ros. Det å stille krav og gi tilbakemeldinger tror jeg er noe av det aller viktigste du kan lære. Det er helt avgjørende for å få til utvikling.

Reichelt sier at vi som mennesker av natur er veldig redde for å feile, at vi er flokkdyr som er redde for å bli utstøtt.

–  Vi er grunnleggende redd for å feile. Det sitter veldig sterkt i oss, slik at vi noen ganger benekter at vi har feilet, sier psykiateren – som sier at vi som menneske må erkjenne at vi er middels mennesker – som er flink til noe og mindre flink til andre ting.

I Forsvaret blir det forventet å få tilbakemeldinger, ris og ros og forslag til forbedringer. Det brukes som en kilde til læring. Reichelt er opptatt av leders ansvar i dette.

– Det er viktig at alle parter er enige om at slik skal det være, for vi er ofte redde for tilbakemeldinger. Folk kan bli sure og lei seg, så det er viktig å være enige på forhånd. Det må også gå begge veier. Det er å være leder er først og fremst å ha ansvar for det som foregår, og få ansatte til å bidra på en god måte. Det er en kunst, sier han.

Alt har en innbakt risiko

Jon Reichelt synes det er klokt å forvente at ting kan gå galt, at alt har en innbakt risiko. I helse jobber vi hardt for at den risikoen skal være så lav som mulig, men eneste måten å unngå det helt på, er å la være å gjøre noe. Også for Reichelt har ting gått galt både privat og faglig.

– Noe av måten å forholde seg til dette at noe kan gå galt på, er å bruke etterpåklokskap på forhånd. Prøve å være åpen for å se detaljer du bør se, spørre de riktige spørsmålene, gå gjennom sjekklistene, råder Reichelt, og viser til flyselskapene og pilotene som har skjønt dette.

– Bruk etterpåklokskapen til noe fornuftig, eller legg det bort. En må aldri tro at verden er feilfri og at en selv er feilfri. Det er mange trinn i dette, for eksempel når det gjelder pasientsikkerhet; pasientene kan glemme å si noe, de kan velge å holde noe for seg selv. Du kan glemme å gjøre en del av undersøkelsen, du kan glemme et prøvesvar. Det er tusen muligheter for å gjøre feil, og så må en prøve å gjøre noe med det en kan gjøre noe med. Som å være så dyktig som mulig, ved å trene på ting, sørge for å være oppdatert og annet en kan gjøre for å minimalisere feil, sier Reichelt.

Når det går galt, er Reichelt råd å erkjenne at en er feilbarlig. Ta den praten med pasienten og de pårørende, ikke hold noe skjult. Reichelt påstår at halvparten av varslingssakene hadde vært borte hvis vi mennesker var flinkere å si unnskyld.

–  Ærlig og redelig kommer en langt med. Hvis en har gjort feil er det også lov å vise at en er lei seg. Helsepersonell er også mennesker.

Reichelts foredrag kan du få med deg på Helse Nords pasientsikkerhetskonferanse i februar.