Spørsmål og svar om ventetider og pasientrettigheter

Når en pasient blir henvist til sykehuset, og har rett til nødvendig helsehjelp, vurderer helsepersonell hvilken frist avdelingen skal ha for å gi pasienten en første vurdering eller behandling. Det skjer etter faglige retningslinjer, alvorlighet og hastighet.

Pasienter som trenger rask hjelp, får kortere frist til og tidligere time enn pasienter som kan vente lenger. Noen tilstander bør vurderes samme dag, mens andre kan og må vente lenger.

Det er flere typer ventelister i spesialisthelsetjenesten. Noen er interne i sykehusene, mens andre gjøres tilgjengelige på Helsedirektoratets nettsider.

Denne statistikken baserer seg på rapportering fra sykehusene til Norsk pasientregister og utgjør den nasjonale ventelistestatistikken. Den omfatter ventetid i planlagte pasientforløp. Øyeblikkelig hjelp er ikke er en del av statistikken.

Statistikk over ventetider finnes på helsedirektoratet.no

Når vi snakker om ventetider, er det primært to kategoerier som er viktig:

Gjennomsnittlig ventetid fra henvisning er mottatt til påbegynt helsehjelp

Hovedtallet myndighetene følger med på, er den gjennomsnittlige tiden fra sykehuset har mottatt en pasienthenvisning til helsehjelpen er påbegynt. Dette kalles «Ventetid ordinært avviklede» i statistikken. Dette er hovedindikatoren for ventetider fordi:

• det er et tall som er relevant for alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten for planlagt behandling.
  
  
• det kan sammenlignes bredt på tvers av diagnoser og pasientgrupper, og mellom sykehus.
  
  
• det er en god indikator på spesialisthelsetjenestens evne til å håndtere pasientene som er henvist til sykehus.

Gjennomsnittlig ventetid for de som ennå ikke har fått påbegynt helsehjelp

Den andre indikatoren for ventetid er knyttet til pasientene som er henvist fra fastlege, men som ennå ikke har fått påbegynt helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten.

Disse pasientene venter fortsatt på at helsehjelpen skal starte.

Indikatoren kalles «Gjennomsnittlig ventetid ventende» og sier noe om hvor lenge de som fortsatt venter på helsehjelp i gjennomsnitt har ventet.

Når vi setter i gang tiltak for å redusere ventetidene, og de pasientene som har stått lengst på venteliste får startet sin helsehjelp, vil de flyttes fra statistikken «Gjennomsnittlig ventetid ventende» til statistikken «Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede».

De vil da ta med seg mange dagers ventetid inn i gjennomsnittstallet for de som har fått påbegynt helsehjelp.Det betyr at tallene kan øke i begynnelsen av en periode med tiltak for å få ned ventetidene.

De offentlige sykehusene håndterer alle pasienter som trenger akutt hjelp med en gang – uten ventetid. Dette utgjør om lag 80 prosent av alle innleggelser i sykehus. Det er altså de henvisningene som kan vente, de tjue prosentene, som inngår i ventetidsstatistikken.

Alle pasienter har rett til helsehjelp innen en frist, som er satt ved vurdering av henvisningen. Fristbrudd vil si at pasienten ikke får denne helsehjelpen innen fristen som er satt. Det er et mål at det ikke skal være fristbrudd i spesialisthelsetjenesten.

Det gjøres en rekke tiltak for å redusere ventetidene ved sykehusene i Helse Nord både på kort og lang sikt. 

Se oversikt over de viktigste tiltakene her