Ventetider i Helse Nord
Vi skal legge til rette for at ventetidene i sykehusene reduseres – både på kort og lang sikt. Alle pasienter skal være trygge på å motta forsvarlige tjenester innen forsvarlig tid.
Helse- og omsorgsministeren har gitt helseforetakene i oppdrag å redusere sykefraværet betydelig. HR-direktøren i Helse Nord RHF, Anita Mentzoni-Einarsen, understreker at dette er et tøft, men nødvendig krav for å redusere ventetidene på sykehusene.
Ondag 22. januar ble det arrangert en regional workshop om temaet i Bodø. Der møttes rundt 40 deltakere, inkludert IA/HMS-rådgivere, konserntillitsvalgte, verneombud, forskere og programledere fra Spekter.
– Målet med workshopen et å få større innsikt i faktorene bak sykefraværet, samt utveksle ideer og tiltak som kan bidra til å forbedre arbeidsmiljøet og redusere sykefraværet. Jeg er svært glad for at så mange hadde meldt seg på, sier HR-direktør i Helse Nord RHF, Anita Mentzoni-Einarsen.
Timingen for workshopen kunne knapt vært bedre. Bare ei uke før workshopen holdt helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sin årlige helsetale (tidl. sykehustale). Der gjorde ministeren det klart at sykefraværet i sykehusene skal kraftig ned.
I styringskravet står det følgende: Helse Nord RHF skal forsterke arbeidet og innsatsen med å redusere sykefraværet i helseforetaksgruppen sammenlignet med 2024-nivå med sikte på å komme ned på 2019-nivå.
For Helse Nord betyr det at sykefraværet skal ned fra 9,2 prosent (2024) til 8,1 prosent (2019-nivå).
– Dette er et tøft, men nødvendig krav. Ikke minst med tanke på å få ned ventetidene i sykehusene våre, understreket Mentzoni-Einarsen under sin innledning.
På workshopen presenterte hun det formelle oppdraget om å intensivere arbeidet for å få sykefraværet, som Helse Nord og de andre helseregionene fikk overlevert i foretaksmøtet 15. januar. Helse- og omsorgsministeren hadde i oppdraget listet følgende grep man har høstet god erfaring med:
– Det er ingen tvil om at det nye kravet fra helseministeren vil kreve at vi intensiverer dette arbeidet, og at vi samarbeider godt i hele foretaksgruppa. Og ikke minst så er det viktig at vi tør å tenke nytt, understreket Mentzoni-Einarsen.
På workshopen ble det presentert både nye og allerede etablerte tanker. Det ble delt forskning på nasjonalt nivå, spesielt knyttet til effektene av IA Bransjeprogram sykehus, samt ulike verktøy som har blitt utviklet og tatt i bruk i arbeidet. Med dette som bakgrunn, ble det ført gode diskusjoner om årsakene til sykefravær og mulige faktorer som kan bidra til å redusere det.
Cecilie Aronsen Opdan, programleder Bransjeprogram i sykehus (Spekter) presenterte de tre innsatsområdene innen bransjeprogrammet IA Sykehus: Der skoen trykker, Tidlig og tett på og Sammen om ForBedring.
– Selv om IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv red. anm) opphørte fra 1. januar 2025, skal bransjeprogrammet fortsatt samarbeide med sykehusene om bruken av vår metodikk og verktøy foreløpig ut 2025 og forhåpentligvis lengre, understreket Opdan.
Deltakerne fikk også presentert den nyeste forskningen om arbeidsmiljø og sykefravær fra Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse. Fra dem deltok enhetsleder og psykologspesialist Beate Brinchmann, forsker Nils Abel Prestegård Aars og professor Arnstein Mykletun.
Sistnevnte, som i fjor kåret til årets akademiker av Minerva, presenterte det nyeste innen forskning og utfordret deltakerne samtidig til å tenke nytt.
– Er IA-samarbeidet årsaken til at Norge har verdens høyeste sykefravær? Blokkerer partenes vetorett en sunn debatt om de faktiske årsaker til det særnorske sykefraværet? Jeg tror vi overvurderer betydningen av arbeidsmiljø og helseproblemer. Vi må tørre å tenke nytt, sa Arnstein Mykletun, professoren som har forsket på sykefravær i over 20 år.
Workshopen ble avsluttet med at deltakerne, gjennom dialog og idémyldring, kom frem til konkrete forslag til nye aktiviteter som kan bidra til å redusere sykefraværet i helseforetakene.
Vi skal legge til rette for at ventetidene i sykehusene reduseres – både på kort og lang sikt. Alle pasienter skal være trygge på å motta forsvarlige tjenester innen forsvarlig tid.