Helse Nord har sammen med de andre helseregionene innført to nye ambisiøse klima- og miljømål, som går på reduksjon av forbruk, og ivaretakelse av naturen rundt oss.
Foto: Kim Hannisdal
– Vi har en plikt overfor samfunnet som helhet å forvalte de ressursene vi bruker på en bærekraftig måte. Jeg er glad for disse nye ambisiøse målene, sier adm.dir. i Helse Nord, Marit Lind.
Det første målet handler om å redusere miljøavtrykket med å redusere unødvendig forbruk og fremme en sirkulær økonomi hvor ressurser blir brukt mer effektivt og bærekraftig. Det er et mål å bruke mer flergangsutstyr som kan vaskes og brukes igjen, istedenfor utstyr som blir brukt en gang før det blir kastet. Dette vil også redusere mengden avfall.
Det andre målet skal signalisere at vi ivaretar vårt ansvar for å vurdere naturen rundt oss, både hvordan naturen påvirker oss og hvordan vi påvirker naturen med vår virksomhet. Flere sykehus i Helse Nord har satt i gang en rekke tiltak for å bidra til naturmangfold. Alt fra å plante blomsterenger, anlegge kjøkkenhage, lage insekthotell og fase ut bruk av kjemiske plantevernmidler.
For å nå målene er det også enighet om nye offensive indikatorer. For å følge opp forbruket vårt, treng vi gode styringsdata. Vi vil legge til rette for at foretak og enheter kan følge opp forbruket og se effekt av tiltak som blir satt i gang.
Forbruket av usterile hansker skal tilbake til 2019-nivå, eller reduseres med 30 prosent fra 2024-nivå. Etter pandemien har forbruket stabilisert seg på et høyere nivå, og dette må vi nå redusere.
Prosjektet «Plastsmart hanskebruk» satte søkelyset på overforbruk av hansker i sykehus (PDF). Prosjektet er støttet av Handelens miljøfond og er et samarbeid mellom Helse Sør-Øst RHF, FHI, Oslo universitetssykehus og Mepex. Erfaringene fra prosjektet oppsummeres i en veileder som skal gjøre det enklere for andre avdelinger å sette i gang lignende prosjekter.
Vi skal redusere forbruket av engangsvarmejakker i 2025, og fase de ut innen 2026. Før vi kan erstatte disse i operasjonsstuene, må vi sikre at nye produkt opprettholder hygieniske standarder.
Oslo universitetssykehus har sammen med forskingsinstituttet NORUS gjennomført livsløpsanalyser av engangsvarmejakker vurdert opp mot flergangsjakker (PDF). Rapporten estimerer at en overgang til flergangsjakker reduserer 12 tonn plastavfall årlig. Bruk av flergangsjakker hadde i tillegg totale kostnader som lå under 80 prosent av de totale kostnadene for engangsvarmejakker, og viste mindre negativ miljøpåvirkning.
Vi har som mål å resirkulere 60 prosent av husholdningslignende avfall innen 2030. Dette er et krav fra EU. Første steg for sykehusene vil være å sortere avfallet og øke sorteringsgraden.
Foto: UNN
I forbindelse med overtakelse av det nye sykehuset i Narvik har Universitetssykehuset Nord-Norge hatt ett overskudd av møbler og utstyr. Flere hundre stoler, senger, bord og andre møbler og utstyr har blitt fraktet til UNN Tromsø og UNN Harstad for å bli gjenbrukt.
Ombruk av møbler forlenger levetiden til møbler som allerede er produsert, og reduserer dermed behovet for produksjon av nye møbler. Resultater er et lavere klimafotavtrykk, mindre avfallsgenerering og lavere kostnader.
Ved Rønvik sykehus i Bodø har Nordlandssykehuset områder med skog som krever forvaltning. For å bidra til at kulturlandskapet ivaretas har sykehuset tidligere ansatt sauer for beiting gjennom vår, sommer og høst. I 2025 kommer det muligens geiter istedenfor sau for gjøre jobben.
Sauebeiting bidrar til å opprettholde åpne landskap og forhindre gjengroing. Dette bidrar til et mangfold av planter og insekter. Beitende sauer bidrar også til å skape en variert vegetasjonsstruktur, noe som gir forskjellige mikrohabitater for ulike arter.
Foto: Adobe Stock
