Et nyttig og meningsfullt oppdrag for Forsvaret

Oberstløytnant Håkon Asak er medisinsk ansvarlig for evakueringstjenesten i Forsvarets sanitet, og sier oppdraget har vært som en vinn-vinn-situasjon for dem.

– For det første synes vi det er fint å kunne bidra. Det oppleves som veldig meningsfullt, og jeg tror også det kan være med på å senke fremmedgjøringen av Forsvaret. Dette er et godt eksempel på hvordan Forsvaret også kan benyttes inn i det sivile. For oss har det å være med på å løse et svært viktig oppdrag, samtidig som vi har fått mye verdifull trening, vært veldig positivt, sier han.

– Det er all grunn til å takke og berømme Forvaret for innsatsen med helikoptrene på Banak og i Kirkenes. Da situasjonen med ustabil ambulanseflytjeneste oppstod, var vår viktigste prioritering å sikre befolkningen, spesielt i Finnmark, nødvendig luftambulansetjeneste. Her har Forsvaret gjort en glimrende jobb, og løst krevende oppdrag på en forbilledlig måte. Samarbeidet og samhandlingen med den sivile helsetjenesten har vært uproblematisk, og skapt trygghet for befolkningen, sier Tollåli.

I den første perioden i mai, stilte Forsvaret to Bell-helikoptre til disposisjon. Ett i Kirkenes og ett på Banak. Engasjementet ble forlenget fram til 27. juli, nå kun med det ene helikopteret i Kirkenes. Pr. 17. juli har Forsvaret utført 66 luftambulanseoppdrag, og bistått med anestesilege på ambulansefly ved to anledninger.

– Vi opplever at vi utfører et viktig oppdrag, og at helikopterressursene våre fungerer svært godt i dette området. De aller fleste oppdragene våre har vært primæroppdrag, det vil si første respons til pasient sammen med ambulanse. Oppdragene har vært svært varierte. Vi har blant annet flydd fødende, slagpasienter, pasienter med hjerteinfarkt og skadde etter ulykker. Vi har til og med vært to turer inn i Finland på ambulanseoppdrag der, sier Asak.

Forsvarets Bell-helikoptre er bemannet med en pilot og en systemoperatør som tar seg av det tekniske, og paramedic og anestesilege som har ansvaret for det medisinske. De flyr med samme kapasitet som en hvilken som helst annen luftambulanse, med et par unntak.

– Vi har ikke kuvøse eller utstyr for underhengende operasjoner. På den annen side flyr vi fast med to enheter fullblod, og i løpet av perioden har vi gitt pasienter blod ved to anledninger. Vi har løst oppgaven på lik linje med de vanlige tjenestene. Crewene våre er godt samkjørte, og vi har nødnett om bord som sikrer god kommunikasjon med AMK og ambulanse. Vi har også tilgjengelig tekniker med tanke på å opprettholde beredskapstiden på 15 minutter gjennom hele døgnet, sier han.

I dag fungerer samarbeidet Forsvaret har med Helse Nord og AMK prikkfritt, og Asak føler seg trygg på at det vil være helt uproblematisk å gjeninnsette Forsvarets helikoptre dersom det skulle oppstå en uforutsett situasjon i framtiden.

– Som med alle nye situasjoner vil det være en innkjøringsperiode. I løpet av disse to månedene er det gjort et godt stykke arbeid av alle de forskjellige aktørene. Samarbeidet vårt med Helse Nord og med AMK har gått seg veldig godt til underveis. Det ble gått opp en sti som nå har blitt en motorvei, og skulle lignende utfordringer dukke opp igjen, ser jeg ingen problemer i det å gjeninnsette helikoptrene våre i ambulansetjeneste. For oss har dette vært en nyttig og veldig meningsfull operasjon, sier han.

Bell-helikopteret som sto stasjonert på Banak ble tatt ut av beredskapen 30. juni. Helikopteret i Kirkenes tas ut 27. juli.