Flyambulanseberedskapen bygges ikke ned

Det akutte er ikke alltid det viktigste. Derfor ble kreftbehandling, IKT og rus og psykisk helsevern prioritert foran et nytt jetfly, samtdig som beredskapen opprettholdes, skriver adm.dir. Lars Vorland i denne ukens Fredagsbrev. 

Lars Vorland
Flyambulanseberedskapen i Nord-Norge bygges ikke ned. Den opprettholdes på dagens nivå for hele Nord-Norge og Svalbard. I tillegg vil et jetfly, stasjonert på Gardermoen, yte bistand i situasjoner med spesielle behov mot Svalbard. Plasseringen på Gardermoen er fornuftig fordi dette flyet i det daglige bl.a. skal brukes særlig til transport mot Vestlandet, der det ikke er ambulansefly, og andre krevende situasjoner. Derfor er det også nyttig for oss. I en verden der det er ressurser til alt er det selvfølgelig mulig å ønske at vi på ett år skulle øke fra null til to jetfly. Slik er det ikke når det må prioriteres og ingen kan mene at Helse Nord skal være selvforsynte på alle områder, til enhver tid. Det er dårlig prioritering og dårlig bruk av ressursene. Et spleiselag mellom helseregionene, som gjør det mulig å få etablert ett jetfly, må være bedre enn dagens situasjon hvor vi ikke har slike ressurser, selv om det står på Gardermoen.

Det akutte ikke alltid viktigst

Helse Nord ser nytten av et jetfly som kan brukes mot Svalbard. Men med de prioriteringer vi måtte gjøre må de viktigste behovene (nytte, alvorlighet og kostnad) tas først. Da er det ikke alltid alle behov innen akuttmedisin står øverst på listen, selv om det i den offentlige debatt kan framstå som viktigst.  Opprettholdelse av flykapasiteten stasjonert i Finnmark, kostnader til å ta i bruk nye kreftlegemidler slik at det i minst mulig grad skal gå ut over andre pasientgrupper, utvikling av IKT løsninger som gir tryggere pasientbehandling, og sikring av tilbud innen psykisk helsevern og rus var viktigere enn bruk av 65 millioner kroner pr.år  til et ekstra jetfly.

Positiv til å vurdere flyberedskap

Helse Nord RHF vil gjerne delta i et arbeid omkring de samlede beredskaps- og kapasitetsutfordringer på Svalbard, og hvordan de skal dekkes, slik det også framkommer i evalueringsrapporten etter skredulykken. Det er både naturlig og nødvendig at ulike samfunnssektorer sammen vurderer beredskapssituasjonen og kapasitetsbehov. Her har spørsmålet om flyberedskap for hendelser av ulik art på Svalbard sin helt naturlige plass i en sammenheng der helse er en av de ansvarlige.
 
God helg

Lars Vorland
administrerende direktør i Helse Nord RHF