Fra årelating til kunstig intelligens

Ikke i noen tidsepoke har medisinsk kunnskap hatt større betydning som forklaringsfaktor for økningen av levealderen og for gode behandlingsresultater, skriver Lars Vorland i årets siste fredagsbrev. 

Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord
 
I lang, lang tid var balansen mellom de fire kroppsvæskene svaret på de store medisinske mysterier. Årelating og avføringsmidler var behandlingen. 

På 1700 tallet kom temaet om hva som hadde dokumentert virkning på dagsorden. Å telle og teste ut behandlingsmetoder, ved å sammenlikne hvordan det gikk med pasienter, ble etter hvert vanlig. 

Omkring 1950 kom de første randomiserte kontrollerte forsøkene som satte standard for klinisk utprøving. Videre fikk vi Cochrane-bevegelsen, som argumenterte for å samle og oppsummere studiene som ble gjort. Hensikten er at leger og forskere skal kunne bedømme på et trygt faglig grunnlag hvor godt dokumentert en behandlingtype er. Slik økte medisinsk kunnskap sin utsagnskraft og sin verdi.

Kunstig intelligens
Spranget er langt til kunstig intelligens, men prinsippet er på mange måter det samme. Ved hjelp av store mengder data om pasientbehandling og enorm datakraft kan maskiner med stor sikkerhet fastslå hva som feiler pasienten. 

Kunstig intelligens vil på flere områder være til stor hjelp og forandre måten medisinen fungerer på. 



Slik får vi en diagnose og beslutningsstøtte på veien. Dette går mye raskere enn noe menneske kan gjennomføre den samme prosessen. Kunstig intelligens vil på flere områder være til stor hjelp og forandre måten medisinen fungerer på. Mye brukte eksempler på områder som raskt vil oppleve endring er radiologi og patologi hvor gjenkjenning av mønstre er sentralt.

Persontilpasset medisin
Ny kunnskap om gener og genteknologi, øker kunnskapsgrunnlaget og bidrar til å forandre helsetjenesten og til slutt basis for klinisk praksis. I kombinasjon med kunstig intelligens, og andre teknologiske innovasjoner, gir dette grunnlaget for en helt annen målretting av den kliniske behandlingen.

Slik skapes den persontilpassede medisinen som vi vet både vil gi oss behandling med bedre effekt, sannsynligvis mindre skader, men også høyere kostnader og enda mer krevende prioriteringsutfordringer.

Økt kunnskap og trangere rammer for handling

Hva skjer så med medisineren og helsepersonellet oppi denne utviklingen? 

Noe har vi allerede sett. Mange hevder at autonomien er blitt mindre. Alle må forholde seg til hva som er anbefalt behandling og valg utenom dette skal begrunnes. Vi har kvalitetsregistre med resultater som er tilgjengelig for alle og som skal legges til grunn for praksis. 

Hva skjer så med medisineren og helsepersonellet oppi denne utviklingen? 


Mer og mer av arbeidet er basert på teamwork mellom ulike spesialiteter, på tvers av profesjoner og etter hvert med nye yrkesgrupper som deltakere i arbeidet. I tillegg kommer alt arbeid med dokumentasjon og lignende som påvirker arbeidshverdagen, men som på noen områder er avgjørende for at vi skal få økt sikkerhet om hva som virker.

Medisinen mer effektfull enn noen gang

Min påstand er at medisinsk kunnskap får større og større betydning i helsetjenesten og i samfunnet. Ikke i noen tidsepoke har medisinsk kunnskap hatt større betydning som forklaringsfaktor for økningen av levealderen og for gode behandlingsresultater. 

Mange hevder at det er økonomien som styrer. Ja, det skulle bare mangle. Vi må som alle andre drive virksomheten innenfor det som er samfunnets rammer for vår virksomhet, men medisinsk kunnskap ligger i stadig større grad til grunn for utvikling av helsetjenesten. 

Dokumentasjon av hva som virker, med alle de nye muligheter som oppstår, er kraftfulle verktøy både inn i samfunnsdebatten og i den daglige praksis.
 
Vi trenger godt kvalifiserte leger for å kunne tolke og tilpasse moderne medisinsk kunnskap, basert blant annet på maskinlæring, økt kunnskap om genetikk og kunstig intelligens, til den enkelte behandlingssituasjon. Tiden der den enkeltes autonomi var rådende er over, men effekten av medisinsk kunnskap og medisinerne blir større. Det er nok til slutt det aller viktigste for samfunn og pasient.

15 givende år
Denne siste uken før jul har jeg vært spesiell for meg. På onsdag bad jeg styret i Helse Nord om å starte arbeidet med å finne min etterfølger. Jeg blir i jobben frem til ny administrerende direktør er på plass. 

Det har vært 15 fine år i en jobb jeg har trivdes, og fortsatt trives, i. Det har vært utfordrende og krevende, men først og fremst svært givende og meningsfullt. Ikke minst å få samarbeide med så mange dyktige fagpersoner. 

Jeg vil benytte anledningen til å takke hver og en av dere for innsatsen i året som har gått. Det er dere som skaper helsetjenesten i Nord-Norge. 

God jul og godt nytt år alle som en!

Lars Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF​​