Helsepersonellmangel og vintersolkverv

- Vi vil mangle helsepersonell i framtida, særlig sykepleiere. Vi må utdanne flere og legge til rette slik at helsepersonellet får brukt kompetansen der den trengs mest, skriver Lars Vorland i fredagsbrevet.

Lars Vorland

Mangelen på helsepersonell er allerede et globalt problem. Situasjonen vil  forverres særlig knyttet til en aldrende befolkning som trenger mer helsetjenester. I Sverige er det et behov for å øke antallet leger som utdannes med 29% fram mot 2035. Det samme tallet for spesialsykepleiere er 40%. I Norge er situasjonen noenlunde den samme viser en rapport fra SSB. Fordi helsepersonellet fortsatt er skjevt fordelt geografisk vil Nord-Norge fortsatt rammes ekstra hardt. Her er det samfunnet som må bidra og det er ikke syt!

Statsbudsjett 2021 må vise retning

Økt utdanningskapasitet er et åpenbart tiltak. Statsbudsjettet for 2021 er første anledning. Gjøres det ikke noe der er vi enda ett år på etterskudd med tiltak som har effekt på lang sikt. Helse Nord har tatt flere initiativ. I vedtaket om framtidig struktur for spesialisthelsetjenesten Helgeland tar vi til orde for et samarbeid med Nord universitet. Vi vil styrke sykepleierutdanningen på Helgeland både med økt kapasitet og ved bruk av alle praksisplassene. I vedtaket om Helgelandssykehuset 2025 adresseres også samarbeid med UiT, Norges arktiske universitet, om utdanning av flere leger i landsdelen. Mer praksis bør kunne tas omkring i landsdelen slik vi nå har en god modell for i Nordlandssykehuset Bodø og Finnmarkssykehuset Hammerfest.  I tillegg til økt utdanningskapasitet er teknologi og oppgavedeling tiltak som må brukes. 

Rike land har mye helsepersonell

Antallet helsepersonell varierer kraftig mellom land. Norge har 17 sykepleiere og nesten 5 leger pr. 1000 innbygger viser rapporten Health at a Glance 2019  fra OECD. Snittet er 9 sykepleiere og 3,5 leger pr. 1000 i de samme landene. En hovedforklaring er at rike land har råd til mer helsepersonell og at presset på prioritering blir mindre, når økonomien er god, selv om alle har nok å gjøre slik det er i dag. En annen forklaring er vår desentraliserte struktur, med mange små enheter, som i seg selv er personellkrevende.

Mangelen på helsepersonell er et globalt problem.

 

Hva gjør de beste?

Når vi ser inn i glasskula tyder svært lite på at ressursøkningen kommer til å følge behovet for tjenester. Derfor må vi hele tiden vurdere hvordan ressursene brukes. Oppgavene vil bli løst på mer effektive måter. Det er mulig, men det er ikke nok å si at her må vi greie oss med mindre. Vi må vise vei i hvordan det skal arbeides med dette. Det må gjøres kunnskapsbasert. Det er heller ikke her lurt å hoppe til konklusjonen. Vi må lære oss mer om hva som nytter, hvordan drives poliklinikker og operasjonsstuer der de gjør det best? Hva er den mest effektive organiseringen av legetjenestene slik at fagfolk får brukt kompetansen sin på en god måte? Hva vet vi om god drift av sykepleietjenesten i sengeposter og på poliklinikker? Er alle sin egen lykkes smed som må finne opp kruttet selv eller kan vi lære av hverandre? 

Kompetente trygge medarbeidere og god ledelse

Godt kompetente, trygge og bevisste medarbeidere er det viktigste i helsetjenesten. Vi har de i norsk helsetjeneste. De fortjener og trenger ledelse og organisering som, i samarbeid, legger til rette for at kompetanse og kapasitet kan brukes effektiv for de som trenger det mest. Å få dette til er et ledelsesansvar. Derfor tror jeg på å styrke kompetansen om god drift av de ulike områder i sykehusene, på ledelsesnivå, helt til topps i organisasjonen. 

Arbeidshverdagen krever det meste

Nå står vi alle, medarbeidere, tillitsvalgte og ledere, foran jule- og nyttårshøytiden her i vårt kjære nord.  Jeg vet at dere har strevsomme arbeidshverdager som krever det aller meste av kompetanse, menneskelighet og krefter. Jeg vet også at samfunnet er takknemlig for den store jobben som gjøres. Jeg ønsker dere alle en julehøytid preget av det som gjør den enkelte godt. Det har dere fortjent! 

God jul med Helge Stangnes fine tekst som Hekla Stålstrenga tolker på sin gode måte. 


Lars Vorland


Vise ved vintersolkverv

Tekst: Helge Stangnes 


No sløkkes en dag som så vidt rakk å gråne

og vise fram landet ei skjømmingsblå stund,

og gjømt attom fjellan i aust står en måne

som snart skal strø sølv over fjorda og sund,

i sør ligg ei strime av lys over tindan

der dagen blør ut før han slokne førr godt,

og vi står igjen med oss sjøl og med minnan

i mørketidslyset der allting blir blått


Så kom og vær nær meg – vær sol i desember

når midtvinters-tanka tar rom i mitt sinn,

førr året må følle sin kurs og kalender

og stian blir tungtrødd når lyset førsvinn.

Men hold meg i handa og lær meg å vente

på solkvervingstimen då allting skal snu,

i mørketidslyset e varme å hente

førr den som har mot tel å trosse og tru


Ja, streif mine strenga og løys i meg tonen

tel landet som kvile ved midtvinterstid,

la mørketids-tankan og haust-depresjonen

få vike førr strofe av blå poesi.

Vi leve med rest av en sommar i minne,

i lengting mot daga vi ikkje har fått,

men kjem du meg nær skal vi solvarmen finne

i mørketidslyset der allting blir blått.