Hva er innholdet i debatten om organisering?

Organiseringen av spesialisthelsetjenesten blir ofte brukt som forklaring på ulike utfordringer innen pasienttilbud eller økonomi, skriver Lars Vorland i fredagsbrevet.
Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord
 
Organisering av spesialisthelsetjenesten er et politisk ansvar. Debatt om organisering er naturlig og nødvendig. 

Ideologiske forskjeller i syn på god organisering, blant annet hvor nært skal politikerne være, er ett tema.

Hvilken organisering gir kvalitet og best resultat for brukerne er et annet. Hva sikrer best bruk av felleskapets midler, slik at de som trenger det mest blir prioritert, er en tredje diskusjon. En fjerde er stor avstand mellom medarbeidere og ledelse.
 

 Er for lite penger problemet, så si det og ikke skap inntrykk av at ny organisering nødvendigvis gir mer penger.


Debatten handler om flere ting samtidig

Endring i tjenesteorganisering, for eksempel i fødselsomsorgen, begrunnes ofte med kvalitet og økonomi. Da mener noen det burde være lokale politikere i styrene som gjør beslutninger. Det synspunktet har jeg respekt for og det er et alternativ.

Men det betyr neppe at løsninger, som ikke er tenkt, skulle dukke opp. En organisering som fremmer god kvalitet og ressursbruk, med de pengene som er bevilget, er nødvendig uansett styresammensetning. Er for lite penger problemet, så si det og ikke skap inntrykk av at ny organisering nødvendigvis gir mer penger.
 

Ville vi oppnådd de samme resultatene?

Tjenesten er blitt mye bedre de siste 17 årene. Hva som skyldes ny organisering og hva vi ville oppnådd uansett, får vi aldri svar på. 

En felles strategi for IKT-utviklingen, en sunn økonomisk drift med de største investeringene i sykehusbygg i Nord-Norge på 100 år, og bedre arbeidsdeling mellom sykehusene, er eksempler på viktige gevinster av den regionale organiseringen i Helse Nord. Det samme er den historiske satsingen på forskning.

Samarbeid flytter ikke ansvar, men gir bedre løsninger

Så kan vi bli bedre på å samarbeide og lære av hverandre. Det gjelder mellom sykehus og med kommunene. Spørsmålet må være: Hva gagner pasientens kontakt med hele tjenesten?

Når helseforetakene gjør store endringer må kommunene involveres. Det samme gjelder når kommunenes endringer påvirker helseforetaket. Godt samarbeid er ufarlig. Det flytter ikke ansvar, men gir bedre tjenester og løsninger. Det er det folk er opptatt av.

 Så må vi drive sunt økonomisk slik at vi får mest helse for pengene og kan sette av penger til investeringer. Det kan ikke overraske noen.

 

Vi driver ikke forretning

Det forsøkes skapt et inntrykk av at vi er opptatt av å drive en business.  Begrepet lønnsomhet introduseres. Slik er det ikke. 

De faglige premisser, også fra politikerne, har aldri vært flere, sterkere og tydeligere. Så må vi drive sunt økonomisk slik at vi får mest helse for pengene og kan sette av penger til investeringer. Det kan ikke overraske noen.

 
Gode fagfolk og god organisering gjør susen

Kompetente fagfolk er en forutsetning for gode tjenester. Å legge til rette for disse er ledelsens viktigste oppgave. Kompleksiteten i sykehusorganisasjonen, spesialiseringen og avhengighet mellom områder øker. Organisering, at tjenester henger sammen, blir viktigere for at kvalitet, og tilgjengelighet og god ressursbruk kan oppnås.

Ett samlet spesialisthelsetilbud i nord, med et høyspesialisert regionsykehus i Tromsø, gode lokalsykehus og et bredt tilbud i Bodø, samt avklarte roller for de ulike sykehus, gir befolkningen god behandling. Faglige vurderinger og ledelsesbeslutninger sikrer at kapasitet og kompetanse brukes på en planlagt og organisert måte.
At vi er en region i nord er en forutsetning for dette.
 
God påske og fortsatt god debatt.

Lars Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF​​