Hva kan vi gjøre for de som trenger oss ofte?

– Det er ikke sikkert at tilbudet til de som trenger oss ofte er optimalt organisert. Det bør vi gjøre noe med både av hensyn til pasientene og tjenestene, skriver Lars Vorland i denne ukens fredagsbrev.

Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord
 
I 2015 utga Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) rapporten  Storforbrukere av somatiske spesialisthelsetjenester i Helse NordGruppen omfatter ca ti prosentene av pasientene med høyest ressursforbruk i 2012. Målt i DRG-poeng* gikk 66 prosent av ressursene til denne gruppen. En prosent av pasientene forbrukte 20 prosent av ressursene. 

Pasienter som trenger og bruker helsetjenesten mye karakteriseres ved flere sykehuskontakter, lengre liggetid, flere akuttinnleggelser og flere akutte reinnleggelser. Nesten alle har en kronisk eller langvarig sykdom, og mange hadde flere samtidige tilstander. En relativt høy andel var i livets sluttfase. 
 

Pasienter som trenger og bruker helsetjenesten mye karakteriseres ved flere sykehuskontakter, lengre liggetid, flere akuttinnleggelser og flere akutte reinnleggelser.


«Ikke alltid møtt på en god måte»

I forslaget til utviklingsplan2035 for Helse Sør-Øst er dette temaet løftet fram som ett. Resultatene i SKDE rapporten bekreftes og i et intervju med Dagens Medisin sier Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst følgende: 

«Pasienter med komplekse sykdomsbilder og med flere diagnoser blir ikke alltid møtt på en god nok måte. Dette er en liten og svært sårbar pasientgruppe, som mottar nesten halvparten av tjenestene våre. Sykehus og kommuner må samarbeide tettere for å kunne gi et bedre tilbud til denne gruppen». 

Dette er folk som trenger oss

Aller først vil jeg slå tydelig fast at når vi bruker begrepet storforbrukere så er det ikke fordi folk bruker helsetjenesten for mye, en form for «misbruk». Dette er mennesker med stort behov for helsehjelp fra kommuner og sykehus. Lite annet er viktigere for en offentlig helsetjeneste enn å hjelpe folk med flere til dels alvorlige sykdommer.

Utfordringen er at hele helsetjenesten, i samarbeid med pasientene, må stille spørsmål ved om folk får den hjelpen de trenger. Er organisering og innhold i tilbudet tilpasset det som kjennetegner pasientgruppen og fremmer løsning på deres behov kombinert med god ressursbruk. 

Mye tyder på at vi kan gi bedre hjelp til disse pasientene.


Vi kan gjøre tilbudet bedre

Mye tyder på at vi kan gi bedre hjelp til disse pasientene. Jan Frich framhever bruk av digitale løsninger og større grad av brukerstyring. Det betyr at det er pasientens behov som avgjør når det er behov for en konsultasjon. Det lages enkle systemer for å kunne gjennomføre brukerstyrt kontakt via e-helse, telefon og frammøte. 

Danske erfaringer med brukerstyrte poliklinikker viser at det mulig å oppnå 25 prosent reduksjon i antall besøk for enkelte pasientgrupper med kroniske sykdommer, samtidig som kvaliteten og brukererfaringene bedres. 

Bærekraftig kvalitet og ressursbruk 

Tilbudet til pasientene og måten vi organiserer det på må løftes fram også i Helse Nord. UNN har sammen med kommunene Tromsø og Harstad etablert pasientsentrerte helsetjenesteteam (PSHT). 

Målgruppen er pasienter med sammensatte og/eller kroniske sykdommer. Her er det lokale erfaringer vi kan dra nytte av. Utvikling av tilbudet kan både gi kvalitetsheving og kostnadsreduksjon. Slik skaper vi også rom for at helsetjenesten kan løse nye oppgaver. Tilbudet blir bærekraftig med god kvalitet, bedre prioriteringer og effektiv ressursbruk. 

God helg.

Lars Vorland, 
administrerende direktør i Helse Nord RHF



*  Diagnoserelaterte grupper (DRG) er et pasientklassifiseringssystem hvor sykehusopphold eller polikliniske konsultasjoner i somatiske institusjoner klassifiseres i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homogene. (Helsedirektoratet.no)