Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Nord

Kommunal helsetjeneste fraværende i valgkampen?

Kommunevalgkampen nærmer seg slutten. Kommunale helsespørsmål har dessverre glimret med sitt fravær i den politiske debatt. Det lover ikke godt, skriver Lars Vorland i høstens første fredagsbrev.

Publisert 30.08.2019
Lars Vorland
Helsetjenesten, med alle sine delområder, er av kommunenes aller viktigste oppgaver.  Med en økende andel eldre i befolkning vil det totale behovet for helsetjenester øke. Dette gjelder ikke minst i Nord-Norge og i mange av de små kommunene. 

Det er stor enighet om at det å etablere en bærekraftig helsetjeneste faglig, personellmessig og økonomisk er en viktig oppgave og en stor utfordring, for å si det forsiktig. 

Fastlegeordningen er fundamentet

Fastlegeordningen er under sterkt press. Legeforeningen har over lang tid hatt dette temaet øverst på sin dagsorden, og vi er sterkt bekymret for utviklingen. Dialogen med Helse- og omsorgsdepartementet er etablert og er god. 

Så langt alt vel, men dette er jo ikke minst et lokalt spørsmål som også partiene i kommunene bør ha klare meninger om. Tilgjengeligheten til en god fastlegetjeneste har stor betydning for folk flest. Vi vet at det finnes ulike måter å organisere tjenestene på, det finnes ulike avtaleformer og det finnes forskjellige måter å samarbeide kommunene i mellom. Alt dette er politiske spørsmål.

Rekruttering av personell til pleie- og omsorg

Mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere er et annet stort problem som både kommune- og spesialisthelsetjenesten rammes av. 

Verst er det for kommunene som ser ut til å være mindre attraktive for nyutdannet helsepersonell. Også her finnes det ulike løsninger. Ikke minst gjelder det på området organisering av tjenester. 

Et eksempel er samarbeid med andre for å lage enheter som framstår som større og mer faglig attraktive og trygge. Det samme gjelder bruken av hel- og deltid. 

Kommunale prioriteringer og langsiktig planlegging

Med økende behov for helsehjelp, redusert befolkning og færre til å arbeide i tjenestene, vil evnen til å yte trygge og gode tjenester forverres. Svakere økonomi vil kunne gjøre bildet enda dystrere. 

Hva slags nivå skal vi ha på tjenestene, hva skal befolkningen med rimelighet kunne forvente, er viktige spørsmål. Samarbeid mellom kommuner og sykehus er del av dette bildet og vi i spesialisthelsetjenesten er ikke uten ansvar. Dette handler om framtida, men for flere kommuner begynner framtida å nærme seg kraftig. 

Spørsmålet krever langsiktig planlegging og løsningene er neppe enkle og opp i dagen. Det forutsetter nye prioriteringer, prognoser og god planlegging. Økt og nytt samarbeid mellom mange kommuner ser ut til å være helt nødvendig for at folk skal kunne sikres gode og likeverdige tjenester. Dette må vel være aktuelle spørsmål i en valgkamp?

Er politikerne og partiene maktesløse overfor disse spørsmål?


Er vi fattige på løsninger?

På helseområdet har, sett fra mitt utsiktspunkt, tilgjengeligheten til gode fødetjenester vært den viktigste saken i den offentlige debatt i kommunevalgkampen. Her har media og folkelige aksjonsgrupper bidratt.

Det er selvfølgelig helt ok å diskutere dette, men er det noe kommunepolitikerne ikke har ansvar for, så er det fødselsomsorgen.  I tillegg er fødselsomsorgen god. 

En mulig forklaring på fraværet av viktige helsespørsmål i kommunevalgkampen er at vi er fattige på alternative løsninger? Er politikerne og partiene maktesløse overfor disse spørsmål? Er det slik står vi overfor et enda større problem. Blir spørsmålet om hvordan kommunene skal yte gode og bærekraftige helsetjenester et hovedspørsmål i stortingsvalgkampen i 2021? 

God helg.

Lars Vorland