Moderne helsetjeneste må styrke pasientrollen

I siste nummer av tidsskriftet Sykepleien presenteres en studie av Elin Saga og Ole Jakob Thomassen fra Universitetet i Sør-Øst Norge. De har sett på hvordan den «tradisjonelle» legerollen ved legevisitten kan påvirke pasienten i retning av umyndiggjøring.

Det er en økende erkjennelse av at pasientens forståelse av egen rolle, «å ta ansvar for eget liv» og føle seg kompetent, er av betydning for hvordan sykdom takles og utfallet kan bli. I et system hvor det er lange og sterke tradisjoner for at særlig legen er eksperten, som skal løse problemer for noen, kan dette ha ført til passivisering. 

Et annet eksempel som brukes på noe av det samme, er om omsorgsdimensjonen i sykepleierfunksjonen fører til passivisering. I arbeid med rehabilitering kreves en kultur og holdning der den tradisjonelle «omsorgsforståelsen» tones ned til fordel for å veilede og legge mye ansvar på pasienten.

En moderne helsetjeneste som kan hjelpe stadig flere, forutsetter også pasientens eget arbeid, at de blir stimulert til å ha tro på seg selv og bidrar i det å få høyere funksjonsnivå, leve med plager eller bli frisk. 

Eksempler på dette er blant annet spesialisert hjerteinfarktbehandling som sender pasienten hjem etter to-tre dager, moderne ortopedi som krever en aktiv pasient for å sikre at nytt funksjonsnivå oppnås, eller pasienter som etter alvorlig sykdom må leve med sine plager eller ha langvarige opptreningssituasjoner. 

Det er ikke nytt at pasienter har en aktiv rolle i å følge med på og styre utviklingen av egen helse og sykdom. Et nærliggende eksempel er moderne diabetesbehandling. De nærmeste årene vil digital samhandlingsteknologi føre til at mange flere pasienter kommer til å ha sin kontakt med helsetjenesten via Skype eller andre løsninger. Her får pasientene en ny og mer aktiv rolle i å formidle egen situasjon etter at data om situasjonen gjøres tilgjengelig for doktoren.  

En situasjon hvor forventningen er at det skal ordne opp for noen krever en annen kommunikasjon og en annen holdning, enn når jeg er en viktig partner for å bidra til å ordne opp i eget liv.