Nye medikamenter må ha dokumentert effekt

Vi må være sikre på at nye medikamenter betyr en positiv forskjell før de tas i bruk. Knappe ressurser må brukes på det som nytter, for de som trenger det mest, skriver Lars Vorland i fredagsbrevet.  

Lars Vorland
 

I sin omtale av Samdata 2019 - Status og utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, sier helsedirektør Bjørn Guldvog at det er spesielt gledelig at vi ser en positiv utvikling i overlevelsesrater etter kreftbehandling og andre alvorlige og potensielt dødelige tilstander. Norge er blant landene som har lav forekomst av udekkede behov for helsehjelp på grunn av økonomi, kostnader, avstand til tilbud eller ventetid. Slik forventer vi det skal være i et land med god økonomi og der tjenestene er skattefinansierte. Helsedirektøren påpeker fortsatt behov for mer satsning på psykisk helse, samhandling og reduksjon i variasjon i tilbud mellom helseforetak. 

Legitimt engasjement fra pasientene

Et tema i den offentlige debatt om spesialisthelsetjenesten har vært Norges evne og vilje til å ta i bruk nye medikamenter, særlig på kreftbehandlingsområdet. Arbeidet i Beslutningsforum - nye metoder følges med stor interesse av pasientgrupper, fagmiljø og media. Sterke kommersielle interesser, usikker dokumentasjon av nye legemidlers nytte og et legitimt stort engasjement fra pasientgrupper og enkeltpersoner, er alle faktorer som gjør beslutningssituasjonen krevende. Spørsmål om innføring av nye legemidler, og tilhørende kostnader, er problemstillinger andre land også er opptatt av og forsøker å få kontroll på. 

Vi må kjenne nytten for å prioritere godt

Ketil Slagstad ved Universitetet i Oslo refererer til en tysk studie i artikkelen Over halvparten av nye legemidler godkjent for bruk i Tyskland har ingen tilleggseffekt sammenliknet med allerede tilgjengelige legemidler. Dette er viktig kunnskap i debatten om innføring av nye legemidler og hvilke krav til dokumentasjon som skal stilles. Dette handler om vi skal ha en kunnskapsbasert prioritering av pengebruken og vi skal oppfylle prioriteringskriteriene.  Forskerne bak studien foreslår at nye legemidler bare kan innføres når effekten er god sammenliknet med det som fins, og det må gjennomføres gode langtidsstudier. Dette er i stor grad i tråd med det systemet vi har i Norge. 

 Nye legemidler bare kan innføres når effekten er god sammenliknet med det som fins, og det må gjennomføres gode langtidsstudier.

 

«Først av alt å ikke skade»

Persontilpasset medisin (skreddersydd på bakgrunn av gener og/eller egenskaper ved svulsten) utfordrer vårt system for innføring av nye medikamenter. Det dreier seg om enkeltpersoner og små pasientgrupper. Det er vanskelig å få store nok datamengder slik at det kan sies noe med sikkerhet om effekter. Dette brukes som argument for rask innføring fordi det kan hjelpe noen få. Ved tidlig oppstart av behandling, uten god dokumentasjon, kan man risikere at pasientene ikke får noen effekt, men påføres bivirkningene av medisinen. Dette vil utfordre prinsippet om «først av alt gjør ikke skade». Vårt system for innføring av nye medikamenter kan fortsatt bli bedre, men jeg vil advare mot en ordning hvor det er større sjanse enn i dag for at ressurser vil kunne bli brukt med usikker effekt. Det må alle være interessert i å unngå. Vi må bruke de midlene vi har der nytten er god og behovene størst. 

God helg.

Lars Vorland