Økt oppmerksomhet om det som ikke prioriterer seg selv

Første halvår 2019 har hatt mange av de utviklingstrekk og enkeltsaker som helsetjenesten får oppmerksomhet om. I Helse Nord har arbeidet med Helgelandssykehuset 2025 preget den offentlige debatt. Situasjonen krever mye av alle som er involvert i arbeidet. Å utrede og beslutte hvordan spesialisthelsetjenesten skal være strukturert og organisert har stor betydning i mange tiår framover. Når det også er snakk om flytting av hvor tjenestene ytes blir de samfunnsmessige konsekvensene viktige. Personlig er jeg trygg på at vi kommer fram til en god løsning når mange hensyn er avveid og ingen må, slik helseminister Bent Høie også sa, være overrasket over at det blir sterke meningsbrytninger, støy og konflikter. Det må vi tåle. Så har vi alle et ansvar for å føre debatten på en måte som inviterer folk til å delta og ikke skremmer bort fra det offentlige ordskiftet.

En annen sak som har fått stor oppmerksomhet er organisering av fødetilbudet i Norge og med en utløper til Helgelandssykehuset 2025. I Helse Nord har vi ingen planer om å endre fødetilbudet i de nærmeste år. I Nord-Norge har vi et svært desentralisert fødetilbud. Det skal vi fortsette å ha. Nærhet er en kvalitet i seg selv. Organiseringen må samtidig baseres på hva som er faglig godt og minimerer risiko for de som er i fare for at alt ikke går normalt. I tillegg vet vi at fødselstallet dessverre går nedover med  for stor fart. Over tid vil det kunne påvirke organiseringen av fødselsomsorgen.

I skyggen av saker som skaper konflikt og stor oppmerksomhet er det flere viktige spørsmål som går under radaren. Etter min vurdering er disse av vel så stor betydning for helsetilbudet til nordlendingene. Tema som «ikke prioriterer seg selv» ved stor offentlig oppmerksomhet, faglig prestisje og folkelige aksjoner, krever at vi som ledelse løfter de fram. Som eksempel vil jeg trekke fram  tjenester som det uten åpenbar grunn er ulik tilgang til for befolkningen. Palliativ stråling som er av stor betydning for å redusere smerte og bedre livskvalitet ved alvorlig kreftsykdom. Her er det geografiske variasjoner. Det samme gjelder bruken av biologiske legemidler. Disse legemidlene, som brukes mot leddgikt, alvorlig mage- tarm sykdom og hudsykdommer, gir vesentlig svekkelse av symptomene og god livskvalitet for pasientene. Her er tilgjengeligheten redusert for befolkningen over 75 år uten at det finnes noen åpenbar forklaring. 

Vårt «sørge for ansvar» skal sikre befolkningen tilgang til likeverdige helsetjenester.   Vi vet at ikke alle får samme tilbud selv om de har samme problem. Variasjonen, særlig for planlagte tjenester, er på flere områder for stor og ofte ubegrunnet viser informasjon bl.a. fra helseatlas.no. Denne variasjonen er det vanskelig for den enkelte fagperson å ha oversikt over. Det er et lederansvar å bruke informasjonen vi har og løfte fram problemstillingene i en konstruktiv dialog med fagmiljøene. Det er også vår oppgave å informere brukernes representanter og opinionen om slike forhold. Det gir innsyn i hvordan helsetjenesten fungerer og prioriteringer som berører grupper det ikke automatisk går demonstrasjonstog for. Når sommeren er over må vi løfte dette fram. Vi kan ikke la dette fortsette å gå under radaren uten å finne mer ut av hvorfor det er slik. Hvis ikke vil enkeltpasienter fortsette å ikke få den behandling de burde hatt og tjenesten vil ikke være likt tilgjengelig for befolkningen. 

Når er sommeren her, i alle fall på kalenderen. Mitt høyeste ønske er alt helsepersonellet i landsdelen, som gjør en strålende innsats for befolkningen, får sjansen til å nyte fridagene og gjøre akkurat det de har lyst til. Det har dere vel fortjent. Det er dere som gjør at de fleste som er i kontakt med helsetjenesten får god hjelp, er fornøyd med tilbudet og hvordan de blir møtt. 

God sommer alle sammen.

Lars Vorland