Samspillet avgjør hvor god helsetjenesten blir

Å behandle og pleie enkeltmennesker på en god og respektfull måte og god ledelse, prioritering og tilrettelegging er begge avgjørende for at vi skal kunne yte de tjenester befolkningen har mest behov for,

Stadig tydeligere framstår samspillet mellom yrkesutøvere, profesjoner, fagområder, institusjoner og mellom fag og ledelse som avgjørende for å yte gode helsetjenester.  

Enkeltmennesker, enkeltfagmiljø eller for den slags skyld enkeltsykehus, gjør en forskjell, men behersker i mindre og mindre grad løsningene helt alene.

Folk vil fortsatt i form av posisjon, kompetanse og egen selvforståelse, treffe avgjørelser av stor betydning for andre, men i økende grad skjer dette  i et system av overordnede og felles forståelser og prioriteringer. 

Skal dette fungere må vi ha gode, forutsigbare, forståtte og aksepterte spilleregler for samspillet oss i mellom. Involvering og medvirkning er viktigere enn noen gang. Både fordi vi som skal treffe beslutninger   i mindre og mindre grad har detaljert kunnskap om et saksfelt, men også fordi medvirkning handler om respekt og det å skape gode kulturer.  

Like sant er det at mange som har detaljkunnskap, enten det er helsefaglig eller administrativt, sjelden sitter med et overordnet blikk på hva som er viktigst samlet sett. 

Norsk helsetjeneste har i stort gode resultater slik vi kan forvente det skal være.  På et overordnet nivå, målt i folkehelse eller økt overlevelse, betyr dette at mange nye tiltak som introduseres har "liten effekt" på slike harde mål selv om det kan gjøre forskjell for enkelte og  framstilles som store forbedringer. 

Da må det alltid være et spørsmål om hva annet godt kan vi gjøre for noen ved en alternativ måte å bruke nye ressurser på.  

Et eksempel. I siste Tidsskrift for Den norske legeforening omtales prosjektet Sistehjelp der bl.a. Nordlandssykehuset er involvert. Det handler om hvordan vi skal møte mennesker som skal dø og deres pårørende. Hvordan vi bidrar til å skape trygghet både  om det medisinske og det menneskelig. Hvor viktig er et slikt tiltak? Hvordan vil vi prioritere det opp mot økt innsats på akuttområdet, investeringer eller nye kreftlegemidler? Det er spørsmål vi må stille når få nye tiltak er prioriteringsmessig uomtvistelige fordi de gir revolusjonerende effekt for mange. Hva er ”det” i det faglige og i ledelse og tilrettelegging?

Professor Edvin Schei skriver i Dagens Medisin om hva som er det ”legelige”, hva er det spesielle i dette yrket. Det er et godt og viktig spørsmål mange har vært opptatt av. Det gode møte mellom helsearbeidere og pasienter er en kunst i seg selv. Her brukes  kunnskap, personlighet, empati, kommunikasjon og evne til å oppfatte situasjonen til å skape møtet  med et sårbart menneske. Slikt skapes ikke på bestilling, men er en frukt både av kunnskap og det dypt menneskelige. 

Slik er det også med god ledelse og administrasjon. Utøvd på sitt beste, på alle nivå, er det ”noe” i tillegg til tekniske og intellektuelle ferdigheter. Noen greier å se medarbeidere og fagmiljøer kombinert med det å forene fellesskapets prioriteringer og yrkesutøvernes behov for tilrettelegging på en måte som blir meningsfullt for de som skal gjøre jobben.  Slik ivaretas lojalitet både til enkeltmennesker og fellesskap.

I en stadig mer kompleks helsetjeneste er begge disse ”kunstartene” nødvendige og avgjørende. Den gode individorienterte kliniske behandling og pleie av pasienter og den ledelsesmessige prioritering og tilrettelegging, som forener fellesskapets forventninger, de individuelle behov  og respekt for helsepersonellet, er absolutte nødvendigheter i en moderne helsetjeneste. 

Dette er ikke motsetningsfylte posisjoner, men funksjoner integrert i mennesker som i samfunnets og enkeltpasienters tjeneste, arbeider sammen i et respektfylt skjebnefellesskap. Ingen av de kan eksistere alene i 2017 i en av verdens beste helsetjenester.

 

God helg og godt nytt år.

Lars Vorland

aministrerende direktør i Helse Nord