Siste fredagsbrevet

I alle de årene jeg har arbeidet i spesialisthelsetjenesten har kunnskap, metodikk, spesialisering og teknologi gitt nye muligheter. Flere får hjelp, blir friske, lever lengre og lever bedre med sin sykdom. 

Tiltak fra helsetjenesten har sannsynligvis aldri hatt større effekt på levealder. Et eksempel er hjerte- og karsykdommer som behandles med statiner mot kolesterol, blodtrykkssenkende medikamenter og operative inngrep. 

Likeverdighet i møte med helsetjenesten

Vi har de siste årene fått løftet fram helsetjenestetilbudet til den samiske befolkning. Det har vært viktig for de har ikke opplevd likeverdighet i sitt møte med helsetjenesten. 

Innsatsen fra Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) bærer frukter. Samarbeidsavtalen med Sametinget, etablering av Sami Klinikkha i Finnmarkssykehuset og arbeidet med en nasjonal strategi bærer bud om at vi også her skal oppfylle vårt ansvar.  

Prioritering krever at vi fanger opp det nye

En suksessfylt helsetjeneste skal også utvikles videre. Min bekymring er om vi greier å nyorientere oss. Det er en forutsetning for prioritering når ressursene er knappe. 

Min bekymring er om vi greier å nyorientere oss. 

Styrer vi for mye etter kjølvannet? Fortsetter det som var viktig, å være det viktigste og vinne kampen om ressursene, selv om nye behov er blitt like aktuelle?  

Eksempel på dette er blant annet hvordan vi skaffer oss kunnskap om sosial ulikhets betydning for helse og hva vi gjør med kunnskapen. 

Hvordan kan vi bidra til endring i levevaner?

Spesialisthelsetjenesten har enda en lang vei å gå i å bidra med kunnskap, sammen med andre aktører, for å påvirke utviklingen av sykdom.

I UNN-overlegen Jan Mannsverks doktorgrad viser han, med data fra Tromsøundersøkelsen, at forekomsten av nye hjerteinfarkt i befolkningen er blitt redusert med ca tre prosent hvert år.  66 prosent av reduksjonen tilskriver han endringer i levevaner. Det viser at det nytter.

Et av de aller mest suksessfulle tiltakene i samfunnet er røykeloven med stor nedgang i antall røykere. Røykeslutt påvirker folkehelsa! Usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet er andre områder det må settes inn tiltak på.

Vil den friske middelklassen akseptere restriksjoner? 

Spørsmålet er om vi i dagens samfunn er mottakelig for den politikk og de tiltak som må til for å endre våre liv og vaner.

For 70 år siden var satsingen på bedre ernæring og hygiene, sammen med antibiotika og vaksine, viktige bidrag til økt motstandskraft, reduksjon av infeksjonssykdommer og økt levealder. 

Det er nesten paradoksalt at vi i 2020 står i en situasjon med klare likhetstrekk, men med motsatte fortegn. Overvekt og fedme, med utvikling av diabetes, og mangel på mosjon, vil over tid ha store konsekvenser for helsen. Kanskje vil det føre til at økningen i levealder flater ut?

Hvordan vil det moderne mennesket, med krav om frihet til å velge, stille seg til en paternalistisk politikk som skal påvirke egne vaner? 

Vil noen kunne vinne politiske valg på tiltak for å redusere forskjeller i levealder, etter sosial klasse, når den velfødde middelklassen allerede har lagt om kostholdet og begynt å trene? 

Vil en forvente at medikamenter og tiltak fra helsetjenesten skal løse problemene vi påfører oss?  Vil vi etterspørre og akseptere «plager» og reguleringer på samfunnsnivå, for å fremme en mer helsevennlig livsstil? Vil noen kunne vinne politiske valg på tiltak for å redusere forskjeller i levealder, etter sosial klasse, når den velfødde middelklassen allerede har lagt om kostholdet og begynt å trene? Hva skal til for å mobilisere solidaritet i samfunnet? 

Vi har muligheter i nord

Å arbeide i ledelse av helsetjenesten betyr også å komme nært pulsen i Nord-Norge. Det har vært berikende, lærerikt og skapt respekt. 

Vi har mulighetene i nord. Det er ikke en floskel. Vi lever nært naturressursene. Fiskeri- og havbruk er fortsatt en viktig del av framtida. De blå næringene etterspør forskning og ny kunnskap. Verdien av det vi skaper fra havet stiger raskt. Denne uke fikk fiskeren 50 kroner kiloet for torsken. Det er ikke lenge siden det var en makspris på rundt 15 kroner. 

Når jeg startet i denne jobben i 2004 var verdien av sjømateksporten 28, 4 milliarder kroner. I 2019 var den nærmere 110 milliarder. Industrien i landsdelen går godt, ikke minst på Helgeland. Mer enn noen gang er vi attraktiv som reisemål for folk fra hele verden. Det er Tromsø, Nordkapp og Lofoten stjerneeksempler på. 

Vi har ingen innbyggere å miste

«Vi har de verste sykdomman» skriv Arthur Arntsen. Vi har også den verste befolkningsutviklingen, som om det skulle være noen trøst. I 2019 ble vi færre i nord. Det betyr også at kommuner, fylkeskommuner og helseforetak får mindre penger for å løse oppgavene. Det kan gå for ett år, men ikke i det lange løp. 

Det fødes for få barn. Vi blir eldre og lever lengre. Det er bra, men vi blir flere utenfor arbeidslivet og færre til å drive næringslivet og løse samfunnsoppgavene. 40 til 50 prosent av ungdomskullene flytter ut av landsdelen i alderen 15-40 år.

 Aller viktigst er det å satse på gode utdanningstilbud. 

Av disse kommer 33 prosent tilbake. De største byen får flest tilbake. Foreløpig er vi fattige på tiltak. Aller viktigst er det å satse på gode utdanningstilbud. Norge trenger et aktivt Nord-Norge. Her må samfunnssektorer i nord jobbe sammen og her har også vi et ansvar. Jeg ser ikke for meg at disse oppgavene kan løses av oss alene.

Dyp respekt for politikerne i nord

De nord-norske politikerne, på kommunalt og regionalt nivå, gjør en uvurderlig innsats de ikke får nok honnør for. Vi har møtt og samarbeidet med mange av dem. Det har åpnet perspektivene. Helse er ikke bare helse. Det er også grunnleggende infrastruktur, kompetansearbeidsplasser, skatteinntekter og status på lokalsamfunn.

Selv om det noen ganger blir mye konfliktorientert kommunikasjon, så er ikke det så rart. Her er det folk som av hele sitt hjerte kjemper for lokalsamfunn og befolkning. Vår utfordring er enda bedre prosesser. At vi noen ganger er uenige om retningsvalg og løsninger må vi leve med. Vi skal først og fremst tenke på hva som gagner helsetjenestetilbudet. I stort er vi alle besjelet av satsing og utvikling i nord.

Vi har en forpliktelse til å samarbeide mer.

Selv om det noen ganger blir mye konfliktorientert kommunikasjon, så er ikke det så rart.

Helsetjenesten speiler samfunnet

I svært få andre organisasjoner kommer du så nær det moderne samfunns kunnskaps- og teknologiutvikling. Menneskenes behov og avhengighet av vårt felles velferdssystem blir så tydelige. Prioriteringsproblemstillingene finnes i en fortettet form du kanskje ikke finner noen andre steder.  Derfor har arbeidet vært meningsfylt hver dag.

Mer enn de fleste andre steder i Norge er spesialisthelsetjenesten i nord en integrert og synlig del av lokalsamfunnet. Det at institusjoner, tjenestetilbud og medarbeidere er så viktige, gjør også at samspillet og avhengigheten mellom tjeneste og samfunn er så stor.

Mer enn noen gang avhengig av alle medarbeidere

Til slutt. Helsearbeiderne, sammen med ledelsen, er helsetjenestetilbudet.

Det er dere som gjør jobben. Hverdagen er blitt mer krevende. Det er flere oppgaver som skal løses.  Det vet jeg og slik vil det være. Aldri har tjenestene vært mer komplekse og dermed avhengig av alle medarbeidere. 

De utallige møtene med dere, den hjelp jeg vet dere gir til pasientene og det grunnlaget dere har skapt for å utvikle helsetjenesten, har gitt utrolig energi i min arbeidshverdag. Slik har deres innsats satt spor både i enkeltmenneskers liv og i utvikling av helsetjenesten. 

De utallige møtene med dere, den hjelp jeg vet dere gir til pasientene og det grunnlaget dere har skapt for å utvikle helsetjenesten, har gitt utrolig energi i min arbeidshverdag.

Når jeg nå har fått mange hyggelige ord så skal de, hvert og ett, videresendes til alle medarbeidere i Helse Nord. Uten dere – ingen helsetjeneste! 

Inspirerende, og noen ganger vanskelig, har det også vært med mange og gode diskusjoner. Det er få spørsmål i helsetjenesten som har bare ett svar. Det å bryne seg på faglige argumenter, og avveie ulike hensyn, er del av det å være leder. Å ha fått være leder i spesialisthelsetjenesten er jeg dypt takknemlig for. Det er et privilegium. Ikke minst gjelder det i nord. Jobben har brakt meg i kontakt med dere og pulsen i landsdelen. Det ville jeg aldri vært foruten.

Takk for alt dere har gjort mulig og lykke til. 

Lars Vorland