Strammere tider krever prioritering, medvirkning og ledelse

– De økonomiske utsiktene er dårligere. Derfor blir systematisk forbedringsarbeid, tydeligere prioritering og åpen og god dialog enda mer nødvendig, skriver administrerende direktør Lars Vorland i denne ukens fredagsbrev.

Publisert 21.10.2016

Sist oppdatert 15.03.2017

Økonomien i spesialisthelsetjenesten i Norge er stram.

I Helse Nord har vi bevisst prioritert å gjennomføre helt nødvendige investeringer i IKT, utstyr og bygg. Behandlingstilbudet til befolkningen er forbedret. Det har vært mulig fordi medarbeidere har gjort en god jobb. I tillegg har vi fått langsiktighet på våre investeringer.

Bygg og utstyr er viktig for pasienter og medarbeidere, men aller viktigst er satsingen på IKT. I tillegg til kunnskapen medarbeiderne har er IKT blitt "blodomløpet" i helsetjenesten.

Mer helse for hver krone

Fra mitt utsiktspunkt er det ingen tvil om at økonomien er blitt vanskeligere. Det er ingen stor dramatikk, men det er en svakt strammere situasjon for hvert år.

Det merkes på alle områder og konkret betyr det at overskuddet i år, som skal brukes til framtidige investeringer, blir nesten halvert fra 2015.

Kravene om å få mer helse utav hver krone vil komme enda sterkere når vi ser hvordan de økonomiske utsiktene er både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig må spesialisthelsetjenesten hvert år ha tilførsel av nye ressurser.

Alternativt må politikerne ta de ubehagelige valgene som tydelig og overordnet prioritering betyr. Det kravet må vi kunne stille.

Gode prioriteringssystemer

Nye teknologiske muligheter på stadig smalere områder for små pasientgrupper dukker opp nesten hver dag. Dette gjelder nye medikamenter både innen avansert kreftbehandling, kolesterolbehandling og på andre felt. Det samme gjelder nytt utstyr.

Bak all denne nødvendige utviklingen står sterke kommersielle krefter som også driver avansert påvirkningsarbeid. Det krever at vi har kompetente systemer for prioriteringer som er nært knyttet til ansvaret for tjenestene.

Vi skal ta i bruk de nye mulighetene, men det må skje på en slik måte at ikke den enkelte gruppe behandles for seg uten hensyn til prioriteringskonsekvensene for andre pasientgrupper.

Medvirkning og ledelse en forutsetning

Så må vi fortsette og forsterke forbedringsarbeidet. Det finnes fortsatt plunder og heft som kan fjernes, gamle rutiner som ikke har sin berettigelse og oppgaver som kan løses på andre måter.

Som eksempel: Vi trenger kanskje ikke ta opp full journal i mottaket når vi overflytter pasienter mellom enheter i et helseforetak.

Skal forbedringsarbeidet lykkes må fagfolk og ledere på ulike nivå delta i arbeidet, bidra til nye løsninger og få si fra om konsekvenser av det som gjennomføres.

Forbedringsarbeid forutsetter kommunikasjon alle veier i organisasjonen. Så er det også slik at folk er hørt på sine meninger uten at de nødvendigvis får det som de vil. Dette må det være aksept for.

Vi kan ikke forvente at medarbeidere ser konsekvenser for andre områder, de må faglig belyse effekter for egne områder. Så har vi ledere som skal gjøre prioriteringer på tvers av fagområder. De må ha aksept fra medarbeiderne for den vanskelige oppgaven og støtte fra sin ledelse.

God helg.

Lars Vorland
administreredne direktør i Helse Nord RHF