Varslingssak mot Helse Nord RHF

I 2003 hadde 10 av 11 sykehus i nord pasientjournalsystemet Dips. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø skulle fornye sitt system. Helse Nord RHF valgte å gjøre et direkte kjøp av Dips til UNN, uten å gjennomføre anbud i tråd med lov om offentlige anskaffelser. I forkant av beslutningen hadde ekstern juridisk kompetanse gitt råd om at en slik direkte anskaffelse ville være ulovlig. Bakgrunnen for Helse Nord RHFs beslutning var et ønske om at alle sykehusene i regionen hadde samme system, og det var ikke aktuelt å risikere og måtte skifte ut IKT-løsningene for alle.​

Helse Nord RHF fikk sterk og berettiget kritikk for beslutningen av Riksrevisjonen i 2004/2005. Helse- og omsorgsdepartementet gjentar nå kritikken i sitt svar til varsleren (brevet vedlagt nedenfor). Departementet uttrykker seg også kritisk til at rådet fra ekstern juridisk rådgiver om at dette ville vært et ulovlig kjøp, ikke ble forelagt styret for Helse Nord RHF og styringsgruppen for prosjektet på en tydelig måte. Helse Nord RHF har ved flere anledninger beklaget at vi gjorde anskaffelsen på denne måten, og denne beklagelsen gjentar vi nå.

Departementet uttrykker også kritikk for at avtaleforholdet først ble brakt i orden etter en ny anbudsrunde som ble avsluttet med kontraktsinngåelse i 2011. Denne anskaffelsen er departementet fornøyd med og de finner ikke grunnlag for starte noen ekstern gransking av denne siste prosessen slik varsleren har tatt til orde for.​

Gjennomføring av anbud på en korrekt måte er avgjørende for at vi på en mest mulig effektiv måte skal bruke fellesskapets penger, for å sikre innsyn i og etterprøvbarhet av ulike valg som er gjort og for å unngå korrupsjon. Anbud bidrar til at leverandørene hele tiden vil være opptatt av å konkurrere bl.a. på innhold og pris på de tjenestene som leveres. Slik utvikles produktene, og oppgavene løses på bedre måter.

For Helse Nord er anbud av ulike slag blitt en svær oppgave som krever mye ressurser. Det er kompliserte prosesser, ikke minst juridisk. For oss er det helt avgjørende å gjøre dette på korrekt vis og så godt vi overhodet kan, selv om det tar mye tid og kan oppleves krevende.​

Det er ikke sikkert at omtalen av denne IKT-anskaffelse er over med dette. Det siste året har Helse Nord RHF jevnlig levert store mengder informasjon til en nasjonal mediebedrift som fortsatt jobber med saken. Formålet synes å være og lete etter om det er flere forhold som ikke er korrekt håndtert. For Helse Nord RHF handler det da om å svare ut de forespørsler vi får på en korrekt måte.

Ingen virksomheter ønsker å få varslingssaker mot seg. Først og fremst fordi det uttrykker at noen mener, rettmessig eller ei, at det har skjedd noe galt som de ikke føler å ha nådd fram med i interne fora. Det er også ubehagelig å bli satt i «varslingens søkelys». Som leder blir en usikker på, uansett om alle har gjort så godt de kan, om det kan ha skjedd noe som ikke er korrekt.

Mitt budskap til ledere med ansvar på vegne av organisasjonen, er at vi må bestrebe oss på å gjennomføre våre prosesser på en riktig og etterprøvbar måte, og slik at folk får fremme sine synspunkter i prosessen. Ingen skal bli hindret i å komme med sitt syn. Dette ansvaret har ledere på alle nivå. Når noen allikevel føler at de ikke har fått kommet med sitt, er varslingsinstuttet, som også er nedfelt i våre etiske regler, en nødvendig sikkerhetsventil som bidrar til det beste både for enkeltmennesker og virksomheter.

God helg!

Lars H. Vorland

administrerende direktør

Helse Nord RHF

 Svarbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet. I forståelse med mottaker av brevet, er navnet åpent.​