Godt arbeidsmiljø + god pasientsikkerhet = sant

Det sier tidligere sykepleier og foretillitsvalgt i Helse Sør-Øst, Kirsten Brubakk. I dag jobber hun som sekretariatsleder for Sykepleiernes Samarbeid i Norden, i Norsk Sykepleierforbund. I fjor forsvarte hun sin doktorgradsavhandling: «Taking care of the caregivers. How characteristics of work environment affect patient safety» hvor hun blant annet så på sammenhengen mellom godt arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. 

Onsdag 14. februar kommer Brubakk til Pasientsikkerhetskonferansen 2024 for å fortelle om arbeidsmiljø og pasientsikkerhet.

Arbeidsbelastning

Brubakk og hennes team har samlet og analysert anonymiserte data fra Helse Sør-Øst sine medarbeiderundersøkelser og har sett på hvordan 19 ulike faktorer knyttet til arbeidsmiljø påvirker pasientsikkerheten. Det er 75 prosent av de ansatte som har svart på medarbeiderundersøkelsen, av 80 000 ansatte i Helse Sør-Øst.

- Vi har valgt å se arbeidsmiljø i sammenheng med utvikling av pasientsikkerhetskultur og dødelighet for tre store pasientgrupper: hoftebrudd, slag og hjerteinfarkt.

Brubakk forteller at funnene de har gjort, viser at arbeidsmiljø har ulik betydning når det knyttes opp til dødelighet. Hypotesen er at arbeidsmiljø påvirker sykepleiere, ledere og leger ulikt.

- Hos sykepleierne betyr 12 av 19 faktorer noe for overlevelse, og det aller viktigste er arbeidsbelastning. Er det mye å gjøre, er det fare for at noe glipper. Det kan være observasjoner, medisiner, prosedyrer eller informasjon som skulle blitt gitt. Selv om mye er på stell, vil mengden arbeidsoppgaver påvirke dødeligheten til pasienten. Ved høy arbeidsbelastning vil man ikke kunne være hundre prosent til stede hele tiden. Våre funn i Norge understøttes av internasjonal forskning.

Brubakk påpeker at arbeidsbelastning i seg selv ikke trenger å være skadelig, det er når den blir for stor at den kan ha påvirkning for pasientsikkerheten.

- Hvis jeg var leder og opptatt av pasientsikkerhet, ville jeg lagt til grunn disse funnene og sagt at vi må diskutere arbeidsbelastningen i enheten.

Ledelse virker

For ledere betyr arbeidsglede gjerne det å utvikle seg faglig, og det er ikke så intuitivt å knytte dette opp mot pasientsikkerhet.

- Likevel: da vi begynte å se på dataene, kunne vi tolke det slik at ledelse virker. Engasjerte ledere som ikke er ute etter å bytte jobb, som ønsker å ta ut potensialet i avdelingen og har genuint glede i jobben sin og utvikling for sine medarbeidere, vil påvirke sitt miljø i møte med pasientene. De har en indirekte påvirkning på pasientene, forteller Brubakk.

Hos legene fant de ingen sammenheng.

- Vi tror det handler om legenes rolle i sykehuset, de jobber rett og slett på en annen måte enn sykepleierne. Det betyr ikke at arbeidsmiljøet ikke påvirker legene, men vi klarte ikke å fange opp om dette påvirket pasientsikkerheten. Legenes arbeidsmiljø består av nærmeste leder og de andre legekollegaene, men det er ikke det arbeidsmiljøet de står i hele dagen.

Ønsker forbedring

På spørsmål om man kan trekke konklusjonen om at arbeidsmiljø i ytterste konsekvens påvirker dødeligheten i norske sykehus, svarer Brubakk:

- Ja, det er en mulig konklusjon, men dødelighet i norske sykehus er lav, og de aller fleste overlever. Noen pasienter dør uavhengig av arbeidsmiljø fordi de er svært syke. Vi kan anta at noen dør uavhengig av hvor fantastisk arbeidsmiljøet er, sier hun og legger til:

- Noen sykehus ligger under gjennomsnittet og har lavere sannsynlig for overlevelse. Der kan arbeidsmiljø være en av flere faktorer som påvirker dødeligheten.

Brubakk sier at målet med å forske på pasientsikkerhet er å finne ut hvordan man kan forbedre den.

- Våre funn sier at de som er opptatt av pasientsikkerhet bør være opptatt av arbeidsmiljøet. Fordi pasientsikkerhetskultur utvikles i gode arbeidsmiljø og kultur sammen med de andre faktorene vi har studert kan assosieres med pasientens sannsynlighet for overlevelse.

Tre tips

Brubakk håper at forskningen som nå er gjort, kan gi forsterket engasjement om arbeidsmiljø hos ansatte i helsevesenet.

- Både blant de ansatte som skal svare på medarbeiderundersøkelsen, men også blant lederne som skal bruke dataene til videreutvikling, samt hos eierne og beslutningstakerne.

Som tillitsvalgt gjennom 25 år er Brubakks store bekymring nå presset på spesialisthelsetjenesten.

- Jeg er redd for at folk skal glemme å holde fast i betydningen av arbeidsmiljøet når helsetjenestens oppdrag overgår de ressursene som stilles til disposisjon. Vi må ikke kaste barnet ut med badevannet. Hvis omstilling og effektivisering går på akkord med arbeidsmiljøet, vil det også påvirke tjenesten som leveres til befolkningen.

Hun har tre tips for å ivareta og bedre arbeidsmiljøet i helsevesenet:

1. Ledelseskraft.

Vi må ha ledere som har verktøyene og kompetansen de trenger for å være til stede som leder, og for å utvikle den enkelte medarbeider og arbeidsmiljøet.

2. Medarbeiderundersøkelsen.

Denne må bli brukt. Vi har skyhøy deltakelsesprosent, og det er viktig at ansatte og ledere sammen kan bruke dataene som samles inn for å finne ut hva vi kan gjøre annerledes. Alle i teamet er viktige for at det skal gå bra med pasientene.

3. Beslutningstakere

Vi har kjempeutfordringer i forbindelse med rekruttering og det å beholde personell, og den største trusselen for pasientsikkerheten er å ikke ha folk på jobb. Arbeidsmiljø er en liten brikke, men har kjempestor verdi for at de ansatte skal gi gode tjenester av høy kvalitet, til og med av verdensklasse. Derfor må eiere av helsetjenesten kontinuerlig holde øye med arbeidsmiljøet i møtet med stadig større krav om effektivisering og prioritering.

Helse Nords pasientsikkerhetskonferanse