Helse Nord på vei mot 2038

​I Helse Nords regionale utviklingsplan skal vi adressere utfordringene vi vil møte i 2038, og hvordan vi skal løse disse. Vårt perspektiv er Nord-Norge, nesten halve landet med mindre enn 10 prosent av innbyggerne. Det krever løsninger tilpasset vår landsdel.

Det er vanskelig å se så langt fram i tid. Det vi vet er at det blir flere eldre som vil trenge helsehjelp. Det må også arbeides målrettet med en positiv befolkningsutvikling. Landsdelen tror på en sterk næringsutvikling også i årene som kommer. Vi er gode på innovasjon, og nordområdene blir stadig viktigere i takt med den sikkerhetspolitiske situasjonen. 

Fremtiden byr på mange muligheter. Teknologisk utvikling vil åpne for løsninger og muligheter vi i dag knapt kan forestille oss. Vi må allerede nå tenke tanken, slik at vi kan gjøre framtidsrettede og riktige valg de neste årene. I denne prosessen ønsker vi innspill fra flest mulig.

Da og nå

La oss se 16 år bakover i tid. I 2006 var det ennå to år til iPhone kom til Norge. De færreste av oss visste hva en smarttelefon var. Flybillettene våre var på papir, sosiale medier var forbeholdt ungdommen, og avtalene vi måtte huske skrev vi ned på papir. 

Dødeligheten, hvis du fikk kreft, var høyere i 2006. Hjerte- og karsykdommer kunne være mer fatale, og forventet levealder var kortere. Det var fire sykehussenger per 1000 innbyggere. Nå er det to. Langt flere pasienter ble innlagt. I dag er det i langt større grad dagbehandling, hvor pasienten er inn og ut samme dag. Det har også vært en betydelig vekst i antall poliklinikker. Medisinsk teknologi har gjort kvantesprang. Operasjoner og behandling som ble sett på som sjeldne er mer eller mindre dagligdagse i dag. Digitale konsultasjoner var nesten et fremmedord, selv om noen framsynte hadde startet med det de kalte telemedisin. I dag har vi som mål at 15 prosent av alle konsultasjoner skal være digitale. 

Helsevesenet i 2022 

Siden 2006 har antallet sykepleiere i Helse Nord økt med over 30 prosent, og antall leger har økt med 60 prosent. Vi har høyere utdanning og innhenter selv informasjon på internett om våre plager. De fleste av oss har en smarttelefon som vi bruker i vår kommunikasjon med helsevesenet, og vi er i stor grad vant med digitale tjenester. Vi har større forventninger til et godt og langt liv med gode helsetjenester. 

Det er kostbart å gi et likeverdig pasienttilbud. Det blir derfor nødvendig å skape mer helse for mindre ressurser for å realisere vår felles helsetjeneste, også på sikt.​.

Norsk helsevesen er i verdensklasse, og det satses på helse. Digitaliseringen har kommet langt, med innbyggertjenester som helsenorge.no, digital samhandling og strukturer for samarbeid mellom behandlingsnivåene. Forutsetningene våre for å planlegge inn i, og finne løsninger for fremtiden er gode. 

Hvordan ser landskapet ut i 2038?

Vi vet at de neste 16 årene blir utfordrende. Vår region vil oppleve befolkningsnedgang der andre regioner har vekst, ifølge framskrivninger fra SSB. Dette gjør også at vår region rammes hardere av den etablerte nasjonale inntektsmodellen for helsetjenesten hvor antall innbyggere har stor betydning. De økonomiske rammene blir trangere. Små kommuner med relativt eldre befolkning gjør at den demografiske utviklingen og urbanisering tidligere slår inn på befolkningens størrelse og sammensetning i nord. Tilgangen på arbeidskraft kan bli knappere. Klimautfordringer og sikkerhetspolitiske faktorer vil tvinge oss til å rigge oss annerledes med tanke på dimensjonering og utvikling av grunnberedskap. 

Det er i denne konteksten vi også fremover skal levere gode spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helse Nord, i samarbeid med kommunene og alle de andre viktige og nødvendige samspillerne våre. Samfunnsmessige drivere og medisinsk-faglig utvikling fremmer samtidig behov for økt spesialisering, og stiller stadig større krav til formell kompetanse og etterlevelse av nasjonale retningslinjer og anbefalinger. 

​​Må tenke nytt og annerledes

For å kunne gjennomføre planlagte nye investeringer må vi få drift og økonomi i balanse. Store geografiske områder stiller store krav til beredskap, pasienttransport og prehospitale tjenester. Det er kostbart å gi et likeverdig pasienttilbud. Det blir derfor nødvendig å skape mer helse for mindre ressurser for å realisere vår felles helsetjeneste, også på sikt.

Det er kostbart å gi et likeverdig pasienttilbud. Det blir derfor nødvendig å skape mer helse for mindre ressurser for å realisere vår felles helsetjeneste, også på sikt.​

Men ingenting er uløselig så lenge vi samarbeider. For å møte denne utfordringen frem mot 2038, må vi våge å tenke og handle nytt og annerledes. Vi må satse og investere i innovasjon. Vi må finne de løsningene som passer for vår landsdel og tenke nye strukturer om hvor og hvordan vi leverer helsetjenestene. Her er et bedre og tettere samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten en nøkkel for å lykkes. Arbeidet er allerede godt i gang gjennom opprettelsen av helsefellesskapene, og må utvikles videre. 

Noen fagområder krever større høyspesialiserte fagmiljø for å kunne tilby den beste behandlingen. I vår helseregion vil det være nødvendig å samle kompetanse for å bygge robuste nok høyspesialiserte fagmiljø. Et eksempel er PET-senteret i Tromsø. Ved å samle kompetanse, utdanning og pasienttilbud, bygges det opp noe mer enn summen av delene. Samtidig skal også spesialisthelsetjenester være tilgjengelig for hele befolkningen i nord, og levere likeverdige tjenester. Vi må klare balansen mellom å sentralisere det vi må for å sikre kvalitet, kapasitet, kompetanse og pasientsikkerhet – og det å sikre at befolkningen vår får desentraliserte funksjoner der de bor. Det blir krevende. Samtidig gir det oss en rekke muligheter.

«Det er vanskelig å spå – særlig om fremtiden»

Mulighetsrommet for hva helsevesenet vil være i stand til om 16 år er enormt. Vi vil i langt større grad selv styre egen helse. Vi går allerede rundt med smartklokke, armbånd eller til og små implantater som samler helsedata om oss selv. Denne utviklingen vil neppe bremse. Virtuelle sykehus er allerede en realitet andre steder i verden, og i det nye sykehuset i Nordmøre og Romsdal er det for eksempel planlagt inn seks rom som vil fungere som virtuelle poliklinikker. 

Vi er mange små og dyktige fagmiljø i nord, spredt over den største geografien i Norge. Derfor er vi nødt til å være best i klassen på lagspill og samarbeid, og smarte effektive løsninger som sikrer pasienter og pårørende den kvalitet og pasientsikkerhet de må kunne forvente. 

Vi vil gjerne at du er med og hjelper oss med å finne svarene. Vi har nå lagt ut høringsutkastet for regional utviklingsplan 2023–2038 på vår nettside​. Fremtidens helsevesen angår oss alle, og derfor er høringen åpen for alle som ønsker å gi innspill. 

Lagspill er en helt grunnleggende verdi knyttet til Helse Nords visjon «sammen om helse i nord». Og dette er viktigere enn noen gang. Vi kan ikke la utfordringene ta fra oss energien vi trenger til å løse dem sammen.