Ventetidene skal ned

Det er pasientene det går ut over når de må vente lenge på utredning og behandling. Helsetjenestene vi leder, er til for pasientene. Vi har ansvar for at pasientene får behandling til riktig tid. Mange får utredning og behandling når de skal, men det er dessverre ikke slik innenfor alle fagområder eller på alle våre driftssteder Slik kan det ikke fortsette. Ledere og ansatte må sette alle kluter til, og vi er i gang. Det gjøres en kraftig ekstrainnsats for å korte ventetidene til et nivå vi ikke har sett siden før pandemien, og denne innsatsen vil forsterkes fremover.

Det er flere årsaker til at ventetidene har økt kraftig de siste årene, både i nord og i resten av landet. Nord-Norge skiller seg ikke negativt ut. Mangel på helsepersonell og pandemien har en stor del av skylden, men snart tre år etter pandemiens slutt holder ventetidene seg på et altfor høyt nivå. Vi har ikke klart å håndtere etterslepet. For pasienter som venter på behandling, har ventetiden siden 2019 i gjennomsnitt økt med 33 dager.

Vi begynner å se resultater

Vi har et godt bilde av hvorfor, og det er ikke bare etterslepet etter pandemien som forklarer problemet pasientene og vi står i. Høyere sykefravær og mangel på kritisk viktig helsepersonell er en viktig del av forklaringen. Nå og fremover handler det om at vi sammen løser utfordringene som bidrar til at ventetidene er for høye. Vi er i gang med en stor ekstrainnsats for å øke behandlingskapasiteten, og innsatsen skal styrkes. Ledere og medarbeidere viser stort ansvar og kreativitet i å finne nye måter å jobbe på for at de over 30 000 pasientene i Nord-Norge som venter, skal få god behandling i tide. 

Vi er godt i gang, og vi begynner å se resultater.

Helse og omsorgsminister Jan Christian Vestre lanserte i mai Ventetidsløftet, der staten og partene i arbeidslivet skal jobbe sammen for å få ned ventetidene. Det er et godt initiativ som hjelper oss å konsentrere innsatsen for å redusere helsekøene.

I Ventetidsløftet er målet på kort sikt at gjennomsnittlige ventetider før jul skal til samme nivå som de var i desember i fjor. For behandling av somatiske sykdommer, altså sykdommer som først og fremst er fysiske, skal ventetidene her i nord ikke være lengre enn 72 dager. Alt tyder på at vi vil nå målet. Før årsskiftet er målet om ventetider for barn og unge med behov for behandling av psykiske lidelser 62 dager. Det vil vi også nå. Vi er også på god vei til å nå målet om 41 dagers ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Tøffere mål

Vår største utfordring på kort sikt er ventetidene for voksne med behov for behandling av psykiske lidelser. Med en gjennomsnittlig ventetid på 73 dager ligger vi fem dager over målet, så her må det en kraftfull ekstrainnsats til.

Målet for 2025 er betydelig tøffere. Da skal gjennomsnittlig ventetid innen somatikk være 61 dager, for psykisk helsevern for voksne 44 dager, psykisk helsevern for barn og unge 45 dager og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling 33 dager. Vi har mange gode tiltak på gang ved alle helseforetak, og for at pasientene og befolkningen skal være kjent med hva som gjøres nevner vi et lite utvalg her.

• Mens det er lang ventetid for ortopediske inngrep ved Hammerfest sykehus er, er det ledig kapasitet i Kirkenes. Nå kuttes ventetidene ved at pasienter i Vest-Finnmark som står på venteliste, får tilbud om operasjon ved Kirkenes sykehus. Foretaket dekker alle ekstrakostnader knyttet til reise og overnatting.
  
  
• I fjor var det 8 521 pasienter som ikke møtte til timen sin på Nordlandssykehuset. Forberedelser som er gjort, personell og utstyr som står klart til å ta pasienten imot, kommer da ikke til nytte. Det går utover ventende pasienter som kunne ha brukt timen. I september skrev sykehusets direktør og brukerutvalget en kronikk om dette for å oppfordre pasienter til å gi beskjed hvis de ikke kan bruke timen de er oppsatt til. Slik kan også pasientene bidra til å redusere ventetidene.
  
  
• Ved godt teamarbeid og en ny måte å organisere arbeidet på har Helgelandssykehuset oppnådd en betydelig økning i antallet proteseoperasjoner. Der man tidligere gjorde to til tre slike operasjoner per dag, gjør de nå fire operasjoner daglig. Ventelisten på proteseoperasjoner i sykehuset er redusert fra 160 til 119 siden jul.
  
  
• En korttidspoliklinikk ved UNN Åsgård skal sikre raskere psykisk helsehjelp til flere pasienter, og dermed bidra til å korte ned ventelistene i psykiatrien. Ventetidene og antallet fristbrudd er på vei ned.

Vi tar ansvaret

Dette er bare et lite knippe av tiltak. Vi ser også gode resultater av at leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, helsesekretærer og andre deler oppgaver seg imellom på nye måter som frigjør tid til pasientbehandling. Poliklinikker har utvidet åpningstidene for å behandle pasienter på ettermiddager, kvelder og i helger, og som et midlertidig tiltak kjøper vi flere behandlingstjenester av private leverandører enn vi normalt gjør. Fremover vil vi forsterke arbeidet ytterligere. Det må til for at vi skal nå målene i Ventetidsløftet, og for å hindre at ventetidene igjen blir uakseptabelt høye senere.

Det er hensynet til ventende pasienter som motiverer oss i den pågående ekstrainnsatsen. Vi ser den i tillegg som viktig for å unngå at folk mister tiltro til den offentlige helsetjenesten. Vi er heldige som har en demokratisk styrt helsetjeneste, der fellesskapet finansierer tjenestene slik at alle kan få god helsehjelp uavhengig av egen betalingsevne. Dette er et umistelig gode for den enkelte og samfunnet som helhet. Uakseptabelt høye ventetider kan svekke pasientenes tro på at de får hjelp i tide. Hvis resultatet blir at de med god råd i stort omfang kjøper behandling med egne penger, kan vi være på vei mot en mer todelt helsetjeneste.

Det vil bryte med mål og verdier for den norske helsetjenesten som det er bred politisk oppslutning om. Vårt ansvar i denne sammenhengen er å få ventetidene ned. Det ansvaret tar vi.