Nord universitet med historisk satsing på helsefag

Flere studenter, økt kvalitet på utdanning og forskning, samt et kvantesprang i satsingen på velferdsteknologi. Nord universitet tar nå grep for en historisk styrking av helsefagene.

Gøril Ursin er dekan ved Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Foto: Bjørnar Leknes.

Under forutsetning av at det kommer med i neste års statsbudsjett, vil Blått bygg stå ferdig ved Nord universitet​ i Bodø i 2023. Med sine 8000 m2 til moderne laboratorier blir det nye universitetsbygget en unik satsing på havbruk, men også på helsefag.

Det skriver Nord universitet på sine nettsider.

For samtidig som det skal bygges nytt, vil også betydelige deler av eksisterende lokaler bli frigjort til et klinisk kompetansesenter. Det vil i så fall bety en massiv styrking av helsefagene.

– Klinisk kompetansesenter blir et høyteknologisk senter på nær 1700 m2, med det beste og mest moderne av utstyr. Senteret blir skreddersydd for at vi skal kunne utdanne morgendagens helsepersonell, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

– Dette blir lokaler som er framtidsretta for ulike typer simulering og utprøving og eksperimentering av digital samhandling og e-helse. I det hele tatt blir dette en ressurs som gir enorme muligheter for mange andre aktører vi samarbeider med, sier hun.

Klinisk kompetansesenter

Nord universitet har i dag et viktig samfunnsansvar med å utdanne nok sykepleiere av høy kvalitet, med kompetanse rettet mot framtidens behov for helsetjenester. Med realiseringen av Blått bygg vil også kapasiteten til helsefagutdanningene øke betraktelig.

– Det kliniske kompetansesenteret vil gi et løft for alle helsefagene våre. Det vil si både sykepleie, paramedisin og vernepleie, men også for mer avansert kliniske etter- og videreutdanninger.

– Vi vil kunne ta opp flere studenter. Vel så viktig er det at dette styrker kvaliteten på utdanningene fordi vi kan simulere realistiske og komplekse caser som ligger nært opptil det våre studenter møter etter endt utdanning, sier Ursin.

Senteret blir et læringslaboratorium for helsefagene, som også legger til rette for forskning.

Simuleringslab

I klinisk kompetansesenter vil et stort antall simuleringsenheter stå klare for bruk til enhver tid. Dekan Gøril Ursin (til høyre) sammen med rådgiver Lars Ove Reinaas og dosent Aud Emelie Evensen ved sykepleierutdanningen i Levanger. Foto: Bjørnar Leknes.

Stedet hvor myke fag møter teknologi

Samfunnet har behov for et betydelig større antall sykepleiere i årene som kommer. I tillegg har helsevesenet også behov for å omstille seg gjennom å ta i bruk nye teknologiske løsninger.

– Vi trenger bedre infrastruktur for å utdanne sykepleiere som kan lede an i den teknologiske utviklingen som allerede er i anmarsj. Med klinisk kompetansesenter får vi en fantastisk mulighet til nettopp dette, sier studieleder Gro Bentzen ved FSH.

Det nye kliniske kompetansesenteret vil blant annet få topp moderne operasjonsstue og intensivavdeling. Det blir også fasiliteter for simuleringslaboratorier, deriblant en egen lab for barnesykepleie.

Videre er det planlagt treningsleiligheter hvor også andre yrkesgrupper kan øve. Her kan også utdanninger som politi, sosionomer eller barnevernspedagoger få mulighet til å simulere case.

Simulering og samhandling

I tillegg vil et stort antall simuleringsenheter stå klare for bruk til enhver tid. Disse vil kunne bli brukt i undervisning og utdanning av egne studenter, men også av eksterne aktører som sykehus og kommunehelsetjeneste.

– Vi vet at det å trene på praktiske prosedyrer gir studentene store fordeler før de skal ut i arbeid, sier Ranveig Salater Rotmo som er faggruppeleder for sykepleie.

– ​Gjennom simulering som pedagogisk metode får studentene en opplæring som gir dem trygghet og kompetanse til å ivareta helheten hos pasientene, sier hun.

Ringvirkninger for hele regionen

Videre vil fakultetet etablere en egen ambulansesimulator, samt ferdighetsrom til sykepleiere, paramedisin og vernepleiere. Denne delen av kompetansesenteret kan dessuten gjøres om til et stort akuttmottak ved store øvelser.

Tove Klæboe Nilsen er fungerende kvalitets- og forskningsdirektør ved Helse Nord. Hun er begeistret over Nord universitet sine ambisiøse planer for å styrke helsefagene.

– Gode fasiliteter for utdanning og forskning vil gjøre Nord universitet mer attraktiv både for studenter og ansatte.

– Dette betyr også bedre rekruttering av helsepersonell til landsdelen, og bedre muligheter for samarbeid om forskning og innovasjon med sykehusene i nord, sier Klæboe Nilsen.​