​Det er hovedkonklusjonen i en studie hvor alle sykehusinnleggelser av barn i Norge i årene 2008—2016 er undersøkt.  

At hyppigheten i barns sykehusinnleggelse varierer med foreldrenes utdanningsnivå, gjelder for alle regionene i landet. Det er likevel liten grunn til å tro at dette skyldes forskjeller i sykelighet hos barna, ifølge forskerne bak studien. 

— Det kan selvfølgelig ikke utelukkes, men vi finner ingenting i våre data som tyder på at dette skyldes at barn av foreldre med lavere utdanningsnivå har andre behov, eller er oftere syke, enn barn av foreldre med høyere utdanningsnivå, forteller statistiker og forsker Frank Olsen ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Han er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved UiT Norges arktiske universitet. 

Legges inn for mindre alvorlige tilstander 

De fleste barn i Norge kommer ikke i en situasjon der de må legges inn på sykehus. I den undersøkte perioden var det kun 10.2 prosent av 1 538 189 barn som ble innlagt enten én eller flere ganger. Frank Olsen påpeker likevel at hovedtyngden av barneinnleggelsene i norske sykehus er for ikke-alvorlige tilstander. Det kan bety at mange av innleggelsene gjøres for sikkerhets skyld, snarere enn av nødvendighet. 

— Barn som har foreldre med lavere utdanning legges inn for mindre alvorlig sykdom, enn barn av foreldre med høy utdanning.  

— Hva kan dette skyldes? 

— Det kan handle om at kommunikasjonen mellom helsepersonell og foreldre med lavt utdanningsnivå ikke er god nok. Kanskje foreldrene ikke forstår helsepersonellets språk. Kanskje har helsepersonellet mindre tiltro til foreldrenes vurdering. Det er vår tolkning. Men vi vet fra tidligere forskning at godt informerte pasienter, eller foreldre i dette tilfellet, som også evner å snakke godt for seg har større muligheter for å få den behandlingen de ønsker seg. Vi vet også at foreldre med høyere utdanning i større grad benytter seg av høyere spesialiserte tjenester, sier Frank Olsen. 

— Jeg tror at det er mye å hente på å involvere foreldre og pasient på en enda bedre måte, og forbedre kommunikasjonen, legger han til. 

Geografiske forskjeller i antall innleggelser 

I Norge er det helsepolitisk enighet om at alle skal ha likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted, sosioøkonomisk status, kjønn, alder og etnisitet.  

Denne studien viser imidlertid at det er geografiske forskjeller i sykehusinnleggelser av barn i Norge. Vestfold og Innlandet har flest innleggelser, mens Oslo Universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge har færrest. ​​

— Er dette overraskende funn? 

— Både ja og nei. At det er store forskjeller ut fra bosted har vi dokumenterttidligere, i forbindelse med helseatlaset for barn​.  Men, de store forskjellene ut fra foreldrenes utdanningsnivå var overraskende. I alle områdene er det en overvekt av barn med foreldre med lavt utdanningsnivå som legges oftest inn, forteller Frank Olsen.

Behandler pasienter med liten helsegevinst 

Han mener det er viktig å få fram at ulikhetene ikke er resultat av bevisste handlinger fra helsepersonellet, men at det er en skjevhet som de må være bevisste på.  

— Det kan være flere årsaker til de geografiske forskjellene. Ulik kapasitet ved sykehusene kan være en viktig faktor. Sykehus med ledig kapasitet vil i større grad behandle pasienter med liten helsegevinst enn sykehus som har sprengt kapasitet. Det er mye som tyder på at tomme sykehussenger blir fylt, og ikke nødvendigvis med de mest trengende pasientene, sier Olsen. 

En annen viktig årsak kan være kulturforskjeller mellom sykehusene, og mellom enkeltleger. Uklare eller manglende retningslinjer kan føre til forskjellig praksis. Gjeldende praksis er noe som etableres over tid, og det kan være vanskelig å endre uten klare, nasjonale retningslinjer. 

Studien er en del av Frank Olsens doktorgradsprosjekt som kartlegger befolkningens bruk av offentlig finansiere helsetjenester. Han undersøker blant annet om det er forskjeller ut i fra pasientenes bosted, utdannings- og inntektsnivå. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ Open. ​

FAKTA

• Studien er en populasjonsbasert kohortstudie som omfatter alle norske barn i alderen 0–16 år 

• Undersøkelsesperioden er årene 2008–2016 

• Det utgjør 1 538 189 barn og deres foreldre 

• Av disse hadde 156 087 (10.2 %) barn minst én innleggelse i den aktuelle perioden 

• 18 sykehusområder er inkludert ​