​​Å pådra seg hoftebrudd når man er passert 65 år er uten tvil en stor påkjenning for kroppen. Fra tidligere er det kjent at denne pasientgruppen har høy dødelighet etter hoftebruddet. En fersk studie av 37 708 hoftebrudd i Norge i perioden 2014–2018 viser at disse pasientene har en betydelig kortere forventet levetid sammenliknet med en sammenliknbar del av befolkningen.  

​Dødeligheten er særlig stor de første tre månedene etter hoftebruddet. Men selv seks år etterpå kan man fremdeles se en overdødelighet på hele 41 prosent i denne gruppa sammenlignet med resten av befolkningen. 

​Når man ser på hvor mange som dør i en befolkning og finner at det er flere enn normalt, kalles det gjerne overdødelighet. Noen grupper, slik som hoftebruddpasientene, kan med andre ord ha en høyere dødelighet enn det man skulle forvente. 

​Men hva er det som bidrar til at overdødeligheten er så stor blant hoftebruddpasienter, og hvilke pasienter er mest utsatt for å dø tidligere? Det har ortopedspesialist Cato Kjærvik ved Nordlandssykehuset sett nærmere på i sitt doktorgradsarbeid. 

​​Lav utdanning, lav inntekt = økt dødelighet 

​​Det som kjennetegner gruppen som har høyest risiko for å dø som følge av hoftebrudd er blant annet at de gjerne har lav utdanning og lav inntekt. 

​​— Studien viser at har du høyere utdanning så lever du også mye lenger. I snitt lever pasienter med høy utdanning 1400 dager etter et hoftebrudd, noe som er 200 dager lenger enn de med lav utdanning. Har du høy inntekt er det enda større forskjell. Da lever du i snitt 1600 dager etter et hoftebrudd, noe som er 600 dager mer enn de med lav inntekt. Det er tett opp mot to år lenger for dem med høy inntekt og det er en betydelig forskjell, påpeker Cato Kjærvik, som er tilknyttet KlinReg-studien ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). 

​At høy inntekt og høy utdanning gir en helsemessig fordel er ikke nytt for forskere. Men Kjærvik mener det er overraskende at effekten av utdanning og inntekt fremdeles er såpass sterk selv etter at pasientene har nådd alderdommen. Inntekten han tok utgangspunkt i var den pasientene hadde året før bruddet, og for de fleste dreier det seg om pensjon. 

​Ingen fordel å være mannlig hoftebruddpasient 

​​Det viser seg også at menn oftere dør etter et hoftebrudd sammenliknet med kvinner. Størst er denne forskjellen i dødelighet rett etter bruddet, men med tiden jevner den seg sakte ut. 

​​— Menn utgjør bare en tredjedel av alle hoftebruddpasienter. Men selv når vi justerer for alle andre faktorer, så har kvinner 30 prosent lavere dødelighet enn menn. Vi vet ikke hvorfor. En hypotese har vært at menn ser ut til å tåle plutselige belastninger dårligere enn kvinner. Forskning fra Sverige tyder på at det ikke nødvendigvis er tilfeldig hvem som brekker hoften. Ofte er det mennesker som er mer skrøpelig enn gjennomsnittet. Skrøpelighet gir økt risiko for hoftebrudd, som igjen øker risikoen for å dø som følge av bruddet, forteller Cato Kjærvik. 

​​Han synes ikke at det er overraskende at økende alder og komorbiditet (at man har mer enn én sykdom samtidig) spiller inn når det gjelder dødelighet etter et hoftebrudd. Heller ikke at bosted har en effekt. 

​​— Ut i fra tallene kan man se at de som ligger på sykehjem har økt risiko for å dø etter et hoftebrudd. Samtidig vet vi jo at de som bor på sykehjem oftere har dårligere helse enn de som bor hjemme, så det er ikke så overraskende. 

​​— Et gledelig funn for sykehussektoren 

​​Inntekt, utdanning, kjønn, bosted, alder og komorbiditet — det disse faktorene har til felles, er at de er knyttet til pasienten selv. De er det vi kan kalle ikke-påvirkbare faktorer, og det er ikke noe leger og sykepleiere kan gjøre noe med.  

​​Men det finnes også faktorer som er påvirkbare. Det er såkalte systemrelaterte faktorer, for eksempel hvor du blir operert – i Nord-Norge eller Sør-Norge, om det er et stort eller lite sykehus, om de utfører mange eller få kirurgiske inngrep og hvor lang ventetiden på operasjon de har. Dersom disse faktorene bidrar til høyere dødelighet, så er det noe man både kan og bør gjøre noe med. 

​— Denne studien viser at de påvirkbare faktorene heldigvis betyr relativt lite. Dette utgjør mindre forskjeller enn de pasientrelaterte faktorene. Behandlingen pasientene får er ganske lik, og det er bra. Det er med andre ord trygt å få behandling for hoftebrudd i hele landet, og det er jo et gledelig funn. Det betyr likevel ikke at man kan slutte å strebe etter den optimale behandlingen av hoftebrudd. 

​​Viktig å ta vare på styrke og balanse 

​Cato Kjærvik påpeker likevel at alle som behandler hoftebrudd bør være bevisst også de faktorene de ikke kan påvirke. 

​​— Dette gir oss mulighet til å identifisere pasienter som har høyest risiko for å dø tidligere, og hvor vi må sette inn støtet. Finne ut hvem som skal få den rette behandlingen til rett tid. Hvem som trenger hvilken pleie, og hvem som trenger det lille ekstra, sier han. 

​I tillegg er det noen grep man selv kan ta for å redusere risikoen for å falle og brekke hoften med de konsekvensene det har: 

​​— Utfordre balansen din! Vi tilrettelegger mye i dag, for eksempel for å unngå at folk skal bevege seg mellom etasjer eller på ujevnt underlag. Men hvis du bare går på rett underlag hele tiden så kan du med tiden få dårligere balanse. Sørg dessuten for å være i aktivitet. Gå på seniordansen i stedet for å sitte i ro. Vi vet at det er en ulempe å bli sittende stille over tid. Det er grunnene til at nyopererte må opp og gå tidlig etter en operasjon, selv om de kanskje der og da synes det blir slitsomt. Det er ikke bra å bli liggende i ro over tid, særlig for eldre mennesker vil det da ta veldig mye lenger tid å komme seg. Også yngre mennesker bør også være bevisst på å utfordre styrke og balanse. Det er din egen helse må du ta vare på. Så ta den joggeturen eller fjellturen nå — dette er investering for framtida. 

​CatoKjærvik disputerer ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiTNorges arktiske universitet fredag 11. november. ​

Disputasen holdes ved Nordlandssykehuset, avdeling Stokmarknes (Vesterålen). 

Du kan lese hele artikkelen hans i The Bone and Joint Journal. ​​

​​​FAKTA om studien

• 37 708 hoftebrudd i Norge i perioden 2014–2018 er inkludert i studien. 

• Data er hentet fra Nasjonalt hoftebruddregister og koplet med data fra Norsk pasientregister (NPR), Statistisk sentralbyrå (SSB) og i tillegg er det gjort en kartlegging av alle 43 sykehus i Norge som behandler hoftebrudd. 

• Gjennomsnittlig alder var 80,2 år og 67,5 prosent var kvinner. 

• Studien viser at de ikke-påvirkbare risikofaktorene var sterkere assosiert med dødelighet enn påvirkbare risikofaktorer. Ikke-påvirkbare risikofaktorer inkluderte blant annet kjønn, inntekt, utdanningsnivå, bosted og komobiditet (at man har mer enn én sykdom samtidig). Påvirkbare faktorer inkluderte blant annet ventetid på operasjon og kapasitet ved sykehusene. ​

​