Endret operasjonsteknikk ga færre blødninger og reinnleggelser

​​Hvilken operasjonsmetode og teknikk man velger kan ha en positiv effekt både for pasient og sykehus. Det viser et kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av Norsk kvalitetsregister Øre-Nese-Hals — Tonsilleregisteret.

​​I prosjektet valgte sju norske sykehusavdelinger en annen metode og teknikk ved operasjon i halsmandlene (tonsillene). Resultatet var en betydelig nedgang i antall reinnleggelser som følge av store blødninger hos pasientene. En avdeling gikk fra 25 prosent reinnleggelser i 2017, til kun fem prosent i 2020. 

​​Fikk forbedringspris

For dette prosjektet fikk Tonsilleregisteret og ØNH-avdelingen ved ST. Olavs hospital nylig Helse Midt-Norge RHF sin forbedringspris på kroner 100 000,-.​

— Vinnerprosjektet er et forbilledlig eksempel på kvalitetsforbedring i praksis. Ut fra kjent kunnskap om risiko og uønsket variasjon har prisvinnerne iverksatt tiltak som har dokumentert effekt på kvalitet og pasientsikkerhet. De har satt seg klare resultatmål før oppstart og oppnådd gode resultater, sier administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, Stig Slørdahl i en video der han avslører vinneren.

Her kan du se YouTube-videoen med utdeling av forbedringsprisen 2021​.

​​—​ Vi som jobber med Tonsilleregisteret ble veldig glad for prisen vi fikk i samarbeid med ØNH-avdelingen ved St. Olavs hospital. Arbeidet som er gjort viser hvordan et kvalitetsregister kan benyttes til forbedring av behandling. Det har vært et tett og godt samarbeid underveis i prosjektet. All ære til de som har gjort jobben i klinikken, sier leder for Tonsilleregisteret, Siri Wennberg.​​​

Høyt antall reinnleggelser på grunn av blødninger 

​De sju sykehusavdelingene deltok i prosjektet fordi de hadde lav måloppnåelse på kvalitetsindikatoren “reinnleggelse på grunn av blødning”. Alt over 10 prosent reinnleggelse regnes som lav måloppnåelse. 

fra Tonsilleregisteret viste i 2017 at det var forholdsvis høyt antall reinnleggelser på norske sykehus på grunn av blødninger etter tonsilleoperasjoner (8 %). Det var dessuten svært stor variasjon mellom sykehusene (0—25 %). ​

Blødninger som oppstår etter en operasjon (postoperative blødninger) er naturlig nok til belastning for pasientene. Det kan føre til at de må legges inn igjen på sykehus, og kanskje også opereres på nytt. Det har også vært tilfeller av dødsfall etter slike operasjoner, selv om det er veldig sjelden. I tillegg er mange reinnleggelser noe som legger ekstra beslag på ressurser i helsetjenesten. Målet er derfor å holde antallet blødninger på et så lavt nivå som mulig. 

​​Gikk fra “varm” til “kald” operasjonsteknikk 

​​Tonsilleoperasjoner regnes som trygge inngrep. Internasjonal forskning viser imidlertid at hvilken operasjonsteknikk kirurgene velger har stor betydning for om det oppstår komplikasjoner eller ikke i etterkant av operasjonen.

Når det gjelder tonsilleoperasjon har endringen fra såkalt “varm” til “kald” teknikk vært viktig. Kald teknikk innebærer at kirurgene benytter kalde instrumenter, for eksempel kniv eller saks. De som opererer med kalde instrumenter, har færre reinnleggelser enn de som opererer med varme instrumenter. Sistnevnte innebærer bruk av instrumenter som er varme, for eksempel diatermisaks, bipolar diatermipinsett og radiobølgekoblasjon. 

Ved de sju sykehusavdelingene gikk kirurgene fra en varm teknikk til en kald teknikk. Ved slutten av prosjektet hadde disse avdelingene i snitt redusert antall reinnleggelser på grunn av blødning fra 14 prosent i 2017, til seks prosent i 2020. En tilsvarende reduksjon har man ikke observert nasjonalt.

​Verdifulle data i Tonsilleregisteret 

​​Tonsilleprosjektet viser at et kvalitetsregister kan benyttes til å identifisere områder med behov for forbedringer. Det kan også benyttes til å evaluere effekten av tiltak. En forutsetning for å lykkes med dette prosjektet har vært det tette samarbeidet mellom registersekretariatet og deltakeravdelingene. 

Et delmål med prosjektet har vært å øke andelen som deltar med data til registeret. Det har de klart. Fra 2017 til 2020 har man økt deltakelsen fra 36 prosent til 81 prosent.

— Våre helsedata er en gullgruve som bør benyttes i langt større grad i alt fra småskala forbedringstiltak, til større forskningsprosjekter. Vi håper midlene kommer godt med i det videre kvalitetsforbedringsarbeidet og til å dele og spre kunnskapen til andre, håper administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Stig Slørdahl. 

FAKTA 

Norsk Kvalitetsregister Øre-Nese-Hals — Tonsilleregisteret er et medisinsk kvalitetsregister for pasienter som får kirurgisk behandling for sykdom og plager relatert til halsmandlene (tonsillene).  

Registeret startet opp i 2017 og har som mål å øke kvaliteten i diagnostikk og behandling av pasienter som tonsilleopereres. Det utføres cirka 10 000 tonsilleoperasjoner i året. 

Registeret er også verdifullt fordi det kan bidra til at helsepersonell får direkte tilbakemelding fra pasientene om komplikasjoner som har oppstått.

Her kan du finne flere resultater fra ​registeret.​